Da eldstedatteren flyttet hjemmefra, var det særlig én ting som overrasket Marianne

– Eldstejenta flyttet ut i 2021, rett før hun fylte 19 år, da hun skulle ta en bachelor ved NTNU i nabokommunen. Det at hun ikke skulle så langt av sted, gjorde det nok litt lettere, men likevel skjedde alt så fort, forteller Marianne Halmstad Andersen (40) fra Raufoss.

Sammen med ektemannen Bjørn Arild (41) har hun fem barn i alderen 5–21 år.

Snart dukket det opp en kjellerleilighet hvor den unge jenta kunne flytte inn omgående. Med gåavstand til skolen, passet det helt perfekt.

Mammaen legger ikke skjul på at hun nok ikke var helt forberedt på denne prosessen, og mange spørsmål dukket opp i hodet hennes: Ville datteren klare seg økonomisk? Hvordan ville det bli for henne å bo uten familien? Ville det føles for stille? Og kanskje viktigst, var hun i det hele tatt klar for dette nå?

– Vi begynte å «donere» bort ting vi ikke trengte eller hadde mye av, slik at hun kunne få det med på flyttelasset. Det ble også noen turer til IKEA for å finne ting som manglet, vi hjalp til med å rydde ned rommet, kjøre flyttelass og komme i gang med det nye «voksenlivet», forteller hun.

Overrasket

Hjemme ble det litt tomt, beskriver Marianne, men med flere barn og tenåringer var det samtidig litt godt å ha en mindre å skulle passe på. Likevel var det rart ikke bare å kunne gå opp trappen til andre etasje for å spørre henne om hjelp til diverse, som å være barnevakt for lillesøster.

– Nå måtte vi plutselig ringe henne for å høre om hun hadde tid og var ledig. Siden hun bodde relativt nærme, så kjente jeg nok ikke på en sorg, men mer at det var både annerledes og rart. Det som overrasket meg mest, var nok at hun i starten så ofte ba seg selv på middag, sier mammaen med et smil.

Bedre forberedt

Nå har de to neste barna i søskenflokken begynt å snakke om utflytting, og foreldrene vet at de brått kan bli to mindre i husstanden innen et halvt års tid, om alt går etter planen de unge har. Denne gangen føler Marianne seg mye mer forberedt, og er takknemlig for at de kan bruke noen måneder på planlegging.

– På et vis tror jeg det vil føles mer naturlig når de neste flytter ut. Det er jo en del av livet at de skal lære seg å stå på egne ben utenfor barndomshjemmet. Det er heller ikke bare-bare å ha flere tenåringer i hus med alle «ups and downs», og å få hele «bøtteballetten» til å fungere, ler 40-åringen.

Med to barn som fremdeles kommer til å bli boende hjemme i flere år til, vet Marianne at hun i dagliglivet vil ha nok å henge fingrene i. At det blir litt mindre klesvask, litt mindre oppvask og litt færre personer å rydde etter, kjennes i grunnen godt.

– På sikt, når alle etter hvert har forlatt redet, så vil forhåpentligvis tiden være inne for at Bjørn Arild og jeg kan oppfylle noen drømmer. Kanskje kjøpe oss en bobil og farte litt rundt? Vi er vant til å ha et fullt hus med mye latter, moro og hverdagslige utfordringer.

Husets konfirmant sa det nylig på denne måten:

«Hvis alle barna deres får to barn hver innen minstejenta skal konfirmeres, så vil hun ha 16 familiemedlemmer i konfirmasjonen sin om ni år bare representert fra søsknene sine.»

– Så kanskje den stille og rolige tilværelsen vi har sett for oss likevel ikke kommer, men blir byttet ut med liv og røre med barnebarn!

Les også: (+) Barnas far har psykiske problemer. Må jeg sende barna til ham på samvær, slik han krever?

Ikke påtrengende

Da datteren flyttet ut, hadde Marianne fremdeles oppført vaktene hennes på jobb i kalenderen sin. Etter hvert innså hun at det nok kunne virke kontrollerende, og hun sluttet å spørre for å få 19-åringen til å kjenne på en større følelse av selvstendighet.

– Vi ble også enige om at vi skulle ringe for å sjekke om det passet før vi stakk innom. Det var viktig for oss ikke å være for påtrengende, men at hun selv i størst mulig grad skulle få ta kontakt når hun ønsket. I starten var det vanskelig å holde avstand, men det ble lettere etter hvert som jeg så at hun klarte seg så bra, sier mammaen ærlig.

Til mammaer som befinner seg i samme situasjon, og kanskje kjenner på en sorg eller usikkerhet, har hun en klar oppfordring: «Go with the flow» – det kommer mest sannsynlig til å gå veldig bra, og de unge har så godt av å lære seg å stå på egne ben.

– Vi skal selvsagt være der for dem som den trygge støtten. Men det kanskje aller viktigste er å la dem få prøve og feile litt for å finne løsninger selv. Vi trenger ikke ile til for å hjelpe med en gang økonomien kjennes litt trang eller edderkoppen er for stor.

– De vil med sikkerhet møte på noen utfordringer, både store og små, men med støtte i ryggen takler de det faktisk bra på egen hånd. Å være mamma på avstand kan være en berg-og-dal-bane av følelser, men vi må våge å gi slipp, sier Marianne.

Les også: (+) Jeg vil bryte med svigerforeldrene mine. Vi orker ikke mer

PS: Etter at denne saken ble trykket har ytterligere to (!) av barna til Marianne og Bjørn-Arild forlatt redet.

– Det ble brått to til som flytta ut i slutten av forrige måned. Tobias fikk fritak fra militæret for og landet jobb. Dermed ble det utflytting raskt på ham. Det samme for Emina som begynner læretid. Begge har flyttet ut med kjærestene sine, forteller Marianne til klikk.no i midten av august.

Råd fra terapeut

Det at barna har flyttet eller er på vei ut av redet, symboliserer et skifte i livet og en fase man legger bak seg. Da er det helt naturlig å kjenne på en sorg, mener Ulrikke Moen. Hun er gestaltterapeut MNGF hos Røaterapeutene.

– Sorg er den tilstanden vi er i når vi opplever tap av ulike slag. Sorgreaksjoner er ulike og inkluderer flere følelser. Noen vil kunne kjenne på tristhet, energiløshet og sinne – mens andre kan kjenne på en lettelse eller oppleve å være ganske uaffekterte.

– Det å stå i noe uvisst, lure på hva som nå vil skje, hvordan familiedynamikken vil bli, parforholdet eller kontakten med det utflyttede barnet, kan være krevende. Kanskje er jeg ikke trengt på samme måte? Det er mange tanker og bekymringer som kan dukke opp, og det er helt naturlig, sier Moen.

Hun tror mange føler at de må finne ut litt av hvem de er, og hvem de fremover ønsker å være, når de ikke lenger er mamma «på fulltid». Man vil oppleve å få en ny rolle i hjemmet, og det kan være både spennende og skummelt på en gang. Noen vil kunne oppleve det som en stor frihetsfølelse eller et større tap.

– Her gjelder det å være bevisst på egne reaksjoner og anerkjenne dem. Ingen følelser er konstante, men vil derimot endre seg over tid. Kanskje trenger du å gi rom til sorgen før du klarer å fokusere på det som kan være positivt med endringen. Hva kan du nå gi rom og plass til når du vil ha mer tid?

Les også: (+) Må jeg invitere pappaens nye kjæreste til familiebursdag for barna?

Vær bevisst

Det vil være nyttig å være bevisst på egne følelser, tanker og reaksjoner både før, underveis og etter endringen, råder gestaltterapeuten. Jo mer bevisste vi er, desto mer ansvar over eget liv kan vi ta i situasjonen.

– Kanskje kan det være lurt å sette seg ned og prøve å bli klar over hvilke forventninger du har til denne endringen i livet. Hvis jeg har en forestilling om at dette kommer til å bli en enkel prosess, mens realiteten er at jeg får mange følelser til det, så kan det fort bli en indre følelsesmessig konflikt som kan oppleves vanskelig, påpeker Moen, og utdyper:

– Gi plass til det som er. Kanskje har du noen du kan snakke med om dette? Kanskje en venn som har gått igjennom det samme og som kan dele noen tanker og erfaringer?

Når det kommer til den «nye» hverdagen og hva denne bør inneholde, er Moen klar i sin tale: Trenger du tid på deg for å lande i den nye tilværelsen og finne ut av dette, så skal du gi deg selv tid. Kjenner du derimot på en energi og et overskudd til å oppleve noe nytt eller gi plass til noe annet i livet ditt, så skal du gjøre det.

– Er det noe du har savnet? En hobby du hadde før som du ikke har hatt plass til? Har du lenge drømt om å skifte jobb? En venn eller venninne du ønsker å få mer kontakt med?

– Nå vil du kanskje gå noen år i møte hvor det vil være mer tid til deg og eventuell partner, før dere igjen inntar nye roller som for eksempel besteforeldre. Snakk med din eventuelle partner om dette, og gled dere over denne fasen i livet, sier Moen.

Råd til foreldre når barna flytter ut:

• Vær bevisst på egne følelser, behov og reaksjoner og ta ansvar for dem.
• Gi plass til de følelsene som dukker opp og stol på prosessen.
• Lag en forventningsavklaring med deg selv. Hva forventer jeg til dette skiftet i livet?
• Fokuser på hva din nye tilværelse kan skape av spennende opplevelser og tid til noe nytt. Nyt denne fasen i livet så godt du kan.
• Vær bevisst på din egen adferd mot barnet ditt og prøv å være oppmerksom på hens reaksjoner når du tar kontakt. Snakk med barnet ditt om dette. Hvor mye kontakt ønsker barnet at dere skal ha? Skal dere ringes eller tekstes hver dag, eller kanskje en dag i uken? Finn en balanse som passer for dere begge.
• Sørg for å ikke anta noe om relasjonen deres dersom den skulle endre seg når dere ikke lenger bor sammen. Spør og sjekk ut antagelsene dine.
• Husk at det er naturlig at barnet løsrives fra deg og at relasjonen deres vil endre seg. Gi plass til denne løsrivelsen. Du kan likevel sørge for en god og kjærlig kontakt ved å være varm og ærlig og ikke et offer.

– Min datters bordplassering gjorde meg ulykkelig

Kan barnefar kreve mer samvær med babyen?