gaver og forventninger:
– Sliter du med å komme på juleønsker, bør det være en ordentlig tankevekker!
– Jeg hører ofte at dagens barn er bortskjemte, men det er egentlig foreldrenes skyld, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Eksperter råder alle til å ta en ordentlig prat før jul.
Bursdager og jul er en tid for gaver og glede, men det som skal bli årets høydepunkt, kan også ende opp i skuffelse og frustrasjon.
Nylig delte en mor sin historie på Kvinneguiden om hvordan hennes datter på ti år hadde ønsket seg telefon til bursdagen, men ble så skuffet da hun «bare» fikk en telefon til 2000 kroner, at hun låste seg inne på rommet resten av dagen. Hun ønsket seg nemlig en iPhone. Aller helst nye iPhone 12, som har en startpris på den nette sum av 10.000 kroner.
«Vi er ingen rik familie. Jeg og mannen er i helt vanlige jobber og har tilsvarende vanlige inntekter. Derfor var det helt uaktuelt for oss å kjøpe en dyr iPhone til mange tusen kroner», skriver moren i innlegget før hun stiller spørsmålet om det er hun eller datteren som er urimelig.
Innlegget fikk stor respons, og dette er nok en situasjon mange foreldre kan kjenne seg igjen i.
– Snakk om hvilke forventninger man har til jula så ingen blir skuffa, oppfordrer forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl til klikk.no.
Hun mener det er viktig å sette seg ned med barna om økonomi og forbruk.
– Listen over alt som skal fikses til jul er lang. Jeg råder folk til å skrive ned alle gjøremål og snakke om den med hele familien. På den måten unngår man stress, misforståelser, skuffelser og på toppen av det hele kan man spare penger. Det kan være alt fra hvem som skal gjøre hva av juleinnkjøp, hvem skriver julekort, skal noen droppes fra gavelisten, hvilke kalender skal barna få, gaveønsker og forventer egentlig barna at julenissen kommer i år eller er de blitt for store?
Hun råder familier til å skrive en gaveliste over hvem som skal få gaver i år, avtale en makspris og ta en god og ærlig prat med barna før jul kan gjøre at man slipper skuffelser på den store kvelden.
– Når det gjelder gaver er det spesielt viktig, fordi barn kan ha urealistiske forventninger til gaver. Det å ønske seg en iPhone til tusenvis av kroner er en forventning som ikke vil bli innfridd. Da bør man forklare at mamma og pappa må jobbe i mange måneder for å få råd til en slik telefon. Det handler om å fortelle om pengenes verdi. Barn vet gjerne ikke hva man betaler i forsikringer, boliglån og strøm hver måned.
Les også: Silje Sandmæls 10 tips for å spare penger på mat
Utfordring for foreldre
Sandmæl får støtte av Mari Rindal Øyen, som er leder for sparing i personmarkedet i Storebrand.
– Urealistiske forventninger til gaver er en utfordring for foreldre uavhengig av økonomi. Prøv å rette fokuset mot noe gøy dere kan gjøre sammen. Test ut ulike pakkeleker eller at alle trekker en «hemmelig nissevenn », der hver i familien gir én gave, i stedet for at alle gir til alle, sier Øien til klikk.no
Storebrand har gjennomført en undersøkelse som viser at foreldre jevnt over har blitt flinkere å snakke med barna om økonomi, men at noen foreldre nesten aldri gjør det.
– Vi ser en markant økning i andelen som snakker ofte med barna om penger og personlig økonomi fra i år til i fjor – fra 29 til 50 prosent. Rundt halvparten tar opp temaet ukentlig. Det er godt å se at flere foreldre nå ser verdien av å lære barna om hverdagsøkonomi, det er noe alle burde prioritere slik at barna etablerer gode sparevaner tidlig. Undersøkelsen vår viser også at det fortsatt er noe å hente: Én av tre foreldre snakker sjelden eller aldri med barna om økonomi, sier Øien.
Sandmæl forteller at barn gjerne vil sammenligne seg med vennene, uten å ta hensyn til familieøkonomien.
– Hvis noen andre i klassen får noe nytt og dyrt, ser man kanskje ikke noen grunn til at ikke de også skal kunne få det samme. Derfor er det ekstra viktig å forklare barna om pengers verdi.
Les også: «Kan ikke vi foreldre bare vedta at hvit t-skjorte er helt greit som luciadrakt?»
– Foreldrene skaper bortskjemte barn
Forbrukerøkonomen tror hun har forklaringen på hvorfor mange foreldre stempler barna sine som bortskjemte.
– Det er ganske urettferdig å kalle et barn bortskjemt når det er faktisk ikke er deres skyld at de blir skuffet over noe vi voksne mener at de bør glede seg over, sier hun, og forklarer:
– En stor glede over ting eller opplevelser oppnår man gjerne etter man har jobbet for det eller ventet lenge. Får man ting rett i fanget betyr det ofte ikke så mye. Forskning viser blant annet at det er lettere å droppe en konsert hvis du har fått billettene gratis enn om du har betalt for de selv.
– I dagens samfunn venter vi sjelden lenge på noe vi har lyst på. Så fort snøen faller kjøper vi nye ski og når snøen smelter kjøper vi ny sykkel, for å sette det på spissen. Mange har god økonomi og ser ikke noe grunn til å vente, mens andre drar kredittkortet. Samfunnet vårt har blitt tatt av en bølge av utålmodighet. Vi har ikke lenger lange introer på verken musikk eller filmer, barna forkorter ord for å få sendt meldinger kjappere, kredittkortet til folk går varmt fordi vi ikke har tålmodighet til å spare.
På grunn av denne utålmodigheten, kan ikke foreldre vente at barn hopper av glede hver gang de får en ny gave, mener Sandmæl.
– Hvis man ikke tar en forventings avklaring, eller barna får ting med en gang de trenger det, eller hvis ikke forklarer hvorfor de ikke kan få et dyrt ønske kan du heller ikke forvente å få barn som hopper av glede når de får en gave. Det er utålmodighetens pris, som vi selv må betale!
Les også: Trodde du hvert barn kostet deg én million?
Tankevekker hvis du opplever dette
- Det første du burde gjøre er å få oversikt over familiens faste trekk i nettbanken. Kutt unødvendige abonnementer, sjekk mulighet for familiepris og rabatt for å samle forsikringer på ett sted. Har du f.eks. flere bok-abonnement? Biblioteket har også mye å by på for både store og små - helt gratis.
- Kutter du matsvinn, kan du kutte matbudsjettet uten å ofre noe! Sett opp ukesmeny hvor en dag er viet restemat og handle inn det du trenger på forhånd. Ta gjerne med deg barnet i planleggingen og lær de hvordan man setter opp et budsjett.
- Kjøper du brukte klær og småbarnsutstyr, gjør du både lommeboken og miljøet en tjeneste. Større barn lærer også noe viktig av dine prioriteringer.
- Ferier er nordmenns nest mest populære sparemål. Få med deg barna på laget! Å ha en ferie å glede seg til kan motivere hele familien til å kutte kostnader. Nå som det er mindre mulighet for å reise, kan du få en Norgesferie med store opplevelser på et lite budsjett når koronarestriksjonene er mindre.
- Bilen er en av de største postene i familieøkonomien. Bilkollektiv eller annen bildeling kan være et alternativ for noen i sentrale strøk. Kommer du deg like lett til barnehagen med elsykkel, kan du spare mye penger.
Kilde: Mari Rindal Øyen, leder for sparing i personmarkedet
Sandmæl mener alle at det bør være en tankevekker dersom man ikke klarer å komme på en liste med ting man ønsker seg til jul.
– Hvis barnet, eller deg som voksen ikke klarer å finne på mye til å skrive på en ønskeliste, så bør det være en ordentlig tankevekker.
Hun råder folk til å holde litt igjen på impuls-innkjøpende gjennom året, og sørge for at man heller kan ønske seg noen av tingene man har lyst på til jul.
– Mitt beste tips er å holde igjen, ikke for fristelsen. Spør deg selv er dette noe som kan vente, hva er verste konsekvens? At barna går på litt kortere ski en periode? Skriv ned egne og andres ønsker gjennom året, ta også gjerne bilder så ønskene ikke misforstås. Og hvis din egen eller andres ønskeliste er tom, gi gjerne en opplevelse eller til et veldedig formål, oppfordrer hun.
Storebrands juleundersøkelse, utført av Norstat, viser at bare to prosent av befolkningen vil bruke mer penger på årets julehandel sammenlignet med i fjor, mens én av fem oppgir at de vil bruke mindre enn fjoråret.
– Lommeboka kan sette begrensninger for julehandelen, men vi kan alltids gi mer av oss selv. Å for eksempel sitte barnevakt eller gi et klippekort på snømåking er gaver som kan glede – bare fantasien setter grenser, sier Øyen i Storebrand.
Sandmæls tips til foreldre før jul
- I stedet for å overraske barna med en julekalender, hør hva de ser for seg. Kanskje er det bare en sjokoladekalender til 10 kr, eller en «gratis» aktivitetskalender. Det vi selv tenker er det beste, er kanskje ikke det barna forventer. Husk at det er foreldre som innfører vaner. Starter du med å gi en pakkekalender 1.des. før barnet i det hele tatt vet hva det er har du innført en vane/tradisjon som senere kan være vanskelig å kutte.
- Avtal en makspris og samle inn gaveønskene slik at du slipper å kjøpe noe som egentlig ikke faller i smak. Sørg for å være ute i god tid slik at du kan benytte deg av salg. Løper du rundt i siste liten blir det både stressende og dyrt.
- Alternativet kan være å ønske seg penger slik at barna kan spare til de dyre ønskene selv, eller at folk spleiser. Men, det må allikevel forklares slik at barnet ikke blir skuffet hvis det kun ligger en julegave under treet.
