Fruktbarheten økte i 2024, men de nybakte mammaene blir stadig eldre

Etter det historiske bunnåret i 2023 sted antallet fødte i Norge i 2024.

Antallet fødte var 54 013 i 2024, opp 2 030 fra året før.

Dermed økte fødselsoverskuddet med 1590 selv om antallet døde økte med 440, skrev Statistisk Sentralbyrå SSB tidligere i år.

I dag 11. mars gikk SSB ut med mer detaljerte tall.

Det samlede fruktbarhetstallet er på 1,44 - altså hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt føder.

Økt, men fortsatt lavt nivå

Dette tallet har sunket dramatisk siden 2009. Det har falt hvert år med unntak av 2021 da det økte til 1,55 barn fra 1,48 i 2020. Bunnåret kom i fjor (2023) da fruktbarhetstallet var nede i 1,40.

Selv om tallet øker med noen desimaler, er det fortsatt på et lavt nivå, understreker SSB.

– Selv om fruktbarheten steg i 2024, er det viktig å understreke at SFT (samlet fruktbarhetstall, journ.anm.) fortsatt er lavt. Et samlet fruktbarhetstall på 1,44 er det tredje laveste som er registrert i Norge, sier Espen Andersen, seniorrådgiver i SSB.

Økt snittalder ved første fødsel

Andersen forteller videre at det særlig er kvinner i 30-34 år som bidro til økningen i fødselstallene. Det kommer også frem at mors snittalder ved første barn fortsetter å øke – fra 30,3 år i 2023 til 30,4 år i 2024.

For fedre var gjennomsnittsalderen uforandret på 32,3 år.

– På tross av at fruktbarheten går opp, fortsetter trenden at kvinner utsetter sin første fødsel, sier Andersen.

Av de 54 013 fødte i 2024 var 27 884 gutter mens 26 129 var jenter.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på sport og friluft

Mest fruktbare i Rogaland

Rogaland var, som i de siste årene, fylket med den høyeste fruktbarheten. Her var SFT 1,63 i 2024.

De siste årene har Oslo vært fylket med lavest fruktbarhet, og det var det i også i 2024, med SFT på 1,31. Fruktbarheten var også lav i Troms, 1,34, skriver SSB.

Hvor mange bor i Norge?

Totalt steg folketallet i Norge med 44 100 personer fra 2024 til 2025. Ved inngangen av 2025 bodde det 5 594300 personer i Norge.

Årsakene til økningen er det nevnte fødselsoverskuddet sammen med en nettoinnvandring 66000 mennesker, en nedgang på 20500 fra året før.

Fødselsoverskuddet forsvinner

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....

SSBs beregninger tyder på at veksten i folketallet vil fortsette til 6 millioner i 2040 og 6,2 millioner i 2100. Veksten i folketallet vil med andre ord gå saktere og saktere de neste tiårene.

Med antatt utvikling i antallet nyfødte og døde vil fødselsoverskuddet bli mindre og mindre fra år 2030 og fra 2045 vil Norge få et fødselsunderskudd, altså at det dør flere mennesker dør enn hvor mange som blir født.

Dette skyldes den mye omtalte eldrebølgen. Det blir mange flere eldre fordi de store etterkrigskullene kommer i en alder hvor det er vanligere å dø.

– Framskrivingene viser at Norge får fødselsunderskudd etter 2045, og at befolkningsveksten da utelukkende drives av innvandring, har demograf i SSB Ane Tømmerås uttalt om saken.

– I 2050 forventes omtrent en av fem nordmenn å være 70 år eller eldre. Befolkningen over 80 år forventer vi at dobler seg innen 2050 og at de utgjør nesten én million innen 2100, sa Tømmerås videre

Navneguide: Se navnetoppen og les mer om ditt navn

Politikerne ønsker flere barn

Dette er en utvikling som skaper bekymring fordi den vil kunne legge et press på den norske velferdsordningen. For eksempel kan det føre til store belastninger for kommuner der det blir en stor ubalanse mellom antallet eldre og pleietrengende og antallet yngre i arbeidsfør alder. En problemstilling blant annet Aftenposten har dykket ned i.

Daværende statsminister Erna Solberg (Høyre) skapte overskrifter da hun oppfordret nordmenn til å få flere barn i sin nyttårstale i 2019.

– Lag flere barn, sa den tidligere statsministeren, og la til:

– Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres.

Hun sa videre at hver nordmann må få litt over to barn i gjennomsnitt for å opprettholde folketallet.

Også de andre partiene på Stortinget er opptatte av problemstillingen. Støre-regjeringen med daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i spissen, oppnevnte i august 2024 et fødselsutvalg som skal finne ut hvorfor nordmenn får færre barn og hva det offentlige kan gjøres for å legge til rette for at foreldre får de barna de ønsker.

Utvalget skal levere en vinteren 2026, med en delleveranse innen april 2025.

Brannfakkel fra erfaren jordmor: – Denne gruppen takler best å bli mor

De mest populære navnene: – Dette er tendensene vi ser

– Jo, det er slitsomt å ha barn. Og godt er det

Fødselslegens hjertesukk: – Hva skal til for at dere vil komme tilbake?