den lille matpakkeguiden
Dette enkle trikset kan gjør at barna spiser hele matpakken
Matpakker trenger ikke være kompliserte. Men ett triks kan gjøre matpakken mer innbydende.
Matpakke! Så enkelt, så vanskelig.
Vi kunne skrevet om de aller flotteste matpakkene, du vet, de som ser ut som et kunstverk og som er kjærlig laget av en superforelder.
Men denne matpakkesaken skal ikke handle om det som er flottest, men heller om det som er enkelt, det som er sunt og trygt, og det som er bærekraftig.
«God nok»-matpakken
Så, hva er det enkleste? Kokk og matfaglig rådgiver i MatPrat, Cecilie Maskekokk, vet råd.
– Det er aldri noe galt med en dobbel skive med brød og godt pålegg. Det er både det enkleste og beste. Noe frukt, grønt, nøtter eller bær er også fint å ha med, sier hun, og fortsetter:
– Smør matpakken om kvelden, og legg den i kjøleskapet. Den har ikke vondt av å ligge der over natta. Da er den kjøleskapskald når du tar den ut, og den holder seg godt utover dagen.
Vi slår gjerne et slag for «god nok»-matpakken. Det viktigste er tross alt at sultne, små mager får i seg god næring i løpet av dagen.
– Ernæringsmessig er det lurt å tenke på totalen, framfor enkeltmatpakker. Du trenger ikke lage den perfekte matpakken ernæringsmessig. Det barnet spiser mest av, er der du bør legge energien. Husk på at hvis du gir brød i matboksen hver dag, vil brødet utgjøre en stor del av barnets kosthold. Sjekk at brødet du gir er næringsrikt, at det er grovt og at det ikke inneholder uønskede tilsetningsstoffer, sier tobarnsmamma og eier av Bare Bra Barnemat, Stine Svarthe, som har en bachelor i ernæring.
Les også (+): Hvordan holder jeg frukten frisk i matpakken?
Triks for matleie barn
Ikke bare skal matpakken være satt sammen på en god måte, men barna skal jo også få lyst til å spise den. Men du trenger ikke å skjære ut stjernefigurer av frukten heller.
– Men så klart, vil du gjøre det, så er det jo ikke noe galt i det. Gjør akkurat som du vil. Noen elsker å lage matpakker, mens andre misliker det. Bare bruk farger! Det er et superenkelt triks for å gjøre matpakken innbydende, og å sette fart på matglede og matlyst. Noen bringebær eller jordbær, en halv banan og et par skiver rød paprika. Vips, så er matpakken forandret fra beige til fargerik, sier Svarthe.
Vi vil jo lage matpakker som barna vil ha, men samtidig er det sjeldent slik at inspirasjonen er på topp en travel tirsdagsmorgen. I slike tider kan det være lurt å ha et par supertriks i ermet, eller rettere sagt: I fryseren.
Mange barn som i disse dager går fra å være barnehagebarn til skolebarn, mister muligheten til å oppbevare matpakken i kjøleskap. Har dette betydning for hva vi kan sende med?
Egentlig ikke. Gitt at maten vi sender med er oppbevart riktig. Man kan eventuelt velge å sende med et kjøleskapselement eller å kjøpe en matboks med et som er innebygd, slik at maten holder seg enda bedre.
Det er heller ikke noe i veien for å bruke middagsrester som kjøtt, ris eller pasta, forutsatt at restene er oppbevart kjølig, og at de er plassert i kjøleskapet innen kort tid etter bruk.
Kilde: Matprat
– Jeg prøver alltid å ha noe på lur i fryseren. Det kan være grove polarbrød, bananlapper, skivet næringsrikt brød, matmuffins eller matvafler. Havregryn med kardemomme, ceylonkanel, rosiner og en flaske melk sender jeg også med på dager hvor jeg ikke har inspirasjon eller tid, sier hun.
Les også (+): Test av yoghurt: To får terningkast seks. Én passer best som dessert
Restemat er perfekt matpakkemat
Et annet lurt tips, er å være kreativ med restemat. «Matredder» Mette Nygård Havre, som står bak boken og folkebevegelsen Spis opp maten, mener restemat er perfekt matpakkemat.
Helt enkelt så kan man jo putte middagsrestene rett i matboksen, gitt at dette er oppbevart riktig i forkant.
Hva med å helle egg over spaghettirestene, fylle det i muffinsformer, og lage spaghettimuffins? Eller hva med å bruke litt slitne grønnsaker i en pai, eller andre passende rester i vafler og lapper?
For ikke å glemme at nesten alle slags rester får plass i en omelett, eller at man får mye godt ut av noen enslige bananer.
– Visste du at vi kaster 140.000 bananer i Norge – hver eneste dag? De single bananene blir ofte liggende uten å bli kjøpt. Så blir de brune og prikkete, og butikken kaster dem. Kjøper vi en singel banan bidrar vi til at banansvinnet går ned. En liten gjerning som kan føre til at dere blir en enda mer bevisste matreddere, sier Havre.
Les også (+): Slik møter du barnets følelser
Matpakkevafler
Kule, grønne vafler – med «skjulte» grønnsaker.
Ingredienser:
2 bananer
100 gram spinat
2 dl væske (melk eller vann)
2 egg
2 dl mel siktet spelt
2 stk. gulrot (revet)
2 ts bakepulversmør til steking
Fremgangsmåte:
Skrell bananene og ha dem i en bolle sammen med spinat, egg og melk. Bruk en stavmikser og mos dette til du har en jevn konsistens. Rør deretter inn mel, raspet gulrot og bakepulver. Stek med litt smør eller annet fett.
Polarbrød med gulrot
Har du gulrot som må brukes? Putt dem i polarbrød – det er både superdigg og supersunt. Ha i fryseren, og ta opp bare akkurat så mange du trenger, så reduserer du matsvinnet.
Ingredienser:
400 g fint mel
400 g sammalt mel
150 g havregryn
3 dl vann
3,5 dl melk
1 ts honning (kan droppes)
1 ts salt
1 dl nøytral olje
En halv pose tørrgjær
Rasp 2–3 store gulrøtter og bland i deigen.
Fremgangsmåte:
La deigen heve i rundt en time. Del deigen i 24 like store emner (rundt 70 gram per emne). Rull ut emnene og prikk overflaten. Legg på bakebrett og la etterheve i 30 min. Stek i ovnen på 225 grader i ca. 12 minutter.
Bananboller
Bollene er perfekt som et lite mellommåltid. Her kan du også «redde» noen godt brune bananer.
Ingredienser:
2–3 brune bananer
2,5 dl havregryn
2 ts kanel
1 dl rosiner
Fremgangsmåte:
Mos de brune bananene med en gaffel, og rør inn havregryn. Tilsett kanel og rosiner. Form deigen som boller. Du får åtte boller av denne porsjonen. Bollene stekes på 200 grader i ca. 15 minutterTips:
Det kan være lurt å doble deigen. Bollene er så gode, og de forsvinner fort. Liker du ikke kanel og rosiner kan du tilsette frukt – gjerne frossen – eller litt mørk sjokolade.
Bananbollene kan fryses.
