motorisk utvikling hos barn
Barnets motoriske utvikling 0-5 år: Ekspertene har et klart råd til foreldre
Du som forelder har et stort ansvar, ifølge ekspertene.
Det finnes utallige «maler» og oversikter som forteller hvordan barn skal utvikle grov-og finmotorikken sin gjennom hvert alderstrinn.
Hva barnet skal eller bør klare, hva man kan forvente av barnet, og hvor raskt denne utviklingen skal skje, er opplysninger som de aller fleste foreldre ønsker å følge nøye med på.
Men, skal vi tro ekspertene, er det noen misforståelser som regjerer her.
For hvis du tror at barnets motoriske utvikling skjer helt naturlig gjennom hvert alderstrinn, skal du vite at dette ikke er den fulle fasiten.
Hvor raskt barnet lærer å gå, hoppe, sykle eller tegne, er nemlig i stor grad avhengig av hva du som forelder tillater barnet å gjøre i hverdagen.
Motorisk utvikling hos barn
Det kan Monika Haga og Cathrine Herneblad-Due fortelle.
Haga er fysioterapeut og jobber nå som professor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. I mange år har hun blant annet forsket på barns motorikk.
Herneblad-Due er kiropraktor ved NEMUS Asker sentrum, og har i tillegg en mastergrad i muskel- og skjeletthelse hos barn.
Hun jobber daglig med å hjelpe og veilede småbarn med deres motoriske utvikling.
De to er skjønt enige om at barns motoriske utvikling er relatert til alder, men ikke avhengig av alder. Mye av ansvaret ligger hos foreldrenes evne til å hjelpe barnet på veien, mener de.
– Mange tenker at motorisk utvikling skjer veldig steg for steg. Men det viktigste er at foreldre stimulerer til denne utviklingen. Det å la dem ligge på magen, være i et miljø som stimulerer og gir næring til utvikling, og hvordan foreldre håndterer barnet slik at det kan bevege seg er viktig, sier Haga mens hun understreker:
– Motorisk utvikling skjer ikke av seg selv.
- I Norge får alle barn mellom 0-5 år tilbud om oppfølging på helsestasjonen av helsesøster og lege ved tidsbestemte intervaller, 14 konsultasjoner i alt.
- Helsesøster observerer barnets motoriske utvikling, og foreldre kan ta opp bekymringer.
- Helsesøster kan henvise videre ved mistanke om sen motorisk utvikling.
- Helsepersonell med videreutdannelse i pediatri vil kunne vurdere barnet utfra den normale forventede utviklingen og oppdage eventuelle utviklingsavvik.
- Dersom barnet henger etter motorisk, kan det ha opphav i muskel- og skjelettsystemet til barnet.
F.eks: redusert bevegelighet i nedre del av korsrygg/ bekken, kan gi problemer med å bruke det ene benet ved krabbing og barnet kan dermed bruke en alternativ teknikk for å komme seg frem; ”rumpeaker”.
En fysioterapeut eller kiropraktor vil kunne hjelpe med å behandle/ trene barnet slik at hun/ han får en optimal måte å bevege seg på.
- Ved mistanke om andre årsaker til motorisk utviklingsavvik, henvises det alltid til barnelege.
Kilde: Cathrine Herneblad-Due
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Stimuli er viktig for motorisk utvikling
Haga forteller at det tidligere var teorier om at utviklingen skjedde av seg selv fordi det handlet mest om modning av nervesystemet.
– Dette er helt klart viktig, men i dag vet man at også trening og stimuli har svært mye å si for utviklingen.
– For at barnet skal få normal utvikling, må det få anledning til å bevege seg og ikke sitte i en stol hele tiden, sier forskeren.
Ifølge Haga gjennomførte forskere et studie på barn i Kina som bodde i et fattig område. De yngste barna lå i en sandsekk fordi man ikke hadde råd til bleier.
Dermed fikk barna svært lite stimuli, noe som resulterte i at disse barna hadde en mye senere motorisk utvikling sammenlignet med de barna som fikk være på gulvet og bevege seg.
Videre forteller Haga at motorisk utvikling hos de minste barna også er viktig for språklig- og sosial utvikling.
– Når barnet behersker nye motoriske ferdigheter som å sitte, stå og gå, utvidere dette barnets muligheter for å oppdage, utforske og interagere med omgivelsene sine på nye måter som igjen bidrar til utvikling på andre domener.
– Når for eksempel barnet starter å gå, kan det forflytte seg til steder lengre unna/eller til andre barn, de får et større synsfelt og de har hendene frie til å ta med seg ting.
– På denne måten vil utvikling av motorikken også bidra til utvikling og erfaring med planlegging, utforskning, læring og problemløsning, forklarer Haga.
Les også (+): Hva er det foreldre gjør som irriterer barnehageansatte mest?
Gi barna bevegelsesfrihet
– Som et generelt råd til alle foreldre, er det viktig at barna får mest mulig bevegelsesfrihet; det betyr å ligge på en matte på gulvet når de er små slik at de kan utfolde seg og utvikle seg, understreker Herneblad-Due.
Det innebærer å begrense tid i vippestol, bilstol, sittende i vogn og tid i lekegrind slik at dette ikke hindrer bevegelsesutvikling, forklarer hun videre.
– Det samme gjelder de eldre barna som må få løpe, kaste, sparke, hoppe, klatre i trær og sykle for å bli gode på dette og dermed også utvikle seg videre motorisk, sier kiropraktoren og fortsetter.
– Selv om modningen av nervesystemet og dermed muskel- og skjelettsystemet går i ulik takt hos alle barn, vil barn ved riktig stimuli over tid oppleve mestring og dermed utvikling innenfor sine egne rammer.
Utvikler seg i sitt tempo
Likevel, selv om trening og stimuli er svært viktig for utviklingen, understreker Herneblad-Due at barnets utvikling er en sammensetning av flere ting.
Blant annet barnets personlighet, arvelige faktorer, eventuell sykdomshistorie, erfaringer, samt ytre faktorer som stimuli fra foreldre og søsken.
– Og siden den motoriske utviklingen er så sammensatt og individuell, er det viktig at foreldre for eksempel ikke skal «lære barnet å gå» før barnet viser initiativ til dette selv. Barnet vil gjøre dette når nervesystemet er klart for det, sier hun.
Herneblad-Due understreker at alle barn utvikler seg i sitt eget tempo.
Haga legger også vekt på at foreldre ikke hele tiden behøver å vise hva ungen skal gjøre, men først og fremst legge til rette for at ungen skal kunne få bevege seg.
– Noen barn er mer skeptisk og redd for å teste ut grenser. Grunnen til dette handler mye om personlighet og interesse. Noen er mer forsiktige av seg, noen er veldig tøffe og frempå.
– Men det viktigste er at alle skal få lov til utfordre seg selv, og noen klarer det bedre i mindre grupper og i roligere omgivelser, sier hun.
Her handler det også om barnets naturlige vilje.
– De vil ta på ting, putte ting i munnen, komme seg frem naturlig og være i bevegelse. Men i stedet for å presse barna, kan vi heller oppmuntre til det, sier forskeren videre.
Haga syns det er viktig for foreldre å vite at det er stor variasjon mellom barn når de begynner å gå.
– Noen har en tyngre kroppsmasse og er ikke fullt så interessert, mens andre er lette i kroppen eller har eldre søsken å henge seg på. Ganske mye kan være normalt, sier Haga.
Les også: Kjefter du uten respons? Her er triksene for å få barnet til å høre etter
Unngå for mye inaktivitet
Det er klart at vi som foreldre ønsker å beskytte barna våre, og vi skal selvsagt passe på at de ikke havner i farlige situasjoner.
Men, det må ikke bli for mye av det gode, mener Haga.
– Det er viktig at barna får utfolde seg og få noen skrubbsår av og til. Faller de og slår seg litt, vil de lære av det. Ungene har godt av å teste ut grenser og lære seg hva som er lurt å gjøre og ikke.
– La dem få klatre i trær, gå på ujevnt underlag, være på lekeplasser og i naturen. Det gir dem mye glede i å bruke kroppen, tipser hun.
Ifølge Haga ser man at stillesittende og inaktiv tid øker i alle aldersgrupper. I tillegg er den spontane leken i gata mindre i dag enn før.
– Mennesker er født til å være i bevegelse, blir det for mye inaktiv tid, vil det få konsekvenser for helsen. Man kan godt være inne i huset med barna etter barnehagen hvis de er slitne, men man trenger ikke å parkere barnet foran skjermen. Man kan fortsatt gjøre ting innendørs, avslutter hun.
Motorisk utvikling 0-5 år:
0-1 år: Mye skjer i den motoriske utviklingen i barnets første leveår.
Barnets første fase i bevegelsesutviklingen begynner på ryggen, så kobles motorikk i armer og ben på, så blir nakken sterkere og barnet klarer å ligge på magen og holde hodet. Derretter ruller barnet fra mage til rygg eller motsatt. Etter hvert kommer de seg fremover med krabbing
1-2 år: Barnet kommer opp i stående og gående, de oppdager området rundt seg og muligheten til å klatre, og får med seg mye i omgivelsene.
De fleste barn går støtt. Basisbevegelsene dannes. De kan plukke opp en leke fra gulvet uten å falle. De kan gå opp en trapp med hjelp, og de klarer etter hvert å løpe.
De vil kunne gripe en blyant med hele hånden og kunne tegne kruseduller på et ark. De behersker «pinsettgrepet» godt. De leker godt med lekene rundt seg; griper, og oppsøker gjenstander av interesse. De kan spise med skje.
2-3 år: Barnet kan gå i trappen alene; først med ett og ett ben, men etter hvert kunne gå ett trappetrinn per ben. Det kan stå på ett ben i noen få sekunder. Det vil også klare å sykle på trehjulsykkel mellom 2 til 3 år.
Det klarer å bygge et tårn med opptil seks klosser og vil kunne skru opp en stor skrukork.
Foreldre må legge til rette for at barnet får prøve mest mulig; kle på seg selv, tid til å gå i trapp, spise selv.
3-4 år: Barnet vil oftest kunne stå på ett ben når det er rundt 3 år i fem sekunder, hoppe med samlede ben, kaste en ball, sparke en ball og kle på seg delvis eller helt.
Barnet klarer å bygge et tårn med opptil ni klosser og kan male med tykke pensler og kunne begynne å klippe med barnesaks.
Det vil skje en forbedring av kvaliteten, det begynner å bruke flere redskap, for eksempel gre seg selv. Men det må få muligheten til dette.
Man kan kanskje se noen forskjeller på gutter og jenter her. Noen er veldig interessert i å sitte i mange timer og perle og pusle. Noen er mer interessert i å klatre ute.
4-5 år: Barnet kan hoppe på ett ben/ hinke/ bruke hoppetau, stå på ett ben med øyne lukket i få sekunder, klatre opp bratte bakker, sykle (ofte uten støttehjul), vil kunne kle på seg selv og kneppe knapper.
Det vil kunne holde en penn med pekefinger og tommel, og klippe med saks. Barnet vil prøve mange nye aktiviteter, ofte med stort hell da de har god kroppskorntoll i fem-årsalderen før en ny vekstfase setter inn fra eks-årsalderen, og kroppen kan etter dette kjennes noe ukoordinert ut i de par neste årene.
Hva har ungen fått lov til? Her er det for eksempel viktig å kaste og sparke ball, og la den ta i mot selv om den ikke er så flink enda.
Kilder: Cathrine Herneblad-Due og Monika Haga
