Søsken som krangler

Slik håndterer dere søsken som krangler

Hvordan håndtere søskenkrangling? Gripe inn skal man bare gjøre unntaksvis, mener ekspertene.

SØSKEN SOM KRANGLER: Er det krangling eller er det lek? Søskenkrangling er helt normalt, og dere skal ikke nødvendigvis gripe inn.
SØSKEN SOM KRANGLER: Er det krangling eller er det lek? Søskenkrangling er helt normalt, og dere skal ikke nødvendigvis gripe inn. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

I barnefamilier oppstår det som regel en helt egen dynamikk mellom søskenene.

Søskenkrangler kan være ekstra vanskelig å takle.

Ifølge førsteamanuensis i psykologi ved NTNU, Øyvind Eikrem, er søskenkrangler noe eget.

– Det er nok mange vesentlige forskjeller på søskenkrangler og vanlige krangler: Søsken er noen av de i verden som står en tettest. Selv om man krangler, er ikke søsken «fiender» i vanlig forstand, sier han.

– Selv om søsken krangler, så er man ofte gode venner på samme tid.

Søsken som krangler

I ferietider er det ofte ekstra ille fordi man er mye med hverandre, og har kanskje litt ulike behov og ønsker.

– Ferien er høysesong for krangling. Selv om jeg sier at det er normalt, er det ikke mindre slitsomt av den grunn, sier professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund til Klikk.no.

For foreldre er det også vanskelig å vite når man skal gripe inn og hvilken side man bør ta. Her er tre spørsmål - med svar fra ekspertene innenfor fagfeltet.

SØSKENKRANGEL: Ferie er høysesong for krangling, forteller Stein Erik Ulvund.
SØSKENKRANGEL: Ferie er høysesong for krangling, forteller Stein Erik Ulvund. Foto: Privat

Les også: Nekter barnet ditt å gjøre som du sier? Prøv dette!

1. Ha gjør man med krangling mellom søsken?

Ifølge parenting.com er det viktig å lytte til barna og la dem uttrykke misnøyen. Har du forskjellsbehandlet barna, må du forklare begrunnelsen.

For selv om lillebror nekter å høre når du forklarer hvorfor storebror får være oppe lenger, er det sunt for ham å høre det.

I barnets øyne har du tatt en feil beslutning og det kan hjelpe å få en forklaring.

Vær også klar på at du ser den andres part: «Jeg behandler dere forskjellig fordi dere trenger forskjellige ting».

Selv om både du og barnet innerst inne vet at du har rett, fortjener også barnet å bli hørt. Men ikke la deg lure, advarer Ulvund:

– Ikke overbeskytt det yngste barnet når det oppstår krangel. Mange sier: «Han er så liten, nå må du være snill med lillebroren din.» Men 2-åringer kan være utspekulerte, og de slipper ofte lettvint unna. Det bør man være forsiktig med, sier han.

Forebyggende tiltak

  • Lær barna respekt for andres eiendom: - Den leken er ikke din. Hvis du vil låne den, må du spørre om det.
  • Ikke tving barn til å være sammen med søsken når de har venner på besøk. Det kan trigge konflikter.

Kilde: Stein Erik Ulvund - professor emeritus ved Universitetet i Oslo,

2. Når skal man gripe inn i søskenkrangler?

For mange er det vanskelig å vite om de skal sette grensen ved skjellsord, dytting, at den ene parten begynner å gråte eller andre ting. Både Ulvund og Eikrem mener man bør unngå å gripe inn.

– Det bør en se an. Det beste er hvis krangelen regulerer seg selv, slik at ting ordner seg, mener Eikrem.

– Men systematisk trakassering eller voldsbruk må ikke aksepteres. Da bør foreldrene tydelig inn med autoriteten.

Ulvund har også lignende råd:

– Det beste er at barna får ordnet opp selv. Unntaket er dersom barna skader eller terroriserer hverandre, sier han, og påpeker at det ofte bare er en tenkepause som skal til.

Les også (+): Barnet vårt er krevende, men pappaen tar ikke noe ansvar. Hva skal jeg gjøre?

3. Skal man ta parti?

Ulvund mener det er viktig å ikke ta parti.

– Hvis du tar parti, heller du bensin på bålet. Vær upartisk og ikke godta den forklaringen den ene gir hvis du ikke har sett hva som har skjedd selv, presiserte han.

Eikrem mener likevel man må involvere seg i enkelte tilfeller.

– En bør ta parti i den grad det er nødvendig. Det kommer mye an på «styrkeforholdet» mellom partene. En niåring som mobber en fireåring skal ikke aksepteres, men to åtteåringer som er forholdsvis like bør en se mer an, mener han, og legger til:

– Videre kommer det an på konteksten, hvordan relasjonen ellers er mellom de to, og hvilken sosial kompetanse de har. Hvis det er snakk om asymmetrisk overgrep og mobbing, da bør ikke foreldrene nøle med å ta parti.

Å «herde» et barn er bare tull i slike situasjoner, mener Eikrem.

– Slike prosesser bør stoppes. Det er behov for en sunn foreldre-autoritet i de fleste hjem, påpeker han.

Målet er ikke null krangling

Eikrem mener også at man ikke bør ha en målsetting om å slette kranglingen totalt.

– Målet er ikke null krangling, men at det ikke tar av og blir sterkt destruktiv. Det er noe annet enn den naturlige kranglingen som finnes i nesten alle relasjoner. Derfor blir det viktig at det skapes et rom for barna hvor de kan lære å være venner og omgås hverandre på et positivt vis, sier han.

– Jeg tror også barn generelt har behov for å oppleve sin familie som rettferdig og rimelig, som forutsigbar, og et sted der handlinger får konsekvenser - på godt og vondt.

Eikrem sier også at søskenkrangling kan påvirke forholdet på lang sikt.

– Ofte setter relasjoner seg, og videreføres i noen grad igjennom livet. Men en skal ikke overvurdere dette. Mennesket har et potensial for endring, og de fleste blir mer modne med årene.

Les også: Her er rådene for en vellykket familieferie

Krangling i ferien

Eikrem råder å legge planer i ferien som er av interesse for barna for å unngå mye konflikt.

– Ferie er ment å være en anledning for trivsel og fellesskap. Hvis en evner å forstå hva barna genuint vil med ferien, hva deres perspektiv på ting er, så ligger nok mye av løsningen for å unngå konflikter der.

– Hvis barna har fokus på ting som skal skje, så blir det mye mindre energi til konflikt. Hvis barna kjeder seg så ligger nok konfliktene på lur. Den som er glad og aktiv, krangler mindre.

Videre råder han å dele opp aktivitetene med barna ved behov.

– Et barn på fem år og et på ti år er ganske forskjellige steder i sin utvikling, og vil være interessert i ganske forskjellige ting. Enkelte familiemedlemmer kan gjøre noen ting på egen hånd også – alle trenger ikke delta i alt.