Robuste barn
– Mange foreldre «duller og daller» for mye med barna sine
Gjennom at foreldre forsøker å fjerne vanskelige følelser og årsaken til dem, utvikles ikke barnets evne til å håndtere og stå i det som er vanskelig.
– Det har vært en endring i barneoppdragelse i forhold til hvordan barnas følelser blir møtt, sier familie- og parterapeut Stine Kase til Klikk.no.
Hun opplever at barn i dag er mer møtt på følelsene sine, enn barn på for eksempel 70-tallet.
– Tidligere skulle man «skjerpe seg» og «gå på rommet og bli snill». Så kom en motreaksjon der man ble mer opptatt av å møte barnas følelser, og der foreligger det mye bra.
Mange går ut og snakker om at vi ikke må «dulle og dalle» for mye. Men det handler ikke om det. Det handler om å hjelpe barnet og gi dem rom til å sortere det den føler, påpeker Kase.
– Det handler ikke om at: «Du datt og slo deg litt, nå fortjener du en kake, så la oss bake». Det kan føre til at barn blir litt mindre robuste i lengden hvis det er den tankegangen man opererer med hver gang noe kjipt skjer.
Robuste barn
For psykologspesialistene Guro Svane og Ingvild Lind ved Samtalen AS handler robusthet om evnen til å håndtere nederlag og frustrasjon, og samtidig inneha en tro på seg selv, på at «Dette klarer jeg».
Det kan også være evnen til å stå i vanskelige situasjoner uten å gi opp, til å tilpasse seg andre uten å miste seg selv eller å tåle eget følelsesliv i hele sin bredde.
– Det handler om å gi barnet utfordringer og støtte som er tilpasset alder og modningsnivå, samt det enkelte barns forutsetninger, sier psykologene.
– For eksempel vil et lite barn trenge mye mer støtte og hjelp enn et eldre og mer modent barn, legger de til.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Forstå egne følelser
Kase forteller at barn sliter med å forstå egne følelser frem til de er syv år gamle. De trenger noen som oversetter følelsene for dem.
– Det å la barna kjenne på følelsene sine, skaper voksne som er i kontakt med følelsene sine. Det handler om å anerkjenne det som skjer, sier Kase.
– Barn utvikler seg i ulikt tempo emosjonelt, og alder er ikke nødvendigvis den beste pekepinn på hva et barn trenger av støtte, sier Svane og Lind.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
– Et barn med ADHD eller angst vil trenge en annen type støtte enn et barn uten slik sårbarhet, legger de til.
Duller med barna
Mange foreldre misforstår tankegangen av å møte barnas følelser, og havner fort i et mønster der de «duller og daller» for mye med barna sine, forteller Kase.
– Jeg tror det er slik samfunnsnormen har blitt. Vi skal være påkoblet barna våre. Foreldre i dag har høye krav til seg selv, og de skal gjerne skjerme barna for smerte. Men vi må oppleve vonde ting. Det er slik vi lærer.
Kase legger frem et eksempel:
Lille Lise kommer hjem trist og frustrert, og forteller at hun har blitt ertet på skolen. Da bør ikke mor si: «Å herlighet, så forferdelig. Stakkars lille deg Lise. Nå må jeg ringe alle foreldre og kalle inn til foreldremøte.»
– Hva lærer lille Lise da? Hun lærer at det er helt krise at slike ting skjer. Jeg sier ikke at foreldre ikke skal samarbeide og kommunisere, men lille Lise kommer til å oppleve dette flere ganger.
– Mammaen bør heller si: «Vet du hva. I morgen prøver du å stå opp for deg selv, så ser vi hvordan det går.»
Barnets selvstendighet
– En kan tenke på det som at vi foreldre skal være barnets stillas, vi skal støtte oppunder barnets egen evne til å regulere seg, uten å løse enhver situasjon for dem, sier Svane og Lind.
– Dette vil på sikt øke barnets selvstendighet og evne til å håndtere situasjoner som oppstår på godt og vondt, sier de.
Psykologspesialistene forteller videre at barn i dag er mer vant til at foreldre er på tilbudssiden, at hverdagen og livet innrettes etter deres behov. Dette er på godt og vondt.
– På den ene siden er dagens barn mer i kontakt med egne følelser, de føler seg forstått og sett i den voksnes øyne. Samtidig ser vi en tendens til at en del foreldre blir opptatt av å skjerme barnet sitt fra alt som er vondt og vanskelig, sier psykologene.
Gjennom at foreldre forsøker å fjerne vanskelige følelser og årsaken til dem, utvikles ikke barnets evne til å håndtere og stå i det som er vanskelig, de erfarer ikke at dette er en naturlig del av livet og noe de kan tåle.
– Ute i livet vil en både som barn og voksent møte en verden som ikke alltid er på lag og vi som foreldre må øve på å tåle barnets smerte, være der med dem og for dem, men ikke forsøke å fjerne den vonde følelsen, avlede eller løse situasjonen, sier Svane og Lind.
Les også (+): – Jeg har fått høre at barnet mitt styrer meg for mye. Bør jeg sette tydelige grenser?
Øke barnas robusthet
Det viktigste foreldre kan gjøre for å skape robuste barn er å bygge god selvfølelse gjennom gyldiggjøring av følelser og skape trygge bånd til sine barn der de føler seg akseptert for den de er, med hele seg.
– Samtidig er det avgjørende å la barn også få oppleve vanskelige følelser, stå i det sammen med barnet uten å forsøke å ordne opp for dem umiddelbart. Heller ikke trekke seg i en grense som er satt, fordi det vekker sterke reaksjoner, sier psykologene.
Avslutningsvis refererer Svane og Lind til den danske professoren Per Schultz Jørgensen som har fire kloke tips til hvordan øke barns robusthet:
Fastholde normer og rammer for barna: som å si at «her i huset hjelper alle til med å ta av bordet», eller «hos oss er innetiden kl. 21».
Involvere barna: Gi dem eierskap til rammene ved at de blir involvert og er med på å ta avgjørelser, slik at de også blir forpliktet til det de gjør.
Ha fokus på prosessen mer enn resultat eller prestasjon. I stedet for å si så flink du er, så si heller «hva synes du om det? Hvordan gikk det? Fortell meg om tegningen din? Hvor fikk du ideen fra?»
Nærvær: Speil barnets følelser og vær i følelsen sammen med dem. I stedet for å kommandere barnet til å legge seg når det ikke vil, så si heller: «Du er trøtt, men har det så gøy. Nå hjelper jeg deg av med klærne, så kan du legge deg.»
Eller; «Nå begynner du å rydde, så kommer jeg inn om tre minutter og ser hvordan det går». Gå over broen til barnas følelser, men hold fast ved rammene.
Denne saken ble første gang publisert 13/12 2023.
