Beboere i baken

En venninne av meg fortalte for lenge siden at de en gang på barneskolen hadde begynt å snakke om barnemark i friminuttet. De eldste barna fortalte at marken kom ut av rumpa mens barna sov for å trekke pusten og slappe av litt. Det var da den kunne fanges. Pappa måtte stå klar med tanga og trekke den før den smatt inn i rumpa igjen.

Naturligvis sov hun ikke den natten, og naturligvis syntes hun at hun kjente at det kanskje var en mark i rumpa i flere dager etterpå.

Bor i baken

Heldigvis er ikke virkeligheten så skremmende, på langt nær. Men det er faktisk ikke helt på jordet heller. Vi kommer tilbake til det.

La oss begynne med navnet, for som ellers i medisinen kan navnet fortelle oss mye. Marken heter
Enterobius Vermicularis. Entero betyr tarm og bios betyr å leve. Vermicularis betyr bare liten mark. Altså en liten mark som lever i tarmen, og det stemmer på en prikk.

Denne typen infeksjoner er vanligst hos barn mellom fem og ti år. Den er uvanlig for dem under to, og mennesket er den eneste naturlige verten. Den er altså nødt til å leve i tarmen til mennesker, denne marken. Tenk deg det …

Les også: Slik blir du kvitt barnemarken

Liten gutt, stor jente

Syklusen starter ved at pasienten får i seg et egg, og det kan skje på mange måter. Det kan være et egg i maten, eller vannet, men også egg som ligger i teltbunnen eller i sengen. Hvis man er riktig uheldig, kan pasienten faktisk også inhalere et egg og så svelge det på den måten.

I alle høve kommer egget videre til neste stasjon, og det er tynntarmen. Her klekkes egget og blir enten jente eller gutt. Det er jenta som er størst. Hun er omtrent dobbelt så stor som gutten. Men gutten trengs, han også, for selv om han er liten, skal de jo lage nye mark. Det gjør de ved å vandre videre sammen nedover i tynntarmen til de kommer til tykktarmen. Her skjer formeringen, og etter jobben er gjort, dør gutten, mens jenta gjør seg klar til å legge nye egg.

Mor mark

På dette tidspunktet har det gått en måned fra
pasienten fikk i seg eggene til markemor legger neste generasjons egg i pasientens tykktarm. Alle i pasientens familie har for lengst glemt teltturen, eller at de spiste litt dårlig stekt kjøtt på den grillturen, men mor mark har ikke glemt det. Hun er nå i full gang med å legge egg. De skal hun legge i friluft, og for å gjøre nettopp det kryper hun ut av rumpa, om natten, akkurat som myten sier, og legger eggene sine rundt endetarmen. Det gir en veldig sterk kløe, så alle barn som klør seg mye i rumpa, skal man følge litt med på. Kanskje ta til legen.

Eggene legger seg altså på utsiden av
tarmen, rett utenfor anus, og de legges om natta.

Herfra kan det gå i to retninger. Enten kan barnet infisere seg selv ved å klø seg i rumpa og få egg på hendene. Ofte gjør de det om morgenen, og herfra er veien kort til frokostbordet, og ja, du skjønner tegningen. På den måten infiserer barnet seg selv og sirkelen starter på nytt.

Det andre alternativet er at egget klekker, og marken kryper korteste vei inn i tarmen igjen, altså inn i rumpa. I alle høve forstår du sikkert at denne marken er lagd for å leve i menneskekropper, og er ganske flink til å gjøre nettopp det.

Les også: Hvem vinner det stressende og helsefarlige spillet «Tidsklemma»?

Still diagnosen med egen spatel

Så tenker kanskje du at hvis man mistenker barnemark, må du ta med barnet til legen og gjøre noen fancy tester der. Men nei da. Det er bitterlig feil. Alt du trenger, er en ispinne og en tapebit.

Vi husker jo at mor mark legger eggene om natten, og at hun legger dem rett på utsiden av anus. Ergo er morgenen det beste tidspunktet. Før pasienten går på toalettet eller i dusjen må du benytte anledningen. Se først opp i rumpa. Hvis du ser marken eller eggene, er diagnosen ganske så sikker. Dernest kan du ta litt vanlig blank tape og sette den på en spatel med limsiden ut. Ofte vil en ispinne fungere bra som spatel, men valget er fritt. Poenget er at limet på tapen må få klistret seg til huden utenfor endetarmsåpningen. Eggene fester seg lett til tapen.

Som oftest gir vi råd om å gjøre dette tre morgener på rad.

Så tar du tapene til legen, og hun kan se på det i mikroskopet sitt. Ser hun eggene på tapen, er saken klar. Da må legen administrere behandling, og det i to omganger. Først for å ta livet av marken som allerede lever godt der inne i tarmen, og i andre omgang for å drepe dem som for tiden er egg, men som blir mark om et par uker.

Ikke så rent sjeldent må flere i familien behandles, for det er kanskje ikke bare junior som satt ved det frokostbordet vi snakket om …

Les også: Flere får skabb - dette er symptomene

Klør det litt i rumpa nå?

Hvis du er typen til det, er det kanskje ikke så usannsynlig at du kjenner på symptomer nå. Mange synes dette er ganske vederstyggelig, og det er ikke vanskelig å forstå. De gode nyhetene er at dette er ganske ufarlige greier, om enn plagsomt. Dessuten er vi ikke særlig plaget av infeksjoner med slike parasitter her i det kalde nord. Det er stort sett bare denne ene. Og så var det noe med myten da. Den stemmer jo lite grann, men som myter flest er den veldig overdrevet.

Far behøver ikke å stå med tangen i hånda og vente hele natten.

Heldigvis.

Småbarnsforeldre sover lite nok som det er allerede.

Sønnen min ville ikke være pappa, så jeg stilte opp. Det fikk uante konsekvenser

– Når vi tenker over det, blir jo vi foreldre ganske sinte når noen andre oppfører seg slik mot oss