Feber, utslett, og allergener
Dette bør du som småbarnsforelder vite
Foreldre vil oppleve mange problemstillinger, men hvordan skal vi håndtere dem? Legene har svart på de «typiske» spørsmålene foreldre lurer på, «tabbene» foreldre gjør, og hvilke tegn vi absolutt ikke skal overse.
«Æææ nei, ikke gjør sånn».
*Barnegråt*
«Er du for varm? Har du feber?
«Har du vondt. Hva er GALT NÅ?»
«Er dette utslettet farlig?!»
«RING LEKEVAKTEN!»
De fleste av oss har kjent på det. Den sterke ulmende klumpen i magen full av bekymringer for barnet vårt. Den lille kroppen som er så skjør, som vi gjerne vil pakke inn i fullt beskyttelsesutstyr for å sikre at den ikke blir skadet.
Jeg husker da jeg var gravid, og gynekologen min sa: «Husk at de fleste presser ut babyen sin gjennom det lille hullet som minner om en majonestube. Tåler de det, tåler de en del.»
Likevel opplevde jeg å slå full alarm når sønnen min på tre måneder dunket hodet i dørkarmen, eller feberen nærmet seg 38 grader.
Google ble min bestevenn, hvor jeg stilte spørsmål som «Hvor farlig er det at babyen dunker hodet i kragebeinet?».
Jeg skal ikke legge skjul på at det ble litt i overkant mange telefonsamtaler til legevakten som viste seg å ikke være nødvendig. Og det blir ikke lettere med årene.
Den bekymringen er stort sett med oss hele livet. Jeg kan vel ikke være den eneste som er litt i overkant panisk og overbeskyttende?
Allmennlege Lars Sylta (34) og legestudent og ambulansearbeider Malene Halland (31), har skrevet boken Småbarnsforeldre som skal hjelpe foreldre med slike spørsmål.
Vi i foreldre & barn har tatt en prat med dem, og de har svart på de «typiske» spørsmålene foreldre lurer på, «tabbene» foreldre gjør, og hvilke tegn vi absolutt ikke skal overse.
Spedbarn tåler nok mer enn du tror
Så, hvor mye tåler et spedbarn egentlig?
– På noen måter tåler spedbarn nokså mye. Lette dunk som beskrevet ovenfor, tåler spedbarn som oftest godt. Hvis du tenker på påkjenningene barnet går gjennom når det blir født, med trykk og press gjennom fødselsveien, samt drag for å komme ut, er de nokså sterke, informerer legene.
Selv om vi får høre at babyen tåler mye, klarer vi ikke la være å bekymre oss. Gjør det oss til overbeskyttende foreldre?
– Det er normalt å bekymre seg som forelder, og til en viss grad er denne bekymringen veldig bra da det gir et beskyttelsesinstinkt som gjør at vi voksne setter i verk tiltak for å forebygge skader og uhell. Samtidig er det viktig å finne en balanse mellom bekymringer og det å la barnet utfolde seg, betrygger legene og fortsetter:
– Et viktig moment for dette handler om å akseptere det man ikke har kontroll over. Forsøk heller å legge energien i det du kan gjøre noe med, som å bruke bilsete, sette opp grind foran trappen og gi omsorg, og minn deg selv på at du ikke kan styre utfallet i enhver situasjon.
– Du gjør ditt beste, og det er mer enn bra nok. Uhell vil skje de aller, aller fleste barn. Heldigvis går det som oftest helt fint, legger de til.
Foreldre vil oppleve mange problemstillinger, men hvordan skal vi håndtere dem? Vi har samlet noen vanlige spørsmål som de fleste foreldre kan kjenne seg igjen i.
Les også: Når bør jeg få barn?
Baby gråter og gråter. Hva gjør jeg?
En baby har mange behov, og deres eneste måte å uttrykke disse behovene på er gjennom gråt og kroppsspråk. Ofte trenger du ikke å bekymre deg, men her gir legene pekepinn for når det er grunn til å tenne varsellyset.
Gråt kan komme av mange ulike grunner, og som oftest er det ikke noe farlig bak gråten.
– Det kan blant annet være behov for nærhet, mat, bleie som må skiftes, reaksjon på noe nytt eller uvant, overtrøtthet, temperament eller behov for å bli kommunisert med, sier legene og fortsetter:
– Dersom det har skjedd noe med barnet den dagen, for eksempel et fall, eller barnet virker til å ha ubehag i magen eller andre steder, kan gråt tyde på smerter. Dersom barnet ikke lar seg roe ned etter en skade, eller barnet gråter utrøstelig og skriker mer til når du trykker det foran øregangen eller på magen, vil det være lurt å ta kontakt med lege.
I disse tilfellene bør du alltid søke lege ved feber hos barnet:
- Barn under tre måneder – de er mer utsatt for alvorlige infeksjoner dersom de først blir smittet.
- Redusert allmenntilstand (se egen liste).
- Barnet dier/drikker lite eller har lite vannlating.
- Utslett som ikke lar seg avbleke.
- Anstrengt eller rask pust.
- Høy feber som ikke har effekt av febernedsettende.
- Feber over 39 grader hos barn fra 3-6 måneder, og feber over 40,5 grader hos større barn.
Om du som forelder er urolig eller bekymret, skal du også alltid ha lav terskel for å ta kontakt med helsevesenet. Av og til kan en telefonsamtale hjelpe med å utelukke at det er noe farlig og gi gode råd, informerer legene om.
Legenes beste råd for å forsøke å roe ned barnet ved gråt er å gi barnet nærhet, tilby mat, sjekke behov for å bytte bleie, sjekke om klær strammer eller gir ubehag, sjekke barnets kroppstemperatur, synge en sang, gå en tur med vogn eller ta en biltur.
Noen babyer liker også godt å bli svøpet inn i et teppe- etter å ha ligget trangt og varmt i mange måneder kan dette gi en trygghetsfølelse som ligner på den i magen.
– Det hender likevel at selv om du forsøker det du kan, fortsetter barnet å skrike. Det kan være ulike grunner til det, fra magevondt til temperament. Husk at det ikke er noe du gjøre feil i slike tilfeller, mye er rett og slett utenfor ens egen kontroll, informerer legene.
Hva gjør jeg når barnet har feber?
Det er ingen grunn til å slå full alarm dersom barnet ditt har feber. Feber i seg selv trenger ikke å være farlig.
Legene poengterer at det faktisk kan ligge noe positivt i å være syk.
– Faktisk er feber et viktig ledd i kroppens forsvar mot infeksjoner. Det viktigste å vurdere når barnet har feber, er allmenntilstanden. Den sier mye mer om barnets tilstand enn graden av feber. Dersom barnets allmenntilstand er bra og barnet har effekt av eventuell paracet, trenger du ofte ikke å ta kontakt med lege.
Men når bør du gi barnet febernedsettende?
– Bruk av febernedsettende handler generelt om hvordan barnet føler seg og har det. Dersom barnet drikker godt, spiser, leker, ikke virker plaget eller slapp, samtidig som det har en kroppstemperatur på under 40 grader, er det i utgangspunktet ikke nødvendig med febernedsettende, sier legene.
– Imidlertid vil de fleste barn bli slapp med økende feber og det vil være hensiktsmessig å gi febernedsettende for at barnet skal ha det bedre samt få i seg væske, legger de til.
Noe legene ofte opplever på legevakt, er at foreldre kommer inn med febersykt barn som har blitt bedre under turen inn eller etter å ha fått paracetamol på legevakten.
– Det kan derfor være lurt å forsøke å gi barnet febernedsettende, og gjerne litt frisk luft først, for å se om formen blir bedre. Husk også at du kan få gode råd og veiledning ved å ringe legevakten før du reiser inn, legger de til.
Husk: Når du skal gi barnet febernedsettende er det mest presise å gi ut fra barnets vekt fremfor alder. Dersom dosering blir gitt ut fra alder, kan det i noen tilfeller føre til at dosen er for lav og barnet ikke får effekt av febernedsettende eller smertestillende, minner legene om.
På spørsmålet om hvilken retning stikkpillen skal inn:
– Begge ender på stikkpillen kan føres inn først, med mindre det er gitt konkret anvisning i pakningsvedlegget. Dersom du velger å føre spiss ende inn først, kan det være lurt å klemme rumpeballene til barnet lett sammen etter innføring for å motvirke at stikkpillen sklir ut igjen, informerer legene.
Les også (+): Hva gjør jeg for å få barnet mitt til å sovne om kvelden?
Hvordan vurderer jeg pusten til barnet?
Du har kanskje hørt det før. «Sjekk pusten til baby for å se om de er dårlige, eller puster tungt», men hvordan gjør du det på en riktig måte?
1) Nesevingespill, det vil si at neseborene beveger på seg når barnet puster. Det kan være tegn på besværet pust hos barnet.
2) Inndragninger, det vil si at huden trekkes inn mellom ribbein på brystkassen og/eller halsområdet når barnet puster.
3) Dersom barnet puster raskere enn vanlig kan det være tegn på at barnet har utfordringer med pusten. For rask pust hos barn vil si:
● Nyfødt som puster mer enn 60 ganger i minuttet => søk lege
● Barn 0-1 år som puster med enn 50 ganger i minuttet => søk lege
● Barn 1-5 år som puster mer enn 40 ganger i minuttet => søk lege
● Barn over 6 år som puster mer enn 30 ganger i minuttet => søk lege
4) Hvesing eller gryntende lyd når barnet puster ut.
5) Barnet lager høy lyd når det puster inn.
Dersom barnet har ett eller flere av disse tegnene tyder det på at barnet har tungt for å puste eller utfordringer med pusten sin, og du bør kontakte lege.
Les også: Den dårlige samvittigheten tok nesten knekken på meg
Hvordan vet jeg at utslettet bør undersøkes av lege?
Utslett hos barn er svært vanlig, og de aller fleste utslett er ufarlig. Noen av de vanligste utslettene hos spedbarn er hormonutslett, bleieutslett, elveblest, varmeutslett, atopisk eksem og en såkalt histamin-reaksjon
– Sistnevnte er en lett reaksjon fra immunforsvaret som arter seg som lokal irritasjon i huden rundt munnen til barnet. Reaksjonen oppstår som følge av histamin, som er en betennelsesmediator som finnes i en del matvarer. Dette er en ufarlig reaksjon som vanligvis vil avta med alderen.
Også ved utslett er noe av det viktigste å vurdere allmenntilstanden til barnet og hvordan atferden er.
– Dersom barnet har normal allmenntilstand, gir god kontakt, dier/spiser og drikker som normalt og ikke virker særlig plaget, er det vanligvis et helt uskyldig utslett som vil gå over av seg selv, sier legene.
Utslett som alltid skal tas på alvor, er utslett som ikke lar seg avbleke.
– Det vil si at dersom du trykker et glass over huden og ser på utslettet gjennom glasset, så skal utslettet avblekes/svinne hen. Dersom du fortsatt ser utslettet tydelig gjennom glasset, bør du ta kontakt med lege.
– Ved elveblest vil det også alltid være lurt å ta kontakt med lege, spesielt første gang, for å utelukke at det er en allergisk reaksjon. Atopisk eksem bør også tas opp med lege for gode råd og eventuell behandling.
– Stadig tilbakevendende utslett bør føres i dagbok, sammen med barnets atferd og hva det eventuelt har spist for å så ta det opp med fastlege for å kartlegge hva som kan være årsaken.
I de fleste tilfeller trengs det ingen behandling ved utslett.
Ved bleieutslett er det imidlertid viktig å gjøre tiltak for å forsøke å forebygge, blant annet ved å skifte bleie hyppig og skånsomt vaske godt bort avføring og urin, påpeker legene.
Les også (+): Er det greit å glede seg til livet etter barselpermisjonen?
Når kan allergener introduseres til barn?
Du har kanskje tenkt at du skal vente med å introdusere allergener for barnet? Tvert imot. Legene anbefaler å introdusere det tidlig for barnet.
Når legene snakker om allergener, mener de matvarer som kan gi barnet en allergisk reaksjon, slik som egg, peanøtter, nøtter, fisk, hvete, soya og melk.
– Tidligere trodde man at å eksponere barnet for allergener tidlig kunne øke risikoen for at barnet utviklet allergi mot det. De siste tiårene er det imidlertid kommet flere studier som viser at tidlig introduksjon av allergener heller kan virke forebyggende, og spesielt gjelder dette barn som har økt allergirisiko, sier legene.
– Det vil derfor være lurt å introdusere barnet for allergener fra 6 måneders alder, og gjerne tidligere. Flere studier viser at å gi barnet smaksprøve av allergenet allerede fra 4 måneders alder vil være det beste. Dette er imidlertid best studert med hensyn til egg og peanøtt, legger de til.
Måten du kan gi smaksprøve på er ved å smøre litt peanøttsmør på egen finger, eller gni litt eggerøre mellom fingrene og la barnet sleike/suge på dem.
Foreldre som har barn med høy risiko for allergiutvikling, bør alltid prate med fastlege først. Dette gjelder barn med alvorlig atopisk eksem og barn som allerede har en annen matvareallergi, understreker legene.
