Covid-19 hos nyfødt
Hermine ble koronasmittet i mammas mage. Etter fødselen gikk det fryktelig galt
Alt virket normalt med den lille jenta etter fødselen, bortsett fra en liten forkjølelse. Men da helsesykepleieren kom på hjemmebesøk, ble det slått full alarm.
– Jeg opplevde egentlig hele svangerskapet som veldig krevende og skummelt. Fra uke seks kastet jeg masse opp, og i tillegg kjente jeg lite liv i magen gjennom graviditeten, og det gjorde meg naturligvis både redd og bekymret. Ofte var jeg innom jordmor opptil tre ganger i uken for å forsikre meg om at alt sto bra til med babyen, forteller Liss Sørli (22).
Hun bor i Ålesund sammen med datteren Hermine (5 mnd.).
En dag i slutten av november går vannet, i svangerskapsuke 37, og Liss legges inn på sykehuset. De siste dagene har hun kjent seg litt småforkjølet, så sykepleier ber henne om å ta en koronatest for å være på den sikre siden da fødsel er nært forestående.
– Etter to timer fikk jeg vite at testen var positiv, og at jeg derfor måtte legges i isolasjon. Jeg ble i grunnen ikke særlig bekymret av den beskjeden. Jeg hadde aldri hørt om at en baby kunne bli alvorlig syk av korona, og tenkte at alt kom til å gå helt bra.
– Det tøffeste var å få beskjeden om at jeg måtte føde alene siden jeg hadde korona. Det gjorde meg engstelig, men ikke minst kjente jeg på en tristhet over at Alex, pappaen til jenta mi, nå måtte gå glipp av denne opplevelsen som han hadde gledet seg så til. Han var på det tidspunktet selv smittet, så det var litt vanskelig for oss å forstå hvorfor han da ikke kunne være til stede.
Så, to dager etter Liss blir lagt inn, kommer lille Hermine til verden etter det mammaen beskriver som en tung og krevende fødsel med intense smerter. Gleden er ubeskrivelig da datteren legges på brystet hennes, men overskygges snart av usikkerhet og redsel.
– Etter å ha undersøkt Hermine, oppdaget jordmor at hun hadde en kroppstemperatur på 38 grader. Videre tester viste at hun hadde korona, og legene mente hun var blitt smittet i magen min. Jeg følte på det tidspunktet at vi fikk veldig lite info, og fire dager senere reiste vi hjem med beskjed om å gi jenta vår Paracet ved feber, sier mammaen.
Les også: Hvorfor er det noen som ikke blir smittet av korona?
Hjertet slutter å slå
Den første tiden hjemme beskriver mammaen som både hektisk og nydelig. De koser seg med å være en liten familie, og hun nyter dagene sammen med den lille datteren. Tenker at hun er utrolig heldig.
Liss legger merke til at Hermine er litt forkjølet, men siden hun ikke virker å være plaget av det, slår hun seg til ro med at det snart vil gå over.
– Plutselig en natt, da Hermine var 13 dager gammel, merket jeg at hun begynte å puste tyngre og hadde tydelige inndragninger i brystet. Jeg tok det opp med helsesykepleier da hun kom på hjemmebesøk dagen etter, og etter en telefon til barneavdelingen ved sykehuset, fikk vi beskjed om å komme dit med det samme, forteller Liss.
Snart viser det seg at Hermine har fått alvorlige bivirkninger av korona: Lungene har luft på utsiden, og ikke inni. Et dren, som er et rør, føres inn i området der luften ikke skal være slik at den suges ut.
Det viser seg også at luft rundt hjertet gjør at det ikke slår som det skal.
– Det ble bestemt at Hermine måtte legges i respirator på grunn av overflytting til Oslo Universitetssykehus, men under denne intubasjonen gikk det fryktelig galt. Lungene hennes kollapset, og hjertet hennes sluttet å slå.
– Ingen vet hvor lenge hun hadde hjertestans, men legene jobbet med henne i 40 minutter før de så noe tegn til at hjertet startet å slå igjen, sier Liss stille.
Fire måneder senere var den lille familien fremdeles innlagt på sykehuset hvor Hermine hele denne perioden fikk behandling etter det hun har vært i gjennom.
Etter hvert stabiliserte tilstanden til den lille jenta seg, og i midten av april fikk Hermine endelig reise hjem igjen.
– Jeg merker at jeg sliter med en enorm skyldfølelse, og bebreider meg selv med at jeg ikke var enda mer forsiktig med tanke på å unngå å bli koronasmittet under graviditeten. Disse månedene har utvilsomt vært tunge, men samtidig har det vært helt fantastisk å se den store fremgangen Hermine har vist.
Fremdeles kan ikke legene si noe om hvilke senskader datteren kan komme til å få, eller om hun i det hele tatt får noen. Foreldrene er ekstremt takknemlige for oppfølgingen og støtten de har fått på sykehuset i Ålesund, og forteller at leger og sykepleiere nesten har blitt som en familie.
– Vi har blitt så utrolig godt ivaretatt hele veien, og det har betydd alt. Sykdomsperioden og månedene på sykehuset gjør at hun i dag ligger litt etter sine jevnaldrende, men hun følger sin egen utvikling. Vi koser oss sammen, og Hermine er fornøyd og glad. Det er det aller viktigste nå, sier Liss.
Les også: D-vitaminnivået ditt kan avgjøre hvor syk du blir av covid-19
Skjer ytterst sjelden
Ola Didrik Saugstad er barnelege, forsker ved Oslo Universitetssykehus, professor i nyfødtmedisin ved Northwestern University i Chicago, professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo, har publisert to oversiktsartikler internasjonalt om Covid-19 hos nyfødte og holdt flere foredrag om temaet på internasjonale kongresser under pandemien.
Han forteller at covid-19-smitte fra mor til barn hovedsakelig skjer etter fødselen, og da eksempelvis ved dråpesmitte.
– Det er ytterst sjelden at barnet smittes før det fødes, selv om mor tester positivt. I en studie fra USA testet 1,1 prosent av de nyfødte positivt der mor hadde sykdommen, og i en annen tilsvarende studie var tallet 2,2 prosent, så det er altså sjeldent.
Dersom mor er positiv, og spesielt om hun har symptomer, er det ifølge barnelegen mer alvorlig for fosteret hvis dette skjer under 14 dager før babyen kommer til verden.
– I disse tilfellene dobles omtrent innleggelse ved nyfødtintensiv avdeling. En undersøkelse gjort i Sverige viste at flere barn ble født for tidlig hvis mor testet positivt, og at dødeligheten også økte lett, sier Saugstad.
– Selv om mor er smittet, anbefaler WHO, og etter hvert også den amerikanske barnelegeforening, at mor og barn er i samme rom, og at de ikke skal bli adskilt. Det ser ikke ut til at amming og hud mot hud-kontakt øker risikoen for smitte, men i USA anbefales det likevel at mor bruker munnbind, legger han til.
Babyer som er smittet vil svært ofte være uten symptomer, så de fleste nyfødte får en mild sykdom, om de i det hele tatt får noe. Symptomer som kan oppstå er likevel hovedsakelig pusteproblemer og mage-tarm-problemer.
– Selv om de fleste nyfødte får covid-19 mildt, må man være forberedt på alvorlig sykdom. Dette har blitt beskrevet både i USA og Europa. Da Delta-varianten spredte seg, så man flere dramatisk syke nyfødte som var smittet med denne, og da spesielt i India. Heldigvis har vi unngått å få mange så syke i vår del av verden.
– Ved covid-19-sykdom hos nyfødte finnes det ingen spesifikk behandling, og vi vet heller ikke så mye om eventuelle senskader hos nyfødte. Erfaringene så langt viser at det i tilfellet er svært sjelden, sier Saugstad.
