vANNKOPPER

De sikreste tegnene på at barnet ditt har vannkopper

Barna er smittsomme tidligere enn du tror, også før utslettene dukker opp.

VANNKOPPER: Slik kan viruset se ut på barn. Forløpet merkes først som røde prikker, utvikler seg til større blemmer, og når blemmene sprekker, dannes skorper.
VANNKOPPER: Slik kan viruset se ut på barn. Forløpet merkes først som røde prikker, utvikler seg til større blemmer, og når blemmene sprekker, dannes skorper. Foto: Colourbox.
Først publisert Sist oppdatert

– De fleste barn rammes av viruset i løpet av årene i barnehage. Smittepresset er stort, sier Astrid Rojahn, overlege på Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Barneklinikken på Oslo Universitetssykehus.

Vannkopper er et virus som er svært smittsomt. I vår del av verden er over 95 prosent av alle voksne immune mot vannkopper.

40 prosent av alle barn smittes før 4-årsalder, og 40 prosent i 4-8 års alder. Inkubasjonstiden varierer fra 10-21 dager, men er oftest 14-16 dager.

Les også: Såpe er redningen for sykdommer

Vannkopper begynner i ansiktet

Det første tegnet og symptomene på viruset er ofte vanlig sykdom.

  • Utslett
  • Feber
  • Dårlig matlyst
  • Kløe
  • Hodepine
  • Hevelse i ansiktet
  • Muskelsmerter
  • Ryggsmerter
  • Kvalme
  • Øresmerter
  • Sår hals
  • Sår i munnen

Kilde: Overlege Astrid Rojahn

Se mer

– Et par dager før utslettet oppstår, kan barnet få feber og bli slapt, men det er umulig å se at dette vil utvikle seg til vannkopper. Barnet kan faktisk da smitte andre i mellomtiden, sier Rojahn.

Viruset smitter gjennom lufta. Når en smittet person hoster eller nyser, spres et sekret fra luftveiene til andre personer.

Man kan også bli smittet av direkte kontakt med innhold fra blemmer som er sprukket.

Barna er smittsomme en dag eller to før utslettet oppstår, og i de første fem dagene med utslett. Utslettet merkes først som røde prikker. Det begynner i ansiktet, og sprer seg så til resten av kroppen.

Les også: Mange barn venter på en invitasjon som aldri kommer

– I løpet av kort tid vil utslettet utvikle seg til blemmer. Når blemmene sprekker, utvikles etter hvert skorper som faller av i løpet av 1-2 uker, forklarer Rojahn.

– Det er svært varierende hvor plaget barna er, enkelte får færre enn ti hudforandringer, mens andre får flere enn 100 og plages med uttalt kløe. Vannkopper er vanligvis en ufarlig sykdom hos ellers friske personer. Det er en fordel å gjennomgå vannkopper som barn sammenlignet med senere i livet, da voksne blir hardere angrepet, sier hun.

Ikke nødvendigvis legebehov

Normalt vil det ikke være nødvendig å ta barnet til lege, med mindre barnet ikke klarer å ta til seg væske eller utvikler en alvorlig hudinfeksjon i forløpet.

I sjeldne tilfeller får barnet sekundære bakterielle infeksjoner i huden - først og fremst med gule stafylokokker eller streptokokker. Huden blir da rød, spent og hoven i det affiserte området og barnet har vedvarende høy feber og er slapt.

– Dette må undersøkes av lege og behandles med antibiotika, sier Rojahn.

Noen få barn trenger innleggelse for behandling med intravenøs antibiotikabehandling. Innleggelsen begrunnes med en fare for uttørking.

Positiv til smittefester

Enkelte foreldre ønsker at barna skal smittes og oppsøker familier med kjent smitte.

– Det er en fordel at barna blir smittet tidlig i livet og så lenge vi ikke har innført noen vaksine mot vannkopper, er det ikke noe i veien for at foreldre kan oppsøke smitte og planlegge at barnet blir sykt når det passer dem, sier Rojahn.

Hun forteller at det imidlertid er fornuftig å vente til barnet er i hvert fall et år og har et godt utviklet immunforsvar.

– De takler sykdommen bedre og utvikle en mer robust immunrespons på viruset. Det er også viktig at barnet ellers er friskt.

  • Før 4 års alder har 40 prosent hatt sykdommen og ved 8 års alder har 80 prosent hatt den.
  • Ved fylte 20 år har 95 prosent av befolkningen hatt sykdommen. Etter gjennomgått sykdom er de aller fleste immune mot ny smitte.
  • For de aller fleste går sykdommen over av seg selv.
  • Paracetamol kan dempe smerter og feber. Legemidler med ibuprofen (smertestillende og febernedsettende) kan forverre sykdommen og skal ikke gis ved vannkopper.
  • De fleste barn blir bedre etter en uke. Barnet må sannsynligvis være hjemme fra skolen eller barnehagen.

Kilde: Apotek1.no og helsenorge.no

Se mer

Slik behandler du vannkopper

Silje Furuseth, farmasøyt i Apotek1-kjeden, anbefaler lindrende produkter som kjøler og demper kløen.

Hun forteller at A-Derma Cytelium sinkspray og PoxClin kjølende mousse er godt egnet ved vannkopper.

– Eventuelt Hvitvask sinkliniment som er et reseptfritt legemiddel som smøres på huden, forteller Furuseth.

Produktene gir en kjølig lindring som demper kløen.

– Hvitvask-sinkliniment tørrer imidlertid ut huden, så bruk derfor en fuktighetskrem i tillegg, råder hun.

Farmasøyten har flere råd til hvordan kløen kan håndteres:

– Varme og svette kan forverre kløen, så å holde romtemperaturen sval og unngå klamme, tettsittende klær kan være et godt tips. Hold også barnas negler kortklipte, så de ikke klorer opp huden. Hvis man ikke klarer å lindre kløen selv, og nattesøvnen forstyrres, kan lege eventuelt foreskrive kløestillende legemidler, sier Furuseth.

Vaksinerer ikke mot vannkopper i Norge

Barn med alvorlige sykdommer bør vaksineres mot vannkopper, da det er en økt smitterisiko. Barna som er vaksinert kan likevel få en mild form for vannkopper, men risikoen for komplikasjoner vil være redusert.

– Vaksinen anbefales vanligvis ikke til bruk i Norge, og er ikke inkludert i vaksinasjonsprogrammet, men den er tilgjengelig, og foreldre som ønsker at barna skal vaksineres, må betale dette selv. Mange land har etter hvert innført vannkoppevaksinen i vaksinasjonsprogrammet, og FHI vurderer fortløpende om dette også skal gjelde i Norge, sier Rojahn.

– Vaksinen ville gitt en stor samfunnsøkonomisk gevinst fordi sykdommen fører til stort fravær fra jobb for småbarnsforeldre.

Personer med et svakt immunforsvar kan ha et mer alvorlig forløp ved vannkopper og bør ta kontakt med lege så snart de oppdager at de er smittet, ifølge helsenorge.no. Dette gjelder tenåringer, voksne, eldre, babyer, gravide og pasienter som bruker legemidler som undertrykker immunsystemet. For noen er behandling nødvendig, og den er mest effektiv jo tidligere den gis.

Viruset trenger for øvrig ingen behandling eller medisin, og går over av seg selv.

– For de aller fleste vil viruset gi livslang immunitet, men det kan ikke utelukkes at en person som har hatt viruset tidligere ikke kan smittes på nytt. Dette er imidlertid veldig sjelden hos friske personer, og de færreste vil få viruset to ganger, sier Furuseth.