Barn og korona
Foreldrene opplevde marerittet da de ble vekket av lyder fra sønnen
Sebastian (11 mnd) ble alvorlig syk av korona.
– Da samboeren min, Jens, for noen uker siden en morgen våknet med høy feber og bare ble mer og mer trøtt utover dagen, forsto vi raskt at det kunne være korona og bestilte en test til morgenen etter. Det tok bare et knapt døgn før svaret kom: Testen var positiv, og vi fikk beskjed om at han måtte i isolasjon hjemme, forteller Catharina Domert (27) fra Stavanger.
Siden hverken hun eller den lille sønnen hadde noen symptomer på det tidspunktet, men var nærkontakter, ble de satt i karantene med beskjed om å teste seg samme dag.
De tok i grunnen hele situasjonen ganske med ro, og bestemte seg raskt for å gjøre det beste ut av det.
Det vanskeligste var å skulle forklare Sebastian at han ikke kunne være nær pappaen sin, men bare se på han gjennom glassdøren.
– Klart tanken streifet oss om hvordan ting ville bli om vi alle skulle bli smittet. Vi hadde lest oss opp på barn og korona, og slo oss i stor grad til ro med informasjonen om at små barn sjelden blir smittet, og at de ved positiv test som oftest ikke blir særlig syke, sier mammaen.
Det skulle bare gå enda et døgn før både hun og den lille sønnen våknet med feber og verk i hele kroppen.
Les også: Tre uker etter at bildet er tatt, får familien sjokkbeskjeden
Positive prøver
Noen timer senere kom telefonen de hadde gått og ventet på: Også deres prøver var positive.
– I starten tenkte vi at det på en måte var greit at vi alle var i samme situasjon. Da kunne vi i det minste være nær hverandre og fungere som en familie igjen. Men utover dagen merket vi at Sebastian ble gradvis verre. Bare det å bytte bleie ble en kamp. Han fikk så vondt hver gang vi var nær kroppen hans, sier Catharina stille.
Sebastians tilstand gjorde foreldrene bekymret. Den natten lå de med åpne soveromsdører, hele tiden på vakt dersom noe skulle skje.
Grytidlig neste morgen opplevde de alle foreldres mareritt: De ble vekket av masse lyder, og forsto umiddelbart at babyen deres ikke fikk luft.
– Vi styrtet inn på rommet hans. Der satt han fremoverbøyd i sengen sin og hev etter luft. Jo mer panikk han fikk, desto vanskeligere hadde han for å trekke pusten. Først da jeg holdt han inntil meg og fikk roet han, trakk han pusten. Vi hørte med en gang at han var veldig slimete i halsen og tett i nesen, forteller Catharina.
I timene som fulgte byttet de på å holde vakt over den lille, og fulgte hele tiden med på pusten hans.
Les også: Det skulle være en rutinekontroll. Få timer senere var tvillingene ute – så altfor tidlig
Rett på legevakten
Da han senere på dagen igjen våknet med de samme pustevanskene etter en liten hvil, bestemte foreldrene seg for å dra på legevakten.
– En grundig sjekk viste at det ikke fantes noen bilyder på lungene, og at alt var fint med selve pusten. Vi dro hjem med beskjed om å passe godt på at Sebastian fikk i seg nok væske for å gjøre slim og snørr mer flytende.
Catharina legger ikke skjul på at opplevelsen var svært skremmende.
Da sønnen fikk påvist smitte, var de på ingen måte forberedt på at de skulle oppleve å se den lille kroppen så syk. Det gjorde sterkt inntrykk.
– De første dagene var det vanskelig å få Sebastian til å finne roen på kveldstid. Leggingen ble en kamp, og han sovnet bare om en av oss gikk og bar på ham. Vi opplevde at han var redd for å sove i egen seng, så også for han hadde nok denne hendelsen satt spor, sier mammaen.
Heldigvis gikk det bare få dager før Sebastian ble bedre, og både humør og aktivitetsnivå var på topp igjen. For Catharina og Jens satt sykdommen lenger i, og utmattelsen kan de fremdeles kjenne litt på.
De er likevel utrolig takknemlige for å ha sluppet et alvorlig forløp med langsiktige bivirkninger.
Til andre foreldre har Catharina en klar oppfordring:
– Ta Covid 19 på alvor! Test dere alle i familien ved mistanke om smitte, og husk at også barn kan rammes. Men ikke slutt å leve, selv om situasjonen for mange kan føles litt håpløs og trist akkurat nå.
Les også (+) Jeg hadde akkurat sendt ut bryllupsinvitasjoner. Så dukket min gamle flamme opp
Barnelege: – Jeg ble urolig
Professor og barnelege Ola Didrik Saugstad mener at risikoen for smitte hos barn har blitt tonet veldig ned, særlig i begynnelsen av pandemien.
– Vi visste imidlertid fra de første tallene som kom fra Kina at også barn kan smittes, og særlig spebarn kan bli alvorlig syke. Jeg ble litt urolig da flere av mine kollegaer mente at vi ikke kan stole på kinesiske data.
Selv har han vært på flere besøk i Kina, og vet at de har tildels høy standard på barnemedisin. Etterhvert har det kommet flere data også fra mer hjemlige trakter.
Tall fra USA i oktober forteller at blant alle smittede i landet er det bare 1,4% i alderen 0-4 år og 4,7% i alderen 5-17 år. Altså bare omtrent 6%, mens barnepopulasjonen utgjør omtrent 20% av befolkningen.
– Prosenttallet som døde er enda lavere, med bare 0,2% i den yngste gruppen og under en promille i aldersgruppen fra 5-17 år. Hele 75% av dødsfallene har skjedd fra 65 år og oppover. En stor studie fra 46 intensivavdelinger i USA og Canada viste at sykehusinnleggelser av barn med Covid 19 er sjeldent, men noen av tilfellene kan være alvorlige, forteller Saugstad, og utdyper:
– Det store flertallet av disse innleggelsene var barn med underliggende sykdommer. Men da må vi samtidig være klar over at rundt 15% av barnepopulasjonen i vår del av verden har en kronisk sykdom, som for eksempel astma.
Ta symptomer på alvor!
Det er derfor riktig som det nå hevdes fra FHI, at barn sjelden får alvorlig Covid-19. Saugstad mener likevel den riktige måten å formidle dette på er å si at barn kan bli smittet, at de sjelden blir alvorlig syke, men at alvorlig sykdom kan forekomme.
– Barnemedisinen dreier seg jo generelt i stor grad om å plukke opp sjeldne, men tildels alvorlige sykdommer som kan ramme barn, påpeker Saugstad.
Han frykter at manglende fokus kan føre til at hverken foreldre eller helsepersonell tar symptomene ordentlig på alvor.
– Flere har opplevd det, nettopp fordi man har fått forståelsen av at barn ikke blir syke. Jeg mener det er viktig å være klar over at det ofte kan være flere i samme familie som er syke. Om både mor og far er smittet, som i tilfellet med familien over, kan det bli en krevende situasjon med behov for hjelp, selv om ikke barnet skulle ha så mange symptomer.
