LekENS EGENVERDI
Barnehageleder slår alarm om barnas lek i barnehagen: – Kan få betydelige konsekvenser
Barnehageleder opplever at barnas tid til frilek blir nedprioritert på bekostning av organiserte aktiviteter.
«Vi hadde en fin morgen på avdelingen. Julia på 4, som har utfordringer med å komme i lek sammen med andre, har endelig funnet roen og lekelysten.
Hun og to andre barn har bygget et sjørøverskip med stoler og tepper og leker «Kaptein Sabeltann». Vi bygget skipet og skape stemning med riktig belysning og musikk. Barna ropte og feiret når skatten endelig var i sikte med de hjemmelagede kikkertene, og barnelatteren fylte rommet.
Idyllen sprakk da min kollega kom inn i rommet, klappet i hendene og ropte; «Klokka er 9! Det er ryddetid! Vi skal dele oss i lekegrupper». Jeg spurte om ikke de tre kunne fortsette den fine leken, selv om de ikke er i samme gruppe. Men nei. De hadde ikke blitt satt opp i samme gruppe. Skatten måtte bli igjen på øya og skuffelsen i de små øynene var stor.»
– Dette er en praksishistorie jeg hørte da jeg studerte. Jeg synes det er litt urovekkende at barnas frilek ofte blir nedprioritert på bekostning av organisert lek og voksenstyrte aktiviteter, sier Ina Fischer, som jobber som pedagogisk leder i Ekeberg idrettsbarnehage i Oslo.
Lekens egenverdi
Fischer mener lek er en viktig del av barnas hverdag og bør prioriteres høyere i barnehagehverdagen.
– Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, søke opplevelser og gjøre erfaringer på egne læringsarenaer.
– Gjennom lek utvikler barn sine motoriske, kognitive, språklige og sosiale ferdigheter. Leken er identitetsskapende og bidrar til at barna får en forståelse av seg selv på ulike emosjoner. Å mestre kroppen sin, kunne forstå sosiale koder og fungere i større grupper, gir sosial status og selvtillit, sier hun.
Barnehagestyreren observerer stadig vekk at barn med lav lekekompetanse ofte er avhengig av voksne for å mestre barnehagehverdagen.
– De er mer sjeldent i samspill med andre barn og søker mye voksenkontakt. De vil ofte være med på ting som handler om rutine og organisering, eller gjøre «voksenting» som å rydde, koste ute og lage mat.
– Vi ser også at barn som har utfordringer med å komme inn i eller forstå lekekodene kan oftere havne i konflikter med jevnaldrende eller leke mye alene. Det kan føre til ensomhet, svekket selvtillit og redusert sosial kompetanse, påpeker hun.
Les også: – Etter to år med læringsbrettet, må jeg si at det er grunn til bekymring
Voksnes rolle i leken
Raymond Lundquist er barnehagelærer og daglig leder i Stavsberg barnehage. Han opplever at leken får større og større plass i barnehagen, og det med rette.
– Det har i senere år vært et økt fokus på lekens betydning, og utviklingen har også vært deretter. Dette vektlegges også i større grad i styringsdokumenter, som for eksempel Rammeplan for barnehager, som sier at leken skal anerkjennes og ha en sentral plass i barnehagen.
Et viktig moment barnehagelærerne trekker frem, er ansattes rolle i leken. Hvordan skal de opptre i barnas samspill og lek?
– Man tilfører noe, og har mulighet til å bidra til enda mer utvikling og læring. Det er en egenskap som er særlig viktig som voksen i samspill med barn. Det handler om hvordan man som voksen forholder seg til leken, gjennom støtte, sensitivitet og lydhørhet.
Lundquist mener de ansatte må se og forstå leken for å ikke ødelegge den.
– Hvis vi ikke ser eller forstår hvordan leken kommer til uttrykk vil vi i verste fall kunne ødelegge den. Ved å opptre som en støttespiller, som blant annet kan berike og skjerme leken fra forstyrrelser, vil barna på sikt kunne oppleve mestring gjennom å klare selv, sier han.
En god støtte
Ellen Os er førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Hun mener også at leken er viktig i barnehagen, og at de ansatte bør være oppmerksomme på sin rolle i leken.
– Det viktigste er at barna finner sin plass, og det er de ansattes oppgave å passe på at barna har noen å leke med. I leken er det hver enkelt ansatt sitt ansvar å følge med, gripe inn, engasjere seg og veilede ved behov.
Os mener det kan få negative konsekvenser hvis barn ikke får muligheten til å utvikle sine egne leker.
– De trenger tid, ro og materiell. De trenger å utfolde sin kreativitet, selvstendighet og fantasi. Ved for mye organisert lek mister de den muligheten. De mister også muligheten til å utvikle naturlige relasjoner til hverandre og utvikle et godt sosialt samspill.
– Hvis leken stadig blir avbrutt av en organisert lek, kan det fragmentere leken. Det kan ødelegge barnas motivasjon til å sette i gang egen lek, legger hun til.
Les også (+): Sønnen min på 10 år sliter på skolen. Tror du det kan være bra for ham å bytte miljø?
Involvering
Førsteamanuensis Os har undersøkt barnehageansattes rolle i barnas lek. Forskerne delte det inn to hovedkategorier: Drop-in involvering og vedvarende involvering.
– Drop-in-involvering innebar fysisk tilstedeværelse, men de ansatte var ofte tilskuere. De drev med «brannslukking» når det var konflikter og uoverensstemmelser mellom barna. Denne brannslukkingen var veldig ofte det vi kaller for direkte involvering.
– Det innebærer at de ansatte i stedet for å bidra til at barna medvirker til løsninger, løser situasjonen for barna, gjerne gjennom beskjeder som «slutt», «gi den tilbake», «ikke gjør sånn».
Os forteller at den ansatte var opptatt av eget samspill med enkeltbarn, og gikk fra det ene barnet til det andre. De var i mindre grad opptatt av å arbeide med grupper av barn.
– Ansatte prøvde heller ikke å videreutvikle leken, men trakk seg tilbake etter at de hadde «ordnet opp.» . Dette førte ofte til at leken stoppet opp, forteller Os.
Den vedvarende involveringen derimot, så ut til å kunne bidra til samspillet mellom barna. Hun opplevde den som bedre enn drop-in involvering.
– Det var lite som var påtrengende. Ofte ble ansatte en del av leken naturlig. Denne formen for involvering medførte at de ansatte var tilstede i barnas lek og kunne bidra og veilede barna dersom de trengte det. De ansatte kunne for eksempel stille spørsmål og komme med forslag til å få leken til å gå videre, sier Os.
Os mener det er viktig at de ansatte lar barna definere leken, men samtidig er det viktig at de bidrar til leken gjennom å stille åpne spørsmål og komme med forslag ved behov.
– Det handler om at de ansatte skal være støttende og bidra til leken. Da er det ofte ikke tilstrekkelig at de gjentar det barna sier. De skal utfylle og videreutvikle, og samtidig gi barna rom til å utvikle egen fantasi. Det bidrar til å skape en positiv harmoni, poengterer hun.
Les også: Idrettsglede er for alle! Hvis du har penger, da
Støtt barnas relasjon
Ellen Os deler noen gode råd om hvordan barnehageansatte, foreldre og andre voksne kan støtte barnas relasjoner, vennskap og lek:
- Når barna har etablert en fin lek sammen, vær i nærheten og bidra med innspill som kan inspirere leken. Lev deg inn i barnas fantasiverden, uten å styre for mye.
- Bidra til barnas egen mestring. Før du foreslår konkrete løsninger i vanskelige situasjoner mellom barna, prøv å spørre barna hva som har skjedd og hvordan situasjonen kan løses. Dersom barna ikke klarer å løse situasjonen, kan du gi hint eller stille spørsmål som kan hjelpe dem å finne egne løsninger.
- Hvis barnet opplever at et jevnaldrende barn overskrider grensene hennes, oppfordre barnet til selv å si ifra om hva som ikke er greit.
- Vær bevisst på hvordan du formulerer spørsmål til barna. Det kan være fint å bruke åpne spørsmål som «hva leker dere?», eller «hva skjedde nå?» Det gir barna muligheter til selv å definere egen lek og egne opplevelser og skape felles mening.
- Bidra til felles lek og samspill som involverer flere barn gjennom oppmuntring og støtte til at barna kan gjøre noe sammen. Dersom du leker eller samhandler med ett barn, vær oppmerksom på «tilskuere» og inviterer dem inn i leken. Det kan bidra til at barnegruppen utvikler fellesskap og lek som inkluderer alle barna.
Fischer mener at barn trenger mer tid til frilek.
Hun fastslår at det er barnehageansatte og foreldrenes ansvar å setter av nok tid til dette på fritiden, uten å stadig organisere hverdagen med organiserte aktiviteter.
– På den måten kan barna lære å sette i gang egen lek uten å være avhengig av voksne. For barn er leken selve livet! Barn lever her og nå. Alt trenger ikke å være praktiske gjøremål med bestemt læringsutbytte. Leken i seg selv er lærerik, fastslår hun.
Denne saken ble første gang publisert 22/03 2023.
