Fysisk aktivitet og robusthet
Barn leker mindre ute i naturen – det skaper bekymring: – Et tap for barndommen
Ny forskning viser at barn er mindre ute i naturen i dag enn tidligere. NINA-forsker Vegard Gundersen mener det er bekymringsverdig.
– Barns utelek og spesielt den frie leken er i sterk tilbakegang i nabolaget. Det er et tap for barndommen at de ikke får leke fritt ute i så stor grad som tidligere.
Dette sier NINA-forsker Vegard Gundersen til Klikk.no. Han har ledet arbeidet under forskningen «Bli med ut og lek», utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
De studerte effektene koronapandemien har hatt på barns bruk av natur. Det gjorde de gjennom to nasjonale spørreundersøkelser med foreldre til barn og unge i alderen 6-19 år.
Forskerne hadde også en tidligere undersøkelse som NINA utførte i 2013, å sammenligne med. Denne handlet om barn i alderen 6-12 år.
Andelen barn som ukentlig eller oftere gjør ulike utendørsaktiviteter i nærmiljøet, har sunket fra 2013 til 2023.
– Foreldre opplever at barrierene for å få til utelek er større i 2023 enn i 2013, og dette skyldes ikke minst at barna har større preferanser for å være inne, og for å drive med skjerm. Det er også en travel hverdag med organiserte aktiviteter og skolearbeid på fritiden.
Mange foreldre er svært travle og opplever at de havner i «tidsklemma».
– Også barna tilbringer stadig mer tid på institusjoner som barnepark, barnehage, skole og SFO. Barna har også mindre motivasjon for å være ute – det er ingen andre barn der ute og så koser de seg mer inn med skjerm.
«Bli med ut og lek»
Barrierene er veldig komplekst å måle i undersøkelser, fordi alt henger sammen i det livet vi lever. Det er vanlig å dele inn i tre ulike faktorer, påpeker forskeren:
– Det individuelle: for eksempel barnet har ikke ferdigheter eller lyst, det sosiale: det er ingen andre barn der ute, og det strukturelle: som er selve rammen for hvordan vi lever våre travle liv i dagens samfunn, sier han.
Det å leke ute er ikke en naturlig del av hverdagen for de fleste lenger. Det som var det normale: «bli med ut og lek», har blitt det unormale.
– Det er veldig vanskelig å snu denne trenden. Leken er mye mer voksenstyrt nå – de voksne henger på barna hele tiden og passer på at de ikke skader seg. De har blitt overbeskyttende, sier Gundersen.
Fremdeles leker tre av fire barn utendørs ofte. Omtrent halvparten av barna er ukentlig ute på egenhånd.
Uteaktivitet er fremdeles viktig for Norske barn, men endringene skaper bekymring.
Les også: Dette enkle trikset styrker barnets lek. Én spesiell setning er viktig
Minske sittestilling
Hege Heiestad er spesialist i barne-og ungdomsfysioterapi og jobber ved Senter for idrettsskadeforskning på Norges idrettshøgskole. Hun mener det er bekymringsverdig at barn er i mindre aktivitet i dag enn tidligere.
– De nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet har blitt revidert flere ganger. I de siste anbefalingene fra 2023 har de kommet med anbefalinger om å redusere stillesitting og tiden i ro. Det er betenkelig at det har blitt nødvendig å påpeke dette i det hele tatt. Det sier litt om hvilken retning vi er på vei i, sier hun til Klikk.no.
Heiestad mener foreldre bør ha i bakhodet at de ikke skal være overbeskyttende.
– Variasjon er viktig for barna, slik at de får mulighet til å prøve ut forskjellige ting. Det handler ikke bare om den fysiske aktiviteten, men også om muligheten til å lære og finne ut hvem de er.
– Det å beherske ferdigheter øker motivasjon til å fortsette å gjøre de. Det kan gi mestringsfølelse som videre kan legge grunnlag for et godt selvbilde og motivere også på andre aspekter i livet, legger hun til.
Heiestad mener fysisk aktivitet er en stor frisk-faktor.
– Vi har et sterkt bevisgrunnlag som viser at fysisk aktivitet er viktig for helsen vår. Jo mer aktivitet barn får erfaring med fra tidlig alder, jo bedre, sier hun.
– Hvordan kan vi komme inn på banen før de blir syke eller skadet? Hva er det som gjør at barn holder seg friske og mestrer de utfordringene de blir utsatt for gjennom livet? Jeg tror at det å mestre fysisk aktivitet i alle varianter er en skikkelig stor frisk-faktor, legger hun til.
Uteaktivitet er viktig
Fysisk aktivitet har egenverdi og nytteverdi.
– Egenverdien er de spontane opplevelsene som er unikt med å være i bevegelse, og nytteverdier handler om hvordan for eksempel helsen påvirkes av å være fysisk aktiv. For barna er det egenverdien som er drivkraften i leken, sier Steffen Tangen. Han er høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold.
Nyere forskning viser at også hjernen påvirkes i stor grad av fysisk aktivitet, påpeker høgskolelektoren.
– Hjernen er helt avhengig av fysisk aktivitet for å fungere godt, og å være i bevegelse er det viktigste du kan gjøre for hjernen din, sier Tangen og fortsetter:
– Når vi er i bevegelse skilles det ut en rekke kjemiske stoffer (hormoner) som har enorme effekter på hjernens funksjon, og det ser ut til at vår evne til å lære påvirkes svært positivt når vi er i bevegelse. Derfor er det lurt for barn å være jevnlig i bevegelser for eksempel på skolen, både før, underveis og etter undervisningstimer.
Barns lek er i stor grad fysisk aktiv så lenge barn får lov og er omgitt av innbydende lekemiljøer, og barn uttrykker seg i stor grad gjennom kropp og bevegelse, påpeker Tangen.
– Gjennom kroppslig lek utvikler barn vesentlig kompetanse, både fysisk-motorisk-, psykisk- og sosial kompetanse. Det er viktig å tilby barna stimulerende lekemiljøer, og la barn få lov til å utforske og være aktive i sin lek, og ikke sette unødvendige begrensninger, sier Tangen.
– De mest stimulerende lekemiljøene finner vi ute i naturen. Naturen tilbyr nærmest uendelige variasjoner i sine innbydelser til lek og utforsking, og i naturen har alle barn mulighet til å finne innbydelser i miljøet tilpasset sitt unike utgangspunkt - sine ferdigheter og interesser, legger han til.
Les også (+): Er det greit å si nei til sønnen min når han spør om å leke? Noen ganger ønsker jeg tid for meg selv
Styrker robustheten
Fysisk aktivitet ute, spesielt i naturen kan bidra til barns robusthet og utvikling av selvstendighet og handlingsdyktighet, mener Tangen.
– Her har barn mulighet til å møte utfordringer tilpasset sitt utgangspunkt. De lærer gjennom lek å kjenne sine egne grenser, presse grenser, kjenne på spenning, glede og frykt i en god blanding, og i tillegg indre ro ved rolig friluftsliv, sier Tangen.
Kontrastene er store, og til sammen bidrar opplevelsene til å bli kjent med egne følelser.
– Aktivitet og lek i natur innebærer ofte mye fysisk aktivitet, og barna blir handlingsdyktige og selvstendige av å prøve seg på og mestre utfordringene de møter på, sier Tangen.
Robusthet handler om å tørre å gjøre ting vi ikke er helt sikre på om vi får til, påpeker Heiestad.
– Det handler om å lære og erfare egne grenser. Hvem er jeg? Hva synes jeg er vanskelig? Hvor er mine grenser? Robusthet handler også om å lære seg å si nei, og lære å reise seg etter fall og vanskeligheter/utfordringer. Robusthet er viktig egenskap for å tilpasse seg livet generelt, sier hun.
Dersom barna er for lite robuste, kan det innebære å ha liten evne til å håndtere vanskelige situasjoner i livet.
– Vi ønsker å bygge handlingsdyktige barn som gjøre gode vurderinger og gjennomtenkte valg, og gjennom fysisk aktiv lek ute, spesielt i naturen, vil barna få erfaringer som kan bidra til å bygge disse egenskapene, sier Tangen.
Heiestad mener det er lurt å lære barna å være i fysisk aktivitet ute fra de er små.
– Det de gjør, utforsker og mestrer fra tidlig alder, følger med dem resten av livet. De erfarer hvordan kroppen fungerer både i ulike posisjoner, stillinger og aktiviteter, sier Heiestad.
Tydelig beskjed til foreldre
Gundersen oppfordrer foreldre å bli med ut selv, men la barna leke for seg selv.
– Kanskje foreldrene kan fyre bål og lage mat og kose seg ved bålet, mens barn løper rundt omkring i skogen og leker fritt. Det er om å gjøre å få det til å bli gøy og en lek, ta seg tid sammen med barna, sier Gundersen.
Gundersen mener det ofte blir det litt heseblesende å være ute – de voksne setter seg gjerne mål om å gå på den toppen eller den turen, mens barna har bare mest godt av å kunne stoppe opp og få tid til å la leken utvikle seg.
Foreldre bør derfor ha en lav terskel når de drar ut med barna.
– Voksne vil så gjerne tilby barna sine noe og da blir det fryktelig styrt av voksne. Det beste er å ha en «laidback» holdning til det å være ute – bare være i ro og la barna leke, sier han og fortsetter:
– Dette blir kanskje litt kjedelig for de voksne, men det er her det er viktig å være klar over barnas behov. Når barna koser seg burde foreldrene også kose seg, eller i det minste være tålmodige på tiden.
Heiestad mener foreldre bør motivere til utelek.
– Foreldre bør oppmuntre barnet, gi støtte og konkrete tilbakemeldinger på hva de kan øve videre på for å forbedre mestre en prestasjonen. Det handler om å gi barna en anerkjennelse og egen drivkraft som de kan ha med seg videre i resten av livet, sier hun.
