AmmePRESS
Rikke (19) ammer ikke babyen sin: – Jeg fikk kommentarer om at Emily kommer til å dø
Det snakkes om ammeskam, ammepress, flaskeskam og alle andre kombinasjoner av press og skam forbundet til amming eller flaskemating. Da Rikke ble mamma, trodde hun at ammingen skulle gå problemfritt, men slik ble det ikke.
"Jeg er dritt lei dette ammepresset som kommer fra alle ender! Det er rart at så mange personer, som ikke kjenner deg eller barnet ditt, kan komme å fortelle deg hva som er best for deg og barnet ditt, hva du gjør "galt" eller hva du kunne gjort "bedre".
Emily tar ikke puppen, hun får rett og slett ikke bra nok tak og er for utålmodig. Hun får ikke ut den mengden hun ønsker, trenger og i det tempoet hun vil ha det. Hun faller ikke til ro, blir misfornøyd og blir ikke mett. Hele opplegget blir bare ukoselig, så amming fungerte ikke for oss".
Dette skriver Rikke Smeberg (19) på sin Instagram-profil om ammepresset hun har opplevd etter at hun ble mamma til sin førstefødte, Emily.
Ammeskam og ammepress
– Å være en god mamma defineres heldigvis ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning (mme), fastslår Ina Landau Aasen, seksjonsleder og jordmor, MNSc, ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
– Mange av de som ikke har fått til å amme, har ikke fått den veiledningen og hjelpen de har behov for. Starten er viktig. Dersom man har en god start så er det flere som ammer, sier Aasen til Klikk.no.
Det er allment kjent at amming er det beste for både mor og barn. De fleste kjenner til anbefalingene fra helsemyndighetene om å fullamme i seks måneder, og amme i ett år eller lenger, hvis mor og barn trives med det.
– Det er nærmest som en norm å regne at kvinner i Norge ammer barna sine. Mange er godt informert om at amming og morsmelk gir helseeffekter. Å bryte med en norm kan føre til at mange føler på et ammepress, sier hun.
Når noe er en norm, er det alltid vanskelig å ikke følge denne. Mange mødre føler et eget indre press om å amme, som ikke nødvendigvis kommer fra helsepersonell eller samfunnet.
– Mange opplever også at andre ser dømmende på dem, hvis de gir barn flaske og morsmelkerstatning. Dette er ille, når andre faktisk ikke vet hvilken situasjon mor og barnet er i, forteller jordmoren.
Urealistisk amme forventning
– Mine tanker om amming før jeg fikk barn var at det var en selvfølge å få det til, og at det bare skjedde av seg selv. Jeg tror mange tror det er en selvfølge å få til amming, men det er ikke realiteten, sier Rikke.
– Det er helt klart at legene og jordmødrene la opp til at man måtte amme. Det var ikke snakk om andre alternativer, legger hun til.
Årsaker til at baby ikke tar pupp kan være mange, understreker Ina Landau Aasen. Det krever god observasjon og veiledning fra helsepersonell.
Her er noen av årsakene:
- Det kan ha med teknikk å gjøre. For at barnet skal ta brystet og beholde brystet i munnen, er det viktig at det er lagt til rette for at barnet skal få et mest mulig optimalt sugetak. Dvs, at barnet får mye bryst i munnen.
- Plasseringen må være optimal. Barnet må ligge optimalt, gape stort, kobles til brystet i riktig øyeblikk.
- Mor må sitte/ligge godt og behagelig, og kanskje trenger hun å forme bryst for å gjøre det lettere for barnet å få mye bryst i munnen.
- Andre årsaker kan være at baby er trøtt. Det kan ha ulike årsaker, bl.a. gulsott eller vektnedgang. Hvis barnet får for mye morsmelkerstatning, spesielt i starten, blir barnet mett og sover ofte lenge.
- Dersom barnet mates med flaske er de ikke alltid like interessert i brystet. Noen blir sugeforvirret mellom vekslingen av flaske og pupp siden det er to forskjellige sugeteknikker.
Kilde: Ina Landau Aasen
Rikke følte at hun ikke fikk tilstrekkelig med hjelp eller veiledning av jordmødrene og legene. Hun fikk beskjed om å prøve sitt beste, og om det ikke fungerte, måtte hun ty til en løsning som fungerte best for henne.
– Jeg var nødt til å prøve meg frem og lese meg opp på temaet selv, sier Rikke.
– De aller fleste kvinner ønsker å amme og starter å amme barnet rett etter fødsel. Amming er ikke alltid enkelt. Det krever tett oppfølging og støtte til melkeproduksjonen er i gang, og ammingen er etablert og problemfri, forteller Aasen.
Aasen mener at støtte til amming krever at samfunnet prioriterer dette, og organiserer helsevesenet slik at kvinnene får hyppig oppfølging og kontinuitet i hjelpen og veiledningen.
– Kvinner bør ikke være overlatt til seg selv når de har ammeutfordringer, sier Aasen.
Les også: Frustrert baby? Dette kan hjelpe
Akutt ammeproblem
Mange kvinner opplever ammetrøbbel i starten som de ikke får hjelp til. Problemer som til slutt gjør at de må velge å avslutte, om de ønsker det eller ikke.
Ammeproblemer er akutte. Det handler om mating av barnet. Mødrene kan ikke vente på hjelp og må til slutt finne egne løsninger.
– Det finnes flere årsaker til at noen ikke har fått nok oppfølging og hjelp. Det kan handle om at man ikke treffer personale som har god ammeveiledningskunnskap, men aller mest handler det om hvordan barselomsorgen er organisert, og hvilke ressurser som er tilgjengelige. På barselavdeling har ofte ikke personalet god nok tid til veiledning, forteller Aasen.
For mange kvinner er ikke mme førstevalget, men mor har valgt det på grunn av sin situasjon. Samfunnet og omgivelsene kjenner gjerne ikke mor sin situasjon. Derfor er det fint at disse kvinnene deler erfaringene sine.
– For mange har det vært en lang og tung vei å velge bort amming og morsmelk. De kan ha opplevd store problemer de ikke fikk hjelp med, eller kanskje fikk hjelp, men problemene løste seg ikke, forteller Aasen.
Les også: – Jeg er åpen for å fikse på puppene etter ammingen
"Flaskebarn": – Har jeg mislyktes?
Da Rikke skulle amme var det ikke like lett som hun trodde. Emily fikk aldri ordentlig tak i puppen som førte til at hun ikke fikk i seg nok mat.
– Jeg vet ikke om det har noe med brystvortene mine å gjøre, eller sugetaket hennes, men vi måtte bruke brystskjold for at hun skulle klare å suge ut litt melk. Men dette fungerte ikke for oss i lengden, forteller Rikke.
Rikke har selv opplevd ammepress etter fødsel, noe som førte med seg en følelse av å ha mislyktes.
– Jeg følte at det var et stort nederlag og at det var utrolig kjipt å ikke få det til. Jordmødrene kom hele tiden inn for å prøve å "hjelpe". De tok bare tak i puppen, klemte og dro for å så slippe den i munnen til Emily. De merket selv at det var problematisk, men de ba meg om å ikke gi opp, sier Rikke.
– Jeg prøvde å amme med skjold til hvert måltid, men det endte alltid med at jeg måtte håndmelke opp i en liten kopp og helle det i munnen hennes for at hun skulle bli fornøyd og mett, legger hun til.
Emily ble aldri mett nok og fornøyd da hun ammet. Rikke ble derfor nødt til å finne andre løsninger slik at babyen hennes kunne få i seg tilstrekkelig med mat.
Når man ammer med brystskjold er man nødt til å pumpe seg en gang om dagen for å stimulere puppene, derfor startet Rikke med å pumpe ut melk.
Hun beholdt melken hun pumpet slik at hun alltid hadde en flaske med melk i kjøleskapet som hun porsjonerte ut når Emily ikke var fornøyd av å amme. Når det var umulig for henne å suge, måtte Rikke mate henne med beger.
– Jeg prøvde fremdeles å gi pupp når jeg kom hjem fra sykehuset, men det ble uhyggelig hver gang. Emily ble aldri fornøyd. Da jordmor kom på besøk noen dager senere etter at vi kom hjem fra sykehuset, så hadde Emily gått ned i vekt fordi hun ikke hadde fått i seg det hun trengte, forteller Rikke.
En natt prøvde Rikke noe nytt, og alt endret seg. Emily ble mer fornøyd enn noen gang tidligere.
– Jeg var kjempesliten og lei, så jeg bestemte meg for å varme opp en flaske med morsmelk som jeg hadde pumpet før jeg la meg. Det var som å skru på en bryter når jeg ga den flaska. Hun ble en helt annen baby. Hun sluttet å gråte, ble mett og sov i lenger perioder. Hun var generelt en mye mer fornøyd baby, forteller Rikke.
Les også (+): Jeg var hans elskerinne i 20 år. Til slutt kjørte jeg hjem til ham
For Rikke ble det tungt i starten å akseptere at hun ikke kunne amme. Hun føler det er lite snakk om flaskebarn og det å ikke kunne amme, og dette skaper større forventinger og sterkere press.
Det er to forskjellige teknikker å suge fra flaske og fra bryst. Noen blir sugeforvirret av flaske og gaper lite eller dårlig om brystet, og da får de ikke godt nok sugetak. Dersom sugetaket er dårlig kan to ting skje:
1. Barnet mister taket raskt og er av og på brystet. Dermed spiser de ikke godt nok og stimulerer heller ikke melkeproduksjonen slik at det blir for lite melk etter hvert.
2. Dersom de beholder sugetak, men det er dårlig, vil det samme skje som punkt 1. De melker brystet dårlig og stimulerer melkeproduksjonen dårlig.
I tillegg kan mor få veldige smerter, av og til sår, fordi barnet klemmer brystknoppen opp i den harde ganen, istedenfor at den er lengre inn i munnen til barnet og dermed beskyttet.
Sår er inngangsport for bakterier og mor får økt risiko for å få brystbetennelse.
Kilde: Ina Landau Aasen.
Hun opplevde det som vanskelig å være åpen om at hun har et såkalt "flaskebarn". Fordi da visste hun at hun var nødt til å forklare seg med en god nok begrunnelse, for at folk ikke skulle være nedlatende og dømmende.
– Det er utrolig synd med alle disse forskjellige forventingene, presset og skammet rundt amming. Dette er temaer man ikke burde, eller skal, føle skam over. Man er så flinke på å dra hverandre ned og glemme å se andres situasjoner, sier Rikke.
– Man glemmer at man er nødt til å finne en løsning som er bra for en selv og barnet. Det er viktig at hen får i seg det den trenger og blir mett, uavhengig om det er gjennom flaske, pupp, morsmelk eller erstatning, legger hun til.
Morsmelkerstatning
I dag gir Rikke kun morsmelkerstatning. Det startet med at hun både ga morsmelk hun pumpet ut og mme. Men dette ble for tidkrevende, og Rikke bestemte seg for å kun gi mme.
– Grunnen til at jeg startet med morsmelkerstatning var fordi det ikke var nok timer i døgnet til å pumpe meg til hvert måltid. Da pumpet jeg når jeg hadde tid, og ga erstatning til resten av måltidene.
– Når jeg ikke pumpet meg jevnlig mistet jeg mye av melken. Det førte til at jeg etter hvert kun ga erstatning, sier Rikke.
Dette var en løsning som fungerte best for både mor og barn. Det viktigste for Rikke er at Emily er mett og fornøyd.
– Det er ikke å stikke under en stol at morsmelk er bedre for barnet enn mme. Men det er heller ikke å stikke under en stol at mme har det barnet trenger, og er en god andre plass for oss som ikke får til amming, og som ikke har nok melk, forteller Rikke.
– Morsmelkerstatning i Norge er trygg og god. Det er god ernæring for barnet. Det har alle næringsstoffene barnet trenger for å vokse og utvikle seg normalt, forteller Aasen.
Mme gir i midlertidig ikke de samme dokumenterte helseeffektene som morsmelk.
– Den største forskjellen mellom mme og morsmelk er at morsmelk inneholder en rekke spesialiserte komponenter og substanser som bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner, og i utvikling og modning av barnets eget immunapparat, forteller Aasen.
Les også: Epidural under fødsel eller ikke?
Flaske og morsmelkerstatning har både fordeler og ulemper. Rikke forteller om sin erfaring og oppfatning.
– Fordelene ved å gi flaske er at begge parter kan gi mat og at det ikke kun ligger på mor. Man vet akkurat hvor mye mat barnet får i seg, og man slipper melkespreng, gjennomvåte klær og sengetøy.
– Ulempen ved å gi flaske er at det er mye styr med vasking og sterilisering av flasker. Det er dyrt, og man er nødt til å planlegge alle måltider slik at maten er klar når babyen er sulten. Det er ikke like lett som å slenge ut puppen.
– Ungen får heller ikke i seg alle fordelene som er i morsmelken. Men man har ikke alltid et valg, og erstatning er ikke et dårlig alternativ, sier Rikke.
Les også: – Nei, amming ødelegger ikke puppene
Sjokkerende kommentarer
Åpenheten til Rikke har ført til både positive og negative kommentarer. Heldigvis har ikke de negative kommentarene påvirket Rikke, men det var mye som sjokkerte henne.
"Barnet ditt kommer til å dø", er en av flere kommentarer Rikke har mottatt.
– Mange var heldigvis veldig forståelsesfulle, og hadde ikke noe mening om det. Mange kunne kjenne seg igjen og delte sin opplevelse, og det er fint.
– Mens andre synes jeg ga opp for lett, at jeg kun gjorde det som var enklest for meg. Noen fortalte meg at barnet mitt kom til å bli sykt av ingenting, og at hun har liten sjanse til å overleve fordi det fra naturens side er meningen at babyer skal ta pupp, og at som ikke greide eller gjorde det kom til å dø, forteller Rikke.
Heie på hverandre
"Jeg gidder ikke å høre på at andre mennesker skal si at jeg ikke har prøvd hardt nok, eller godt nok! At jeg ga opp for lett eller at jeg ikke vil det beste for barnet mitt!
Jeg har prøvd ALT og gjort det beste JEG kan. Dette var det som endte med å bli det beste for MEG og MITT barn. Så det er ikke noe vits at andre skal si noe på det. Det viktigste for meg er at Emily er fornøyd, mett og får i seg det hun skal.
Jeg skjønner ikke hvorfor vi mennesker skal prate hverandre ned, istedenfor å muntre hverandre opp og si at man gjør en bra nok jobb!", avslutter Rikke på Instagram.
