babyer som gråter:
Å vente barn nummer fire var ikke noe stress. Så hørte jeg et fryktet ord jeg for lengst hadde fortrengt
– Sånn går nå dagene, i spedbarnsforeldrenes lille hamsterhjul ...
Å vente barn nummer fire tok en stund å fordøye, men om jeg var stresset?
Faktisk ikke så veldig, til tross for at enkelte rundt virket både lettere sjokkert og rystet.
Men etter å ha vært gjennom utspørringen: «Har du stor nok bil, stort nok hus, og hvordan orker du?» var konklusjonen som regel noe ala:
«Jaja. Du vet i det minste hva du går til. Har jo vært gjennom det tre ganger før».
Dette føles jo betryggende. Og lenge var det noe jeg slo meg sånn passe til ro med.
Helt til jeg en dag ved en tilfeldighet hørte et ord jeg for lengst hadde fortrengt.
Et fryktet ord, som alle foreldre kjenner til:
Om forfatteren:
Anders Eid (35) er firebarnsfar og journalist i Story House Egmont bosatt i Drammen. I denne artikkelen ser han med et skråblikk på tilværelsen som forelder til et spedbarn.
ØKEDØGN.
*Svelg*
Bare tanken får det til å gå kaldt nedover ryggen på en.
Hva var nå det igjen?
Økedøgnene resulterer i økt melkeproduksjon i den korte perioden hvor barnet er i vekstspurt og krever mer mat, og går så tilbake til å produsere den normale mengden melk, har en ammeveileder fortalt til Klikk.no.
En fin måte å si det på, men er det egentlig en reell greie, eller bare et begrep som noen har funnet på for å gi desperate og utslitte spedbarnsforeldre noe å klamre seg til?
En unnskyldning som kan døyve den uunngåelige følelsen av mislykkethet som oppstår når ditt lille verdensmirakel ligger og skriker alt hun orker, ustanselig – selv om du har prøvd ALT?
Slik at man kan si: «Det er ikke din feil. Det er økedøgnets feil.»?
Videre fremgår det at et økedøgn vil si at barnet er i vekstspurt og krever mer mat enn normalt. Og at det kan varer i alt fra en til syv dager (!), og kan komme flere ganger.
Hvis dette stemmer, så kan man vel stille spørsmål ved om økedøgnet noensinne tar slutt?
Les også: Økedøgn er et misforstått begrep for mange
– UÆÆÆÆÆ!!
Alle som har vært der, vet at øredøvende babygråt er noe av det mest stressende og altoppslukende lyden som finnes.
Det er litt som hundeår: Ti minutter med barnegråt oppleves som én time vanlig tid.
– Slapp av, nå på barn nummer fire må du jo ha lært deg å takle litt barnegråt, sier jeg til min kone.
– Jeg kan holde henne litt nå. Ta deg en pause du. Null stress, sier jeg.
Før jeg ti minutter senere holder på å krepere av desperasjon.
Byssing hjelper. Knebøy. Vugging. Hakkete gange. Kolikkgrepet. Over skulderen. Liggende over kneet.
Ikke det nei ...
Kanskje hun er mer sulten? Men hun har jo nettopp spist?!
All logikk tilsier at hun er mett, men …
– Vi gir henne litt til for sikkerhets skyld.
God idé.
Se her ja. Drikker jo som bare pokker. Går ned på høykant dette.
*Stillhet*
– Uæææææ!!
Får rape litt da.
*Rap* *Gurgle* *GUUULP*
Oi. Det var den bodyen og den skjorta. Kanskje hun ikke var sulten likevel …
Okei. Så hun har gulpet og rapt, men hun skriker fortsatt, og magen kjennes jo ganske oppblåst ut.
Kanskje det er mer luft i magen! Babyen må åpenbart prompes (!)
Dette er en annen merkelig ting foreldre kan hjelpe til med, ved å bøye beina til babyen opp mot magen mens man klemmer forsiktig på magen.
*Grynt* *Stønn* *Promp*
*Stillhet*
– Uææææææ!!
Les også (+): Først da barnehagelæreren begynte å møte jenta utenfor porten, skjønte hun hva som lå bak oppførselen
Kanskje hun må ha ny bleie?
Se her ja. Var kommet en del tiss. Er nok godt å skifte.
Oi, hoppsann! Her kommer det mer gitt. «Flaks» at jeg akkurat hadde tatt av bleien.
Vi får bade og skifte klær også.
Ja, og så sette på dagens fjerde vaskemaskin.
Nå ja! Nybadet. Nyskiftet og fin. Nå ser hun fresh og fornøyd ut.
– Å, dullidullidulli! Tittitt-bøøøø!
*Skriking*
*Mer skriking*
Nei, hun MÅ være trøtt. Kan prøve å bysse igjen og så legge henne i sengen.
En halvtime med en dønn våken baby senere:
Nå vet jeg det! Trilletur! Trilling vil hjelpe.
Kanskje hun er en trillebaby? Enkelte babyer elsker nemlig å trille. Helst på en mest mulig humpete grusvei. Et velkjent triks er dessuten å dra / rykke vognen frem og tilbake samtidig som man triller fremover. Vanskelig å forklare, men dette er en godt utprøvd teknikk som raskt innarbeides. De som vet, de vet.
Sånn ja. Da var den trilleturen unnagjort. Sover nå. På tide å ta seg en halvtime på sofaen.
Men pokker, nå piper jo vaskemaskinen, og hva er den lyden? Å, nei ...
– Uææææ!!
Vil ikke sove når vognen står i ro nei. Dette er et velkjent problem, men ikke en felle vi har tenkt å gå i igjen. Da er risikoen stor for at man ender opp på en slags evigvarende trilletur gjennom hele spedbarnstiden.
Det har vi IKKE tid til.
Hvis du noensinne har lurt på hvorfor desperate foreldre i nærområdet triller ustanselig rundt med barnevogn til alle døgnets tider, er det trolig et ekstremt tilfelle av trillebaby.
Kanskje vi må gå til innkjøp av en vogn-vibrator?
En vogn-hva-for-noe??!! tenker du kanskje.
Klok av skaden etter trilloramaet med førstemann, gikk vi til innkjøp av en batteridrevet vogn-vibrator (nei, dette er ikke tull). Dette er en vibrerende innretning som man kan feste på vognen for å lure babyen til å tro at den er på tur nedover en humpete vei, mens den i realiteten sover i gangen.
Kunne vært gull verdt til førstemann, men dette viste seg å være helt unødvendig til nestemann. Heldigvis ble vogn-vibratoren revet vekk av nye, desperate trilleforeldre på finn.no.
Men nok om det.
Les også: «Pappa, pappa. Vilma har falt i en bæsj»
Kanskje ikke hun er trøtt likevel? Hun sov jo tross alt 20 minutter nå.
Eller kanskje hun er overtrøtt?
Eller overstimulert? Utslitt?
Er det kveldsuro?
Kan hun ha vondt noe sted? Må vi til manuellterapeut?
Eller kan forklaringen være økedøgnets «slitsomme fetter», nemlig et utviklingsspranget? (se faktaboks)
Alle babyer skal nemlig gjennom «10 vanskelige perioder» i løpet av spedbarnstiden, som det så fint heter i denne artikkelen.
Her kommer et forslag:
Kan det tenkes at spedbarnstiden i realiteten er én eneste lang og vanskelig periode for det lille matvraket?
Utviklingssprang:
Babyen skal gjennom mange utviklingssprang og møte mange vanskelige perioder. Dersom den nå er sutrete, utilpass og utrøstelig er det nettopp en normal og vanskelig periode det trolig skyldes.
Slike perioder, hvor babyen gjerne også sover dårlig og spiser lite, inntreffer gjerne rett før et stort, mentalt utviklingssprang.
Med hvert utviklingssteg kommer en stor endring i babyens mentale utvikling, og i disse periodene vil du oppleve at babyen er ekstra vanskelig å håndtere.
Kilde: Klikk.no/foreldre
Det vil ikke være så rart med tanke på at babyen vokser omtrent like mye i løpet av det første året (ca 25 cm) som den gjør i løpet av de tre neste.
Samtidig er vitale organer som hjernen og tarmsystemet i en vanvittig utvikling.
Ja, det er nok et utviklingssprang. Eller det fryktede økedøgnet …
– Eller … Eller … Eller .?!
Etter at man har gått gjennom en sjekkliste som selv piloter vil nikke anerkjennende til, står man fortsatt der og bysser på det ustoppelige lille orkesteret.
Like rådvill og hjelpeløs som man var for ni år siden.
Får google litt ...
Ammehjelpen slår fast at det finnes mange ting som forklarer babygråt, men innrømmer samtidig at det i realiteten ikke er NOEN som vet årsaken sikkert.
Gråt er barnets måte å kommunisere på. Hun kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.
«ELLER NOE HELT ANNET ... »
« ... KOMBINASJON AV ÅRSAKER»
Vi lar den henge litt.
Man like gjerne kunne skrevet:
BABYER GRÅTER. DET KAN HENDE DU SKJØNNER HVORFOR, MEN DET KAN OGSÅ HENDE DU ALDRI FÅR VITE SVARET. DEAL WITH IT!
***
Men nå da. NÅ er hun kanskje sulten igjen?
Herlighet. Det har jo gått over to timer siden hun spiste sist.
Hun er jo sikkert skrubbsulten, stakkar.
Vi prøver å gi henne litt mer mat.
Det MÅ jo være det.
Kan hende hun har vært sulten hele tiden?
Nei, vent litt, nå smiler hun jo her.
Se det smilet da!
*Smelt*
Så enormt heldige vi tross alt er!
Og sånn går nå dagene, i spedbarnsforeldres lille hamsterhjul ...
Og når det plutselig er over, blir all skrikingen raskt glemt, mens smilene og de gylne øyeblikkene er det man husker.
