Foreldrehverdag
Babyer som ikke sover: Dette er triksene du må kunne
Når og hvordan utvikler barnet døgnrytme? Og hvordan kan vi som foreldre hjelpe barnet til gode søvnvaner?
Søvn har betydning for barnas utvikling, men det er også viktig at foreldrene er uthvilte og har overskudd til å dekke barnas behov om dagen.
Å være foreldre til et nyfødt barn er en unntakstilstand i familielivet, en helt spesiell fase.
Underskudd på søvn kan fort gå ut over humøret og samarbeidet mellom foreldrene. Bytt på å ta de tøffe takene som kan komme med våkenetter, selv når den ene skal på jobb.
Husk at det er lov å være litt mindre nøye med husarbeidet, og det er lov å takke nei til gjester som vil komme på besøk. Har dere ekstra store utfordringer med søvn, kan dere bruke besteforeldre, venner eller gode naboer for å få hjelp til å hente dere inn av og til.
Og som alle småbarnsforeldre stadig får høre: Det blir bedre. Men det kan være en mager trøst her og nå, så det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen man står i.
Les også: – At jeg til og med har lavere rang enn lillebror, det hadde jeg ikke regnet med
Foreldrehverdag.no er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Rådene bygger på International Child Development Programme (ICPD) og legger vekt på samspillet mellom voksne og barn.
I samarbeid med Foreldrehverdag.no presenterer Foreldre & Barn ulike artikler som kan hjelpe deg i foreldrerollen.
Hjelp babyen til gode søvnvaner
Gjennom det første leveåret utvikler barnet et søvnmønster. Hvor mange timer søvn per døgn hvert barn trenger, varierer fra barn til barn.
Det er også forskjell på hvor lett barna sovner. Noen trenger nesten ingen hjelp fra foreldrene, mens andre trenger mer støtte og nærhet for å klare å sovne. Det er også forskjell på hvor lett barn blir påvirket av indre og ytre stimuli mens de sover.
0–3 måneder
0-3 måneder: Gi babyen «gradert støtte»
Når babyen skal sove og er urolig, trenger du ikke løpe så fort du kan til senga for å trøste.
Kanskje det bare er en naturlig oppvåkning eller en forstyrrende lyd, og barnet vil sovne igjen av seg selv?
Hvis det ikke fungerer, kan du forsøke å synge eller snakke rolig og trøste litt. Kanskje er det nok?
Hvis det ikke holder, kan du for eksempel legge en hånd på barnets mage. Roer han seg nå?
Og kanskje er barnet så urolig at du må ta henne opp for å finne ut hva hun trenger eller reagerer på.
De første ukene styrer babyen selv i stor grad når den trenger å sove. Søvnen kan bli forstyrret av smerter – for eksempel på grunn av luft i magen – eller ytre forstyrrelser som høye lyder.
Foreldrene må prøve og feile, og gradvis lære hva som hjelper for akkurat deres barn.
Ingen kjenner barnet ditt bedre enn deg, og du må prøve og feile for å finne ut hva som er passe og nok hjelp for ditt barn.
Foreldrene kan også hjelpe hverandre til å få sove når de kan og trenger det.
Les også: Slik bør du bære babyen din
3–6 måneder
Etter rundt tre måneders alder starter barnet å utvikle hormonet melatonin som regulerer trøtthetsfølelsen. Da er det mulig å starte å venne barnet til at det er forskjell på dag og natt.
3-6 måneder:
Ha det mørkt på rommet der barnet legger seg om kvelden.
Innfør noen faste kveldsrutiner, for eksempel et bad eller faste sanger.
Start leggingen tidlig, så barnet ikke blir overtrøtt.
Barnet vil ha korte oppvåkninger cirka en gang i timen. Prøv å ikke forstyrre eller stimulere barnet slik at det våkner helt. La barnet finne tilbake til søvnen – enten alene eller ved hjelp av byssing, hysjelyder eller lignende.
Om barnet ikke roer seg igjen, kan dere se etter tegn på ubehag: Er hun sulten, varm, kald, er bleia full eller har hun luft i magen?
I denne alderen er det fortsatt ikke noe mål at babyen skal sove natta gjennom, hun trenger fortsatt å spise om natta for å få i seg nok næring. Men prøv gjerne å ikke vekke barnet helt.
La lyset være dempet, unngå stimulering som øyekontakt, ha et rolig og trygt ansiktsuttrykk. Legg barnet til brystet eller gi flaske uten å invitere til kontakt som kan gjøre barnet våkent.
Les også: 15 grunner til at babyen din ikke vil sove
6–12 måneder
Nå begynner de fleste spedbarn å sove mer sammenhengende om natta. Det er også mulig å begynne å hjelpe barnet til å regulere seg selv dersom det våkner.
Et barn som er vant til å sovne på fanget, ved brystet, med en hånd på magen eller med smokk, vil «etterlyse» samme hjelp til å sovne igjen om det våkner på natta. Et barn som er vant til å sovne i senga med noe mindre støtte fra foreldrene, vil ha større sjanse til å roe seg selv og sovne uten hjelp når det våkner om natta.
Forsøk å legge barnet i sin egen seng og se hvor mye støtte det trenger fra dere.
Les også: Hemmeligheten til å forstå babyenes språk: De gråter aldri for å få oppmerksomhet
Som å lære å sykle
Noen eksperter bruker begrepet «gradert støtte» om å lære barnet å sovne med stadig mindre hjelp fra foreldrene. Utfordringen er å finne ut hva som er akkurat nok hjelp. Hva kan barnet få til selv, og hva trenger det hjelp til.
Et godt bilde på gradert støtte er hvordan en mamma eller pappa lærer et litt eldre barn å sykle på tohjulssykkel. Du går eller løper ved siden av og støtter sykkelen og prøver å slippe taket akkurat i rett øyeblikk. Slipper du for tidlig, kan barnet velte og slå seg, og kanskje mister det helt lysten på å sykle.
Slipper du «aldri» taket, vil barnet kanskje bli så vant til at du er der at han ikke tror han klarer seg uten din hjelp.
Husk på at de aller fleste barn lærer å sykle før eller siden. Det er slitsomt for de voksne å løpe bak, men noen barn trenger litt ekstra trygghet før de tråkker i vei på egen hånd.
Slik er det også med søvn. Det haster ikke, og friske barn kommer til å lære å sovne på egen hånd. Men det kan ta tid. Dere må finne ut når det føles riktig eller nødvendig for dere og barnet å ta nye steg mot å mestre søvnen alene.
Et gråtende barn prøver å si deg noe
Et spedbarn som gråter og er urolig, gjør det ikke for å holde deg våken eller for å oppnå noe annet enn det hun trenger for å være trygg, vokse og utvikle seg.
Det har heller ingen positiv effekt på et så lite barn å forsøke å «lære» barnet å slutte å gråte. I stedet kan dere som foreldre forsøke å forstå hva barnet vil si dere.
Er hun sulten eller veldig trøtt? Har hun våt bleie eller er det noe som gjør vondt? Vi må prøve oss fram, og av og til er det ikke mulig å finne en grunn. Da er det bare trøst som gjelder.
Det kan være strevsomt, og dersom du blir sliten, fortvilet eller opprørt, kan det faktisk være best å legge barnet i senga eller vogna slik at han ikke oppfatter uroen og stresset i kroppen din.
Ta noen sekunders pause. Pust rolig, se litt ut av vinduet eller gjør noe annet som får deg klar til å fortsette å trøste barnet så snart som mulig.
Selv om foreldrene kjenner sitt eget barn best, kan det være godt å få hjelp av erfarne fagfolk. Kanskje helsestasjonen kan hjelpe dere å finne ut hva som gjør at barnet ikke får sove.
Les også: (+) Jeg fikk barn med eksen til venninnen min. Så kom hun på besøk
Delte meninger om søvnmetoder
Det er forskjellige skoleretninger og teorier blant helsearbeidere og eksperter når det gjelder søvn og babyer. Men de såkalte «skrikekurene» er det knapt noen som anbefaler lenger. Et lite barn skal ikke ligge å gråte alene til det gir opp og blir stille.
Men mange mener at barn kan og bør lære å finne søvnen selv i løpet av første leveår, og dermed enklere klare å regulere seg selv og sovne igjen uten hjelp når de våkner på natta. Andre vil si at barnet har godt av all trygghet og støtte du som forelder kan gi det både når det skal sovne om kvelden og når det våkner på natta.
Hver familie må finne løsninger som er riktige for seg – både store og små. De fleste foreldre må nok uansett innse at livet og døgnrytmen blir ganske annerledes enn før vi fikk barn – og spesielt i de første årene.
Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige. Det finnes ikke metoder som passer for alle. Og det er ikke like viktig for alle at barnet lærer å sovne alene i egen seng. Noen synes det er koselig å amme, bysse, lese og synge barnet i søvn, og det er ikke mulig å gi et spedbarn for mye omsorg og nærhet.
