Babyens utvikling det første året
Slik er babyens utvikling det første året
Når snur babyen seg? Når kan babyen sitte? Når krabber babyen? Og når begynner babyer å le? Dette skjer i det første året av babyens liv.
iBabyen utvikler seg uke for uke, måned for måned og i løpet av barnets første år er det et stort utviklingssprang. Her kan du lese om babyens forskjellige utviklingstrinn.
– Mange foreldre er bekymret fordi babyen ikke klarer å løfte hodet eller andre ting, sier helsesykepleier Veslemøy Ruud ved Nordstrand helsestasjon.
Bekymringene som gjentar seg har gjerne med sammenlikning å gjøre. For hvorfor kommer ikke min lille skatt seg av flekken, mens jevngamle Noah krabber fornøyd av sted?
Babyens utvikling det første året
Ruud mener at helsestasjonene spiller en viktig rolle når det gjelder å berolige foreldrene - som kan være svært opptatt av barnets ferdigheter, og mangelen på disse.
– Mange foreldre er bekymret fordi babyen ikke klarer å løfte hodet eller andre ting. På helsestasjonen hvor jeg jobber, får babyene tilbud om en to måneders konsultasjon hos fysioterapeut. Denne er faktisk mest for foreldrenes skyld, ikke barnet, sier hun.
Målet er å berolige foreldrene, slik at de slutter å tenke at barnet deres er sen i utviklingen.
– I denne samtalen forklarer fysioterapeuten foreldrene hva som er normal utvikling hos en baby, og at spennet er stort, sier Ruud.
For de aller fleste foreldre kan nemlig slappe helt av. Småbarn utvikler seg i forskjellig tempo. Noen babyer er gode på å pludre og den sosiale kontakten, men bruker lenger tid på å snu seg fra rygg til mage. For andre kan det være tvert om.
Sett deg på gulvet med barnet
Det første spedbarnet øver på er å finne stabilitet og symmetri i kroppen. Foreldrene kan legge forholdene til rette ved å legge barnet på en treningsmatte på gulvet og sette seg ned sammen med barnet.
Spedbarnet må aller først klare å finne stabilitet og symmetri i kroppen sin, og få lov til å være fysisk aktiv på sin måte. Da kan barnet bli glad i å bevege seg fra de er født, mener Janne Borch-Jenssen, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi.
– Nyfødte barn klarer ikke å holde kroppen stabil og symmetrisk over tid. De har liten kontroll over egen kropp. Men gradvis frem mot fire-fem måneders alderen får de mer stabilitet. Når barnet er fem måneder, forventer vi at de kan ligge på ryggen og løfte beina fra underlaget, samt gripe leker i det vi kaller midtlinjen og putte i munnen, sier Borch-Jenssen.
Det viktigste er ikke å sammenligne barnet med andre barn, men med seg selv. At du ser at barnet utvikler seg.
– Det er stor variasjon i småbarns utvikling. I noen faser skjer det mye motorisk, i andre konsentrerer barnet seg om språket. Ha tålmodighet, plutselig knekker barnet ditt koden, sier hun.
Les også: Slik foregår babyens motoriske utvikling
La barnet prøve seg i ulike stillinger
Gulvet er en super lekeplass for babyen. Lek og utforskertrang driver fram bevegelsesutviklingen på en naturlig måte, uten bruk av hjelpemidler.
Når barnet er våkent og klar for aktivitet, anbefaler spesialfysioterapeuten at du legger det ned på matten i ulike posisjoner, ikke alltid på ryggen eller på magen. For eksempel kan du legge babyen ned på siden, inntil ditt eget bein. La barnet ha ryggen inntil låret ditt og ligge og leke med en rangle i den posisjonen. Da får det kjenne på ulike bevegelser.
– Husk på at barn er like forskjellige som det voksne er. Voksne beveger seg på svært ulike måter, det samme gjelder for barn, sier Borch-Jenssen.
Rulle fra rygg til mage
De fleste barn ruller fra rygg til mage når de er rundt 6 måneder. Noen klarer det så tidlig som 4 eller 5 måneder, men barnet ditt er altså ikke unormalt om det ikke treffer dette tidspunktet spot-on.
For å klare denne bevegelsen, må babyen ha nok kontroll over bekkenet til å kunne vippe over.
Slik hjelper du barnet:
Når babyen ligger på rygg med en "babygym" over magehøyde og kan løfte ben og armer mot den, stimuleres muskler på forsiden av kroppen.
– I mageleie med god albuestøtte jobber barnet med skulderbue og etter hvert kjernemuskulatur. Dette gir gode betingelser for at hun vil klare å vippe over. Men det er viktig at barnet får ligge stabilt og gjerne blir holdt av mor og far i starten, så babyen ikke føler at hun faller når hun ligger på magen, sier Borch-Jenssen.
Om barnet gråter når det blir lagt på magen, er det fordi det ikke har kontroll i den stillingen.
– Ikke bare legg fra deg spedbarnet på magen, det er en veldig tung stilling for barnet. Begynn gjerne med å legge barnet på magen oppå brystet ditt når du ligger i sofaen, og snakk med det, oppfordrer Borch-Jenssen.
I stedet for å legge barnet rett ned på magen, så kan du legge babyen på ryggen og rulle henne forsiktig over på magen. Bøyer du barnets hofter og knær og vipper beina over på siden, så ruller barnet rundt. Da får det samtidig kjenne kjenne på bevegelsen på det å snu seg fra rygg til mage.
Legg babyen på magen
Legg gjerne barnet på magen flere ganger i løpet av dagen, i korte økter. Barnet trener også mageleie ved å ligge på fanget/brystet ditt eller du kan bære barnet i mageleie.
Gråter barnet eller uttrykker misnøye i mageleie, så kan det hjelpe at du støtter barnet rundt albuene som du plasserer under skuldrene. Da blir det ikke så tungt og barnet kan klare å holde hodet oppe i lengre tid uten å bli trett.
La barnet ligge så det ser på en rangle eller ting de liker, gjerne seg selv i et speil, eller legg deg på gulvet sammen med barnet. Da blir det mindre kjedelig å ligge på magen, og barnet holder ut lenger.
– Etter hvert kan du legge barnet på magen på stellebordet. Så setter du deg på huk foran stellebordet, eller på en krakk, da vil barnet kunne titte på ansiktet ditt, og ikke bli så fort lei, tipser Borch-Jenssen.
Barn er interessert i ansikter, og liker å se på deg. Hold gjerne en hånd på rumpa til barnet når det ligger på magen. I begynnelsen har barnet tyngdepuntet høyt oppe på brystet, så din hånd på rumpa blir en fin motvekt.
Les også (+): I møtet med barnas følelser reagerer mange foreldre helt feil. Hvorfor er det slik?
Når kan babyen sitte selv?
Her er det spesielt viktig å ha tålmodighet, og vente, til barnet ditt virker klar.
– Når barnet har kontroll over bekkenet og klarer å rotere beina fra side til side når hun ligger på ryggen, samt makter å støtte seg med strake armer i mageleie - først da er barnet ditt sterkt nok til å sitte helt selv, sier Borch-Jenssen.
Barnet lærer seg dette fint selv når de kommer oppe i kne-håndstående og derfra kan sette seg over på baken. Ofte er barn rundt 9 måneder før de makter kunsten å sitte selv.
Slik hjelper du barnet:
Barn skal i utgangspunktet ikke settes opp før de lærer å sette seg opp selv.
– Det er mulig å lære barnet å sitte før det er ni måneder, men jeg mener at barnet da stagnerer noe i utviklingen, sier fysioterapeuten.
Sittende stilling gir god oversikt, og barnet kan bli misfornøyd med å ligge på gulvet. Før barnet setter seg opp selv, vil det heller ikke klare å ta seg for, skulle det miste balansen.
Har barnet ditt begynt å komme opp i knestående krabbestilling på gulvet, er det en enkel vei over i sittende stilling. Da skjer utviklingen av seg selv.
– Et tips er å legge til rette for at barnet kan erfare overganger mellom stillinger. Hjelp barnet rolig over fra rygg til mage, og fra kne- og håndstående til sittende og tilbake igjen.
Dersom barn blir plassert tidlig i stillinger de ikke kan bevege seg til og fra, får de ikke den samme bevegelsesfriheten som det å kunne mestre overgangene mellom stillingene gir.
Når begynner babyen å krabbe?
Krabbealderen er vanligvis fra 8-12 måneder. Noen begynner å krabbe når de er fem måneder, andre når de er ti.
Før barnet krabber av gårde, har det gjerne lært å komme opp på alle fire, og har kanskje stått og rugget frem og tilbake i en tid uten å komme seg noe sted før nå.
Slik hjelper du barnet:
Husk at ikke alle babyer begynner å krabbe. Noen ormer seg frem eller aker på rumpa. Et tips for å få fart på krabbingen, er å skru ned servicenivået ditt et par hakk. Oppmuntre barnet ditt til selv å flytte seg for å få tak i tingene, i stedet for å hente dem til henne.
Når barnet øver seg i mageleie, vil det først klare å støtte seg på albuene, for så å støtte seg opp på strake armer. Først da vil det klare å komme seg opp på alle fire og stå der og gynge. Slik styrker barnet kjernemuskulaturen, samt muskler i mage og skuldre, forklarer Borch-Jenssen.
– Et tips er å tilrettelegge for barnet, og sørge for at det får utfolde seg på gulvet i varierte utgangsstillinger. Og at du er der sammen med barnet når det øver seg, sier hun.
Les også: Kjetil ble far som 19-åring: – Kan ikke jeg som ung pappa være en god forelder?
Gå uten støtte
Rundt ettårsalder begynner barnet å gå, men alt opp til 18 måneder er innenfor normalen. De fleste tar sine først skritt en gang mellom 12 og 15 måneder.
Slik hjelper du barnet:
Før barnet kan gå selv, vil det reise seg og gå sidelengs rundt møblene mens det holder seg fast, for eksempel stuebordet, sofaen eller lave vinduskarmer, noe som er ypperlig balansetrening for barnet.
– La gjerne barnet få lov å trille en gåvogn fremfor seg med lekene sine oppi, når det har lyst til det. Men gåstol hvor barnet sitter festet oppi, anbefaler jeg ikke, sier barnefysioterapeuten.
Det er heller ikke nødvendig å trene med barnet for at det skal lære å gå. Men du kan motivere barnet slik det får lyst til å kunne gå etter ting som barnet selv synes er morsomme.
Ønsker barnet å gå med din hjelp, er det bedre om du støtter barnet ved å holde på barnets skuldre, enn at du holder i barnets hender. Da må barnet holder armene sine rett opp i luften, og henger i hendene til de voksne, i stedet for selv å holde balansen.
Les også: Slik får barna tidlig matglede
Spise selv
Allerede i 5-6-måneders alderen kan barn bruke hendene til å putte mat i munnen. Men få vil mestre kunsten å styre en skje eller gaffel før de er rundt ett til halvannet år gamle.
Slik hjelper du barnet:
Barnet trenger stabilitet i kroppen for å frigjøre armene til å spise selv, og det vil ikke barnet ha før det er rundt ni måneder. Små barn er avhengige av en god sittestilling som gir kroppen støtte slik at de kan konsentrere seg om å gripe, holde og føre mat til munnen.
Men fra barnet er rundt 7 måneder kan man støtte godt opp under barnet med puter eller håndklær i en høy spisestol, så barnet får sitte sammen med familien og være med i måltidene, selv om det ikke klarer å spise selv. Felles måltider er viktige sosiale samlingspunkter. Først ved 12-15 månedersalder har barnet den nødvendige motoriske kontroll til å spise selv.
Gi gjerne barnet en egen skje når det får grøt, selv om det ikke klarer å styre den. Når barnet viser interesse for å bruke skje eller gaffel, så grip muligheten, legg til rette for at barnet kan få en fornemmelse for maten og teknikken, selv om det blir mye griseri.
Små barn utforsker maten. De stikker fingrene i maten for å finne ut om den er hard eller bløt, varm eller kald, eller om det kanskje ikke er mat i det hele tatt. Slik eksperimentering medfører søl og grising, men er et nødvendig stadium for at barn skal lære å spise selv.
Lære å prate
Når barnet er rundt halvannet år, kan du forvente at det kommer enkelte ordentlige ord fra barnets munn. «Mamma», «pappa» og «hei» er typisk de første ordene til norske barn. Snakker du med babyen din, så blir ordforrådet til barnet større, og de blir flinkere på skolen.
Slik hjelper du barnet:
Når babyen pludrer i vei, så er det fint å pludre litt med. Men du kan også være stille innimellom, så barnet får mulighet til selv å utforske lydene på egen hånd.
Litt større babyer har nytte av at du setter navn på det du gjør. Når ettåringen peker på ting rundt seg, si hva tingene heter. Ettåringer kan ha god nytte av pekebøker, sang og regler.
Er du bekymret for at ditt barns språkutvikling, bør du ta kontakt med helsestasjonen, spesialpedagogen i barnehagen eller PPT-tjenesten i kommunen. De har ulike verktøy for å kartlegge språket og kan hjelpe barnet ditt.
