Parainfluensa og luftveisinfeksjon
Da Mari ringte legevakten, ba de henne komme med det samme. Hun har en klar oppfordring til andre foreldre
Etter å ha blitt smittet av storebroren, fikk Axel rennende nese og litt hoste. Så begynte problemene for alvor for den vesle gutten på bare tre uker.
– Det hele startet med at storebror ble forkjølet med snørr og hoste. Siden han gikk i barnehage, og det var vår med svingende temperaturer, var det veldig forventet, forteller Mari Roen (30).
Sammen med samboeren Kjetil (31) har hun barna Vemund (3) og Axel (6 måneder).
Noen dager senere begynte lillebror, som da bare var tre uker gammel, å få rennende nese og litt hoste. Allmenntilstanden var likevel fin.
– Jeg hadde lest at man på så små babyer skal ha lav terskel for å kontakte lege, og forsøkte å få time hos fastlegen. Etter å ha stått i telefonkø i 45 minutter, ga jeg opp og tenkte at jeg heller fikk kontakte legevakten om han ble verre.
– På det tidspunktet spiste han normalt, og virket også ellers upåvirket, sier mammaen.
På morgenen to dager senere merket foreldrene at den lille gutten hørtes litt tettere ut da han pustet, og han klarte ikke å die ordentlig, hverken på bryst eller flaske.
Kroppen var slapp og tungpustet, og Mari bestemte seg for å ta en liten video som hun kunne ha som «bevis» i kontakt med legevakten.
– Da jeg ringte, ba de meg komme med det samme. Jeg ble bedt om å klemme Axel i foten for å se om han responderte på det, men det var minimalt.
– Om tilstanden ble forverret i løpet av den 15 minutter lange turen, måtte vi ringe ambulansen, forteller Mari.
Les også: – Det føles vondt innimellom å erkjenne at Ea ikke blir invitert hjem til andre etter skolen
Sluttet å puste
I det de kom inn døren, ble Axel ropt opp med det samme. Det tok ikke lange tiden før han fikk en hostekule, og mammaen hørte hvordan han brakk seg.
Hun snudde sønnen raskt over på magen for å hjelpe ham med å få ut slimet han hadde i halsen.
- Feber
- Rask pust
- Pipende og anstrengt pust
- Pustepauser
- Nedsatt allmenntilstand
- Kontakt lege ved økende symptomer eller dårlig allmenntilstand
- Nyfødte og de minste spedbarna må raskt inn på sykehus
Kilde: Ola Didrik Saugstad, professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo og bestyrer ved Pediatrisk forskningsinstitutt på Rikshospitalet
– Da jeg snudde ham tilbake, merket jeg at han hadde sluttet å puste. Det var ingen bevegelse i brystkassen. Han var helt slapp, og hadde fått pustestans, sier Mari stille.
På bare få sekunder var rommet fylt med folk, og Axel ble i all hast tatt med til et annet rom. Mammaen ble rammet av en følelse av panikk, og en ubeskrivelig redsel for å miste den lille babyen.
– Jeg fryktet at vi aldri skulle få se ham igjen, og begynte å tvile på meg selv både som mamma og helsefagarbeider. Hva hadde jeg oversett? Hadde alle årene mine innen helsevesenet gjort meg så «hard» at jeg ikke forsto når min egen sønn var dødssyk?
– Tusen tanker svirret rundt i hodet. Måtte jeg begynne å forberede begravelse i stedet for dåp? Jeg ringte Kjetil, og sa han måtte komme hit med det samme, og at Axel ikke pustet. Mens jeg pratet, knakk jeg fullstendig sammen. Den telefonsamtalen er den verste jeg har tatt i hele mitt liv, sier Mari åpenhjertig.
Les også (+): «Jeg skammer meg. Skal barnet se mammaen sin så svak? Mammaer skal jo ikke være sånn?»
Parainfluensa
Det ble bestemt at Axel skulle flys fra Gjøvik til Rikshospitalet. Han hadde respondert godt på behandlingen, og var stabil.
Selv om foreldrene fremdeles var i sjokk, klarte legene å betrygge dem om at dette skulle gå bra, og at den lille gutten kom til å overleve.
– På Rikshospitalet ble det tatt infeksjonsprøver, og det viste seg at Axel hadde fått parainfluensa type 4, som er sjelden. Han fikk litt pustestøtte for å holde oksygenmetningen oppe og ble gitt antibiotikabehandling, forteller Mari, og legger til:
Viruset forårsaker en rekke sykdommer i øvre og nedre luftveier, fra milde forkjølelseslignende tilstander til alvorlige lungebetennelser, spesielt hos immunsupprimerte personer.
- Smitter gjennom nærdråpesmitte og kontaktsmitte. Smittefaren er størst tidlig i sykdomsforløpet
- Inkubasjonstiden er 2-6 dager hos barn og unge, noe lenger hos voksne.
- Blant barn er parainfluensavirus en vanlig årsak til «falsk krupp».
- Det er sjeldent med alvorlige komplikasjoner som følge av parainfluensavirus.
Kilde: FHI.no
– Siden han lå på isolat og var avhengig av CPAP, ble han overvåket hele tiden. Etter to døgn ble vi overført til Lillehammer sykehus, hvor vi ble i to døgn før vi fikk reise hjem igjen på selveste 17. mai kvelden. Vi ble utrolig godt ivaretatt hele veien, og følte vi var i trygge hender.
Tydelig preget
Dagen etter hjemkomst fikk familien besøk av legen som hadde stått for gjenopplivingen av Axel på legevakten.
Han ville gjerne treffe familien igjen, og se hvordan det hadde gått med den lille babyen.
– Samtalen gjorde godt både for oss, for ham og for teamet som hadde vært på jobb den dagen. Hendelsen med Axel hadde gjort et veldig sterkt inntrykk på alle, og det hadde vært behov for debriefing med de involverte i etterkant.
– I løpet av sine 24 år som lege hadde han aldri opplevd et så raskt sykdomsforløp. Axel hadde jo på bare få minutter gått fra å være syk til døende, sier mammaen.
I detalj fikk foreldrene beskrevet hva som hadde blitt gjort på legevakten den dagen.
I 3-4 minutter ble det utført hjerte- og lungeredning, siden man mistenkte at pustestansen skyldtes en blokkering av luftveiene.
– Dette er også konklusjonen vi har fått i ettertid, og noe vi er enige i, siden det skjedde da han forsøkte å hoste opp slimet den morgenen. Det mest skremmende er at dette kunne ha skjedd når som helst.
– At det skjedde på legevakten, reddet livet hans, har vi blitt forklart. Om han for eksempel hadde fått den hostekulen om natten, kunne vi ha funnet ham død i sengen om morgenen, sier mammaen, tydelig preget.
Les også: Legene advarer mot feil bruk av smertestillende ved vannkopper: – Kan være livstruende
– Stol på magefølelsen
At de i ettertid har fått snakket mye om hendelsen, fått gode forklaringer og trygghet hele veien, gjør at foreldrene nå føler de har landet etter den skremmende opplevelsen.
Mari legger likevel ikke skjul på at den har satt sine spor, og at hun nok har blitt litt mer hønemor.
– Det går bedre nå, men jeg blir på vakt ved forkjølelse. Jeg vet at kroppen til Axel har blitt mye sterkere nå som han er større, og tåler en infeksjon bedre. Frykten for at det skal kunne skje igjen vil nok likevel alltid være der, forteller Mari.
– I dag kjenner vi på en enorm takknemlighet for å ha begge guttene i livet vårt, hverdagene er gode og det er rørende å se på kjærligheten mellom storebror og lillebror som bare blir sterkere og sterkere for hver dag som går.
Til andre foreldre har mammaen en klar oppfordring:
– Stol alltid på magefølelsen din. Det er bedre med en sjekk for mye enn en for lite, så ikke nøl med å søke hjelp om du føler at ikke alt er som det skal være, sier Mari.
Denne saken ble første gang publisert 02/01 2024, og sist oppdatert 13/02 2024.
