Bli kvitt brystbetennelse

Brystbetennelse: – Dette kan gjøre vondt verre

Symptomene på brystbetennelse og hva du bør gjøre.

BRYSTBETENNELSE: Symptomene på brystbetennelse er rødt og hovent bryst, i tillegg til smerter.
BRYSTBETENNELSE: Symptomene på brystbetennelse er rødt og hovent bryst, i tillegg til smerter. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

– Ved brystbetennelse kan brystet bli rødt, varmt, hovent og smertefullt. Du kan få feber og en influensalignende følelse i kroppen. Brystet kan virke «tett», og det kan være vanskelig å få ut melk, sier Camilla Krogli Hansen i Ammehjelpen til Klikk.no.

Brystbetennelse (masitt) er en relativt vanlig tilstand som rammer omkring 10-20 prosent av ammende.

– Det skjer oftest de første seks ukene etter fødsel, ved overgang fra fullamming til delamming eller i forbindelse med brå ammeslutt. Men det kan oppstå under hele ammeperioden, sier Hansen.

– Det skjer i sjeldne tilfeller at folk som ikke ammer får brystbetennelse, legger hun til.

Årsak til brystbetennelse

Brystbetennelse kan enten være en inflammatorisk eller bakteriell betennelse i brystet.

BRYSTBETENNELSE: Camilla Hansen i Ammehjelpen fraråder massasje på brystet ved brystbetennelse.
BRYSTBETENNELSE: Camilla Hansen i Ammehjelpen fraråder massasje på brystet ved brystbetennelse. Foto: Privat

Både norske og internasjonale fagmiljøer antar at brystbetennelse skyldes kroppens reaksjon på opphopning av melk i brystet, forteller Hansen.

– Høyt trykk på melkegangene i brystet kan utløse inflammasjon. Dette fører til at melkegangene blir trangere, mindre melk kan passere, og melken som hoper seg opp øker inflammasjonen.

– Brystbetennelse kan også for eksempel skyldes ubalanse i mikrofloraen i brystet, eller oppstå på grunn av sår på brystknoppen, men dette er ikke fagmiljøene helt enige om, forteller Hansen.

Les også: Hvis du gjør dette, ødelegger du babyens søvnmønster

Behandling av brystbetennelse

– Tidligere har anbefalingen ved brystbetennelse og tette melkeganger vært hyppig amming og grundig tømming. Noen har anbefalt massasje og varme.

I de nye anbefalingene er det motsatt. Massasje på brystet kan skade brystvevet, understreker Hansen.

– Ved mistanke om tette melkeganger eller brystbetennelse skal brystet ha ro - på samme måte som hvis vi har betennelse andre steder i kroppen.

At brystet skal ha ro må ikke misforstås som at du ikke skal amme eller pumpe i det hele tatt. En viktig del av behandlingen er å få ut melk, påpeker Hansen.

– Hvis barnet er sykt og/eller ikke dier like ofte eller like effektivt som vanlig – eller hvis du er borte fra barnet – så bør du håndmelke eller pumpe omtrent like ofte som barnet ville diet hvis alt var som normalt.

– Det er ikke alltid like lett, men prøv å få ut omtrent like mye melk som barnet ville gjort. Poenget er at man ikke skal overdrive stimuleringen, legger hun til.

Anbefalingene Hansen råder å følge er:

Håndmelding og melkekompresjoner er ikke det samme som massasje.

Hvis brystet er så hovent at det er umulig å få ut melk kan det hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje. Det er IKKE det samme som massasje. Du kan stryke forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk.

Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt.

Kilde: Ammehjelpen.no

Se mer
  • Å amme som vanlig på etterspørsel fra barnet. Forsøk å tilby det vonde brystet først. Barnets behov for morsmelk skal styre hvor ofte og hvor mye barnet ammes.
  • Det er IKKE et mål å tømme brystene helt eller å amme/pumpe oftere enn vanlig. Dette kan skape overproduksjon som forverrer situasjonen.
  • Håndmelk litt hvis brystet er hardt.
  • Bruke kalde omslag i korte perioder mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet.
  • Ta betennelsesdempende / smertestillende ved behov.
  • IKKE massere brystet.
  • Ved behov varme omslag på brystet rett før amming, fordi det kan lette utdrivingen av melk.
  • Brystbetennelse gir feber og sykdomsfølelse. Derfor er ro, hvile og avlastning en viktig del av behandlingen.
  • Bruk gjerne ulike ammestillinger. Dette kan gi bedre tømming av flere områder i brystet.

Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12-24 timer.

– At det stopper seg litt varer gjerne ½-1 døgn. Hvis man setter inn tiltak for behandling vil de fleste bli bedre i løpet av et døgn. Hvis det trengs antibiotika, så kan det ta lengre tid, alt fra noen dager til en uke, sier jordmor Karin Johansson, ved Oslo Jordmor og kvinnesenter.

– Det er viktig å kontakt lege før dette hvis du i løpet av denne tiden blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika. Amming er trygt under antibiotikabehandlingen, legger hun til.

Les også (+): Kan jeg la babyen ligge og gråte i sengen?

Forebygging av brystbetennelse

  • Sørg for et godt sugetak, og få hjelp av ammekyndig helsepersonell hvis det er vanskelig.
  • Reduser overproduksjon hvis du har for mye melk.
  • Sørg for å amme på etterspørsel fra barnet, såkalt selvregulering.
  • Unngå unødvendig pumping.
  • Unngå press eller trykk mot brystet, for eksempel en bh som klemmer.
  • Unngå bruk av skjold, hvis mulig.
  • Unngå brå ammestopp.
  • God håndhygiene hvis du fått sår på brystvorten for å unngå at bakterier kommer inn.

– Det kan av og til være vanskelig å skille mellom brystspreng, melkespreng, tette melkeganger, inflammatorisk brystbetennelse, bakteriell brystbetennelse og abscess fordi symptomene kan ligne. Det anbefales å lese gjennom og se hva som stemmer best med dine symptomer, slik at du utfører riktig behandling, råder Hansen.

Mer informasjon kan du finne her: Ammehjelpen.no og FHI.no