Per (56) kom hjem fra polet uten julespriten vennene ventet på. Siden har ingen sett ham

Det var langt til Vinmonopolet: 90 kilometer i luftlinje. 180 kilometer langs landeveien. Honningsvågs glade gutter lot seg vanligvis ikke tynge av denne kjensgjerningen. Hjemmebrennerier hadde løst mang en floke opp gjennom årene. Og etter jernteppets fall var tilgangen på russersprit – ofte kalt rødhette på folkemunne – upåklagelig.

Men julen sto for døren. Og da kunne man ikke ta til takke med sekunda vare blant Honningsvågs tørste karer.

Per Simonsen (56) fikk oppdraget med å sikre originalbrennevin fra polet i Hammerfest til gjengen som jevnlig møttes i agnbodene på Servicekaia i Honningsvåg sentrum og i sosialboligene på Hjellplassen, like utenfor sentrum. Det var ikke unaturlig at Per Simonsen ble valgt ut til polferden. Han var viden kjent i Honningsvåg som en snill, harmløs og hyggelig fyr.

– Per var en som klarte seg bra. Når han var edru, foreller broren Lars Simonsen 23 år etter. Han var en av dem som ble oppsøkt av Per i dagene før polferden med tilbud om shoppinghjelp. Det skulle bli siste gang Lars Simonsen skulle se sin bror.

Les også: (+) «Svein» (13) og tre andre unge gutter skulle bare gjøre et brekk. Det fikk fatale følger for Asbjørn (44)

60 i IQ

En av dem som satt igjen i Honningsvåg og ventet på varene, var Bjørn Berge (58). Han var en outsider i gjengen. En som miljøet hadde drevet gjøn med gjennom mange år. Ledende psykiatere skulle senere beskrive hans IQ til ca. 60, med en intelligens tilsvarende en 10-åring.

Men han var i motsetning til flere i gjengen, i fast arbeid. I Honningsvåg gikk Bjørn Berge for å være en solid arbeidskar som skjøttet seg vel.

Men om Bjørn Berge befant seg i utkanten av gjengen rundt Per Simonsen, skulle han få en sentral plass i mysteriet rundt hva som skjedde under Per Simonsens retrett til Honningsvåg. Fortsatt – mange år etter – er sentrale spørsmål i mysteriet ubesvart. Hva skjedde egentlig med Per Simonsen? Tok Bjørn Berge med seg sannheten i graven da han døde i 2014?

Stort pengebeløp

I lyset fra de oransje lyskasterne på kaia i Honningsvåg gjorde en håndfull passasjerer seg klare til å gå om bord i Hurtigruta MS Ragnvald Jarl like før klokken 07 om morgenen torsdag 15. desember 1994. Det ærverdige hurtigruteskipet var julepyntet til trengsel. Fra broen lyste julestjernen. Turen gjennom Magerøysundet, innom Havøysund og til Hammerfest skulle ta fire og halv time. Været var godt. Lett bris fra vest-sydvest tilsa nærmest silkeseilas i den mørkeste tiden på året.

Blant dem som gikk om bord var Per Simonsen, utstyrt med handleliste og 7 000–8 000 kroner la Per Simonsen ut på sin polferd med Hurtigruta om morgenen tirsdag 15. desember 1994. 56-åringen var en kjent og kjær skikkelse i Honningsvåg.

Vel fremme i Hammerfest gikk ikke Per Simonsen på Vinmonopolet. Han dro forbi polutsalget i Strandgaten og halvannen kilometer inn i byen til boligkomplekset, på folkemunne døpt 16-mannsboligen. Det gule trehuset i Idrettsvegen 58 var hjem og samlingssted for sosialklienter og rusmiljøet i Hammerfest.

Les også: Dr. Satan hadde en hemmelig luke i gulvet i garasjen der det foregikk grusomme ting

Robbet i søvne

Besøket hos kjentfolk i 16-mannsboligen viste seg å bli et ganske uheldig trekk. Per Simonsen sovnet etter hvert. Da han våknet, var de 7 000–8 000 kronene han skulle handle til vennene i Honningsvåg borte. Det var ikke bare gode råd som var dyre i situasjonen 56-åringen hadde rotet seg opp i: Per Simonsen hadde ikke engang penger til å komme seg hjem til Honningsvåg. Han oppsøkte sosialkontoret i Hammerfest og fikk hjelp i form av en rekvisisjon til bussbillett hjem.

Men problemene var ikke over. Per Simonsen gikk på feil buss under et bussbytte i Olderfjord. For sent oppdaget han at han var på vei mot Alta og ikke Honningsvåg. 56-åringen fikk stoppet bussen, men rakk ikke den riktige bussen. I stedet begynte han å gå i mørket. 70 kilometer lenger nord lå fergeleiet i Kåfjord. Og på den andre siden av Magerøysundet ventet en uviss mottagelse fra dem som hadde betrodd ham sparepenger, trygd og ønsker fra Vinmonopolets velfylte hyller.

Per Simonsen gikk nærmere 40 kilometer før han fikk haik med en trailer som tok ham med til Kåfjord. Der ventet nye problemer. For Per Simonsen hadde ikke penger til fergebillett. 56-åringen steg ut av traileren. Lenge skulle dette være den siste kjente observasjon av Per Simonsen i live.

Savnet fra feiring

22. desember var det nok for Lars Simonsen. Uroen hadde økt på de siste dagene. Julefeiringen var bare timer unna, og det hadde aldri vært noe spørsmål om hvorvidt broren Per skulle være med familien gjennom høytiden hjemme hos Lars i Nordvågen, like utenfor Honningsvåg sentrum.

– Jeg gikk på lensmannskontoret og meldte Per savnet, forteller Lars.

Han fikk ikke inntrykk av at politiet prioriterte letingen særlig høyt.

Men noen visste noe. De skulle holde tett i to uker.

Tilståelse

Etter hvert fikk lensmannsbetjentene ved Nordkapp lensmannskontor et slags bilde av Per Simonsens bevegelser:

56-åringen må ha sneket seg om bord på ferga mellom Kåfjord og Honningsvåg og reist over som blindpassasjer. Vel hjemme i Honningsvåg hadde han holdt en lav profil. Bare en håndfull ganger ble den ellers sosiale og omgjengelige Per Simonsen observert de neste dagene. Om morgenen 20. desember var Per Simonsen blitt sett ved sosialboligene på Hjellplassen i utkanten av Honningsvåg sentrum. Her vanket flere av Per Simonsens drikkekamerater.

Politiet satt trykk på miljøet de første dagene på nyåret 1995. 4. januar kom tilsynelatende et gjennombrudd:

Bjørn Berge tilsto at han hadde drept Per Simonsen: Berge var forbannet fordi han igjen måtte spandere øl på selskapet fordi de andre ikke hadde penger, sa han. Krangelen endte i et basketak med Per Simonsen. Et knyttneveslag gjorde at Simonsen falt bakover, slo hodet borti en dørvrider og døde. For å skjule sporene måtte Berge vaske ei rye fri for blodsøl. Deretter hadde han tatt på Per Simonsen ytterjakka, satt ham på en spark som tilhørte en nabo, og fraktet Per utover Nordvågveien for å finne et sted der han kunne legge liket i fjæra. Sa Bjørn Berge.

Det siste stemte overens med en vitneobservasjon politiet hadde fått inn, og som var tidfestet til kveldstimene, 20. desember.

Forsvinningssaken var blitt en drapssak. Lensmannsbetjentene forseglet den aktuelle leiligheten og ba om hjelp fra Kripos.

Tilståelsen stemte ikke

Etterforskerne skulle få uventede problemer. For da noen av Norges fremste kriminaltekniske eksperter inntok åstedet, fant de ikke det minste spor av blod. Rett nok hadde hjemmehjelpen vasket leiligheten grundig to ganger i perioden mellom 20. desember 1994 og tilståelsen 4. januar. Men kriminalteknikerne har både utstyr og erfaring til å finne blodspor som er forsøkt vasket bort.

Bjørn Berge ble konfrontert med de manglende funnene og endret sin forklaring umiddelbart: Han hadde ikke slått Per. Han hadde kvalt ham i stedet. Det skulle ikke bli den eneste endringen. Bjørn Berge ga også flere ulike forklaringer på hvor i fjæra han hadde lagt Per Simonsens levninger.

Endringene var egnet til å uroe etterforskerne: Ikke minst fordi flere dager med leting på land og i vann ikke ga noe resultat. Liket var og ble borte. Det fikk ikke folk i Honningsvåg til å stemme: Strømforholdene på stedet leder mot land, ikke ut mot havet. Åstedet var uten spor etter en drapshandling. På den annen side: Bjørn Berge insisterte på at han hadde drept Per Simonsen. Og det var ingen opplysninger som tilsa det motsatte.

– Min klient har stor respekt for øvrigheter, og svarer gjerne det han tror folk vil at han skal svare, beroliget Berges forsvarer advokat Marcus Andresen.

Les også: (+) Mesterløperen (34) ble dømt for tre drap og fikk livet ødelagt – sannheten som kom frem i ettertid er skremmende

Tiltalt for drap

Førstestatsadvokat Tormod Bakke fikk ordre av Riksadvokaten om å tiltale Bjørn Berge for drap. For andre gang i Norgeshistorien ble en person tiltalt for et drap uten noe lik. I den første saken, den klassiske Hollekim-saken, var tiltalte blitt frifunnet, til tross for detaljert tilståelse.

– Vi får vente til etter de øvrige vitneforklaringene før jeg vil kommentere hvorvidt bevisene er tynne eller ikke, sa førstestatsadvokat Tormod Bakke til VG etter den første dagen i retten.

Bjørn Berge ble frifunnet. Juryen i Hålogaland lagmannsrett lot seg ikke overbevise av Bjørn Berges tilståelse. Hvorfor, har ingen utenfor lagretten fått vite. Men fagdommerne satte frifinnelsen til side. 17. november 1995 ble Bjørn Berge frifunnet enda en gang, trass i at han insisterte på at han var drapsmann. Hålogaland lagmannsrett valgte å tro på at Berge hadde tatt livet av Per Simonsen, men at dette var en utilsiktet effekt av en legemsfornærmelse.

Bjørn Berge avsluttet rettssaken som en fri mann. Fengselsstraffen ble ansett sonet gjennom oppholdet i varetekt. Mysteriet Per Simonsen hadde fått sin løsning. Eller?

Trivdes som tiltalt

Gjennom begge rettssakene hadde det oppstått nye uklarheter om innholdet i Bjørn Berges tilståelse. Forklaringen var blitt endret på nye punkter som ikke ga noen mening. Samtidig brukte retten mye tid på å etablere hvilket intellektuelt nivå Bjørn Berge befant seg på. Den erfarne rettspsykiateren Karl-Ewert Hornemann og sjefpsykolog Snefrid Møllersen brukte betegnelser som psykisk utviklingshemmet i moderat grad, evneveik og intellektuell utrustning (...) i underkant av det normale.

Under rettssaken kom det også frem at Bjørn Berge i mange år hadde vært et mobbeoffer, en hakkekylling blant kolleger og jevnaldrende. I retten kom det frem at kolleger hadde spikret igjen Berges garderobeskap, lagt tegnestifter under pålegget på brødskivene mens Berge så en annen vei, spikret fast Berges splitter nye slagstøvler fast i gulvet og gitt ham falske opplysninger om alvorlig sykdom hos Berges gamle foreldre.

Både dommere, jurister, tilhørere og pressefolk bet seg merke i at Bjørn Berge trivdes godt i rollen som drapstiltalt. Det hadde også sjefpsykolog Snefrid Møllersen notert seg da hun testet Berges evnenivå:

– Berge var i godt humør, tilsynelatende upåvirket av den alvorlige situasjon han befinner seg i, rapporterte psykologen.

Kunne det være at Bjørn Berge på sitt spesielle vis opplevde å få anerkjennelse og respekt i den situasjonen han var i?

Kunne forklaringene på de mange endringene i tilståelsen kort og godt være at han egentlig ikke hadde noe å tilstå, og men forandret tilståelsen i tråd med opplysninger og spørsmål han fikk fra politiet?

– Jeg tror ikke han har noe eget behov for å tilstå. Det må ligge en eller annen handling bak, sa rettspsykiater Karl-Ewert Hornemann på direkte spørsmål fra dommerne.

Dekkoperasjon?

Levningene av Per Simonsen er ikke funnet siden. Det finner mange fra Honningsvåg vanskelig å forstå. Strømforholdene i området nedenfor Nordvågveien der Bjørn Berge sa han etterlot den døde kameraten, er slik at flytende gjenstander blir skylt på land og ikke driver til havs.

Også lenger ut i fjorden gjør strømmen at båter som har slitt seg og andre flytende gjenstander gjerne driver på land litt lenger øst. Det bekrefter lensmannsfullmektig Runar Elde, som var med på etterforskningen av drapet på Per Simonsen i 1995. Han forteller at det ikke er gjort etterforskningsskritt, men at saken har ligget død siden rettssakene mot Bjørn Berge.

– Jeg tror ikke etterforskningen og rettssakene ga svar på hva som skjedde med Per, sier hans bror Lars i dag.

De som husker Bjørn Berge i dag har fortsatt vondt for å tro at han kunne ha tatt livet av Per Simonsen. Bjørn Berge gikk for å være godmodig og snill som dagen var lang. Jevnaldrende hadde knapt sett ham sint eller en eneste gang ty til håndgripeligheter. Og så skulle han ha mistet hodet og drept Per Simonsen i krangel om noen øl?

– Per ble nok drept. Men jeg tror ikke det var Bjørn Berge som gjorde det, sier Lars Simonsen.

– Hvorfor ikke?

– Jeg er i ettertid blitt fortalt at det var flere til stede da Per ble drept enn det politiet har avdekket. Og at Bjørn kan ha tatt på seg skylden for drapet.

– Hvorfor?

– For å skåne en annen, sier Lars Simonsen.

Én som visste, var Bjørn Berge selv. Han døde i 2014.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 52 2017

«Svein» (13) og tre andre unge gutter skulle bare gjøre et brekk. Det fikk fatale følger for Asbjørn (44)

Hevnet sin fars hotellfiasko og ble massemorder