MS «Kronprins Olav»
Før krigen var MS «Kronprins Olav» danskebåt. I krigens siste år skulle den spille en viktig rolle
MS «Kronprins Olav» havnet i krigens inferno etter en kort «karriere» som danskebåt.
I 1944 hadde krigslykken snudd for Nazi-Tyskland. «Das Reich» var i ferd med å bli bombet i filler av de allierte. Fra øst kom russerne i rask marsj mot Berlin.
De tyske styrkene led enorme tap på alle fronter, og sivilbefolkningen flyktet til kystbyene i et panikkartet forsøk på å slippe unna Den røde armé.
Dødsferd
Tidligere har Vi Menn skrevet om det tidligere cruiseskipet «Wilhelm Gustloff» som 20. januar 1945 la ut fra Gotenhafen (dagens Gdynia) med tusenvis av flyktninger om bord. Det skulle bli en dødsferd.
Du kan lese saken her: Skipet var bygget for maksimalt 2000, men over 8000 var om bord. Så rammet tragedien
Eneste eskorte for det dødsdømte skipet var den erobrede norske jageren KNM «Gyller», eller «Löwe» som den het under nazi-flagg.
Førsteklasses
Den 20. januar befant et annet norsk skip seg ved kai på tysk territorium litt lenger vest, i Sassnitz. DFDS-skipet «Kronprins Olav» var en gammel kjenning som før krigen var et fast innslag i Oslo.
Så sent som i desember 1937 ble nesten 100 meter lange «Kronprins Olav» overlevert fra verftet Helsingør Jernskibs & Maskinbyggeri i Danmark til representanter fra Det Forente Dampskibs-Selskab (DFDS) i København.
Hun var bygget som passasjerskip med kapasitet til 1271 passasjerer på første klasse, 96 passasjerer på andre klasse og 70 på tredje. Hun kostet 3,2 millioner kroner, en svimlende sum den gangen.
Les også: Kjempekanoene på Nøtterøy
Tatt ut av tjeneste
Allerede dagen etter overtakelsen ble hun satt inn i fast rute mellom København og Oslo. Slik gikk hun til 6. september 1939. Den tyske invasjonen i Polen 1. september og Frankrikes og Storbritannias krigserklæring to dager senere, gjorde at «Kronprins Olav» ble tatt ut av tjeneste og lagt til kai i København.
Hospitalskip
Dramatikken for «Kronprins Olav» begynte for alvor i september 1944 da hun ble omgjort til hospitalskip under danske Røde Kors. Nesten på dagen syv år etter at hun ble levert fra verftet, startet de to kraftige dieselmotorene, som kunne bringe henne opp i 18,5 knops fart, og satte kursen mot kysten av Pommern.
I fredeligere tider var disse områdene kjent som Tysklands riviera med badebyer og kurbad for medisinske opphold, noe også det milde klimaet med lite regn bidro til.
Nå søkte millioner av kvinner, barn og oldinger til havnebyene Pillau, Danzig og Gotenhafen i desperat håp om å slippe unna Den Røde Armés hevntørst.
I 1944 ble «Kronprins Olav» beslaglagt av den tyske marine, omdøpt til «Frankfurt» og lagt til kai i Gotenhafen som lasarettskip. Med sitt karakteristiske utseende kunne hun frembringe tanker om andre og mer hyggelige tider for flyktningene som strømmet til i endeløse rekker med håp om beskyttelse i havnebyen.
Overlevde «Wilhelm Gustloff»
Sassnitz var en liten fisker- og fergehavn som fra slutten av februar 1945 ble knutepunkt for flyktninger fra øst. De kom i endeløse kolonner til fots eller med hest og kjerre, på flukt fra sovjetrussernes hevn. Sassnitz skulle ta av for noe av trykket da Swinemünde ikke lenger klarte å ta unna de enorme menneskemengdene som hadde samlet seg i og rundt byen.
I Sassnitz lå hospitalskipet «Kronprins Olav» eller «Frankfurt» som hun nå het. Dette var også bestemmelsesstedet for T-36, en flunkende ny destroyer, sjøsatt i desember 1944. Helt på tampen av januar 1945 kom T-36 til Sassnitz med 564 overlevende fra «Wilhelm Gustloff». De overlevende ble støttet ned leideren og om bord i hospitalskipet hvor de ble innkvartert.
Les også: (+) Gudmund (17) og de andre desperate kameratene trakk lodd om hvem som skulle bli spist
Sassnitz lagt i grus
At den tidligere danskebåten skulle overleve det som ventet, må regnes som nærmest et mirakel. 6. mars kom britiske bombefly over Sassnitz med et klart oppdrag: 150 britiske Lancaster bombefly, 41 andre bombefly og syv Mosquitos som fulgte som sikring, la Sassnitz i grus.
Arthur Travers Harris, eller «Bomber Harris» som han ble kalt, var øverste leder for RAF Bomber Command, og den som beordret bombingen av tyske byer tilbake til steinalderen.
«We are going to scourge the Third Reich from end to end. We are bombing Germany city by city and ever more terribly in order to make it impossible for her to go on with the war. That is our object; we shall pursue it relentlessly», uttalte Harris.
I en nylig gjenfunnet film fra 1977 blir den tidligere RAF-sjefen intervjuet om beslutningen om ødeleggelsen av tyske byer generelt, og Dresden spesielt. I intervjuet med Air Vice Marshall Tony Mason, viste han ingen anger.
Tvert imot, i videoen sier han: «I would have done it again.»
Unnslapp som ved et under
Angrepet på Sassnitz ble gjort i tre angrepsbølger. I havneområdet ble flyktningtogene som sto på spor 13 og 13a fullstendig ødelagt i bombardementet. Trolig møtte mange overlevende fra «Wilhelm Gustloff» sin skjebne i disse togvognene. Syketransportskipet «Robert Möhring», som ble truffet av to bomber, begynte umiddelbart å brenne og sank etter kort tid. 353 mann mistet livet.
Til sammen 17 fartøy ble bombet i filler og senket.
Som ved et under unnslapp «Kronprins Olav» bomberegnet nærmest uskadet. Kun noen spredte metallbiter etter bomberegnet hadde boret seg inn akter og på broen.
Danskebåt igjen
«Kronprins Olav» gjorde tjeneste fra mars og resten av krigen som hospitalskip. I april ble hun tauet fra Sassnitz til Rendsburg, der hun ble gjenfunnet 22. mai.
23. juli ble hun av britiske myndigheter returnert til DFDS og gitt sitt opprinnelige navn, «Kronprins Olav», tilbake.
Etter å ha blitt satt inn som troppetransportskip for britene en kort periode, ble hun 15. juni 1946 satt inn som ferge på ruten mellom Oslo og København igjen.
«Kronprins Olav» ble innimellom benyttet på andre strekninger, men hovedsakelig som ferge mellom den norske og danske hovedstaden. 1966 ble siste året hun seilte mellom Oslo og København, da overtok det større og nyere DFDS-skipet «Kong Olav V».
I 1967 ble «Kronprins Olav» solgt til Tragheti del Tirrena T.T. S.p. A i Cagliari, omdøpt til «Korsika Express» og satt inn på fergeruten mellom Genova og Bastia. I 1986 ble hun solgt til opphugging ved et verft i Napoli.
Kilder: Historische Marinearchiv, Norsk Maritimt Museum, Daily Mail, Forsvarsmuseet, DFDS og Heinz Schön: Pommern auf der Flucht. 1945: Rettung über die Ostsee aus den Pommernhäfen.
«Kong Olav V»
Kong Olav V ble avlevert til DFDS i 1961 og seilte mellom Oslo og København til 1968. Da ble hun døpt om til «Olav». Hun seilte en periode mellom København og Ålborg, men ble i 1969 solgt til China Navigation Ltd og omdøpt til «Taiwan». På 70-tallet seilte hun noen år som «Baronessan» mellom Stockholm og Mariehamn før hun igjen havnet i Østen. Skipet ble hugget opp i Kina i 2000.
I 1968 ble en ny «Kong
Olav V» satt inn mellom Oslo-København. Egentlig skulle skipet hete «Prinsesse Margrethe» og døpes av Margrethe selv som skipets gudmor. Men få dager før dåpen, fødte Margrethe sin første sønn, Kronprins Frederik, og ble av naturlige årsaker forhindret i å døpe skipet. Det første av to søsterskip fikk derfor navnet «Kong Olav V».
Skipet seilte flere år mellom den norske og danske hovedstaden, men ble tatt ut av trafikk i 1983. Deretter bar det til Østen. I 1992 het hun «New Orient Express» og var bygget om til kasinofartøy. I 1993 oppsto det brann om bord da skipet befant seg i Kowloon Bay. Skipet ble erklært totalskadet og hugget opp i Kina året etter
Kilde: DFDS og faktaomfartyg.se
