LIVSFARLIGE TRAPPER:
Trappene som får eksperten til å riste på hodet
50 nordmenn dør etter fall i trapp hvert år.
Mange ulykker skjer i hjemmet, og fall i trapp er en av de vanligste hjemmeulykkene.
En rapport fra SSB/NIBR anslår samfunnskostnadene ved trappeulykker til 2,6 milliarder kroner i året.
Mange ulykker kunne trolig vært unngått med bedre utforming av trappene, skriver SINTEF i en pressemelding fra 2019.
– Det er vanskelig å finne helt sikre tall på det, men ting tyder på at cirka 50 personer dør hvert år som følge av fall i trapp, sier arkitekt og seniorrådgiver Anders Kirkhus i SINTEF til Klikk.no.
Rapportene kommer fra:
- NIBR: Et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt med fokus på byer, steder, politisk styring og samfunnsutvikling,
- SSB: Har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet.
- SINTEF: Et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter.
Til sammenligning har rundt 30 til 40 mennesker omkommet som følge av brann hvert år de siste årene, poengterer Kirkhus.
I 2019 kom det oppdaterte retningslinjer for utforming av trapper som oppfyller kravene Byggteknisk forskrift (TEK17).
Se ekspertens beste råd for å sikre trappen nederst i saken.
Anslår at flere hundre dør hvert år
Ipsos har utført to undersøkelser av fallskader og i forbindelser med trapper og bygningsmessige forhold. For Blindeforbundet i 2014 og Direktoratet for byggkvalitet i 2018.
– Ipsos-undersøkelsen viste at det var mange som hadde noen i bekjentskapskrets venner eller familie som hadde dødd etter fall i en trapp. Vi vet at rundt 50 dødsfall registreres hvert år, men tallet er trolig veldig mye høyere, forteller seksjonsleder Sverre Fuglerud i Blindeforbundet.
Undersøkelsen deres tydet nemlig på at det reelle tallet kan være langt høyere, ettersom særlig eldre kan bli kraftig redusert av et slikt fall, og dø av skader en god stund etterpå.
– Jeg tror vi kan si med sikkerhet at flere hundre dør i året på grunn av fall i trapp, og tallene kan også tyde på at det kan være over tusen, men det spørs litt hvordan man regner. Om man dør av et lårhalsbrudd to uker etter at man faller i en trapp – skal man da regne det som et dødsfall på grunn av fall i trapp, spør Fuglerud.
I 2018-undersøkelsen kom det frem at om lag 743 000 personer har opplevd og/eller kjenner noen som har opplevd uhell i ulike typer trapper. I 2014 var dette tallet på 835 000 personer, altså tre prosent høyere.
Les også: 30 000 gårdsbruk står forlatt: – Familier lar arven råtne på rot
Kan utløse millionerstatning
Forsikringsselskapet Tryg opplyser om at de har rundt 500 fallskader årlig som skjer i eller rundt egen bolig. Dersom resten av bransjen er på samme nivå tilsvarer det cirka 3.300 slike ulykker årlig.
De har ikke spesifikke tall på hvor mange av disse fallulykkene som skjer i trapper, men har eksempler på at fallskader i trapp har ført til dødsfall.
– Vi har hatt noen dødsfall, særlig forbundet med fall i trapp utendørs, typisk utvendig kjellertrapp. Når det gjelder antall alvorlige skader estimerer vi at vi har noen titalls årlig. Alvorlighetsgraden varierer, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg.
Saker som meldes inn til forsikringsselskapene vil ofte kunne dreie seg om fallulykker som har ført til alvorlige skader.
– De meldes jo inn til oss fordi vedkommende har en ulykkesforsikring som kan dekke utgifter til medisinsk behandling eller erstatning hvis ulykken fører til varig skade. Blir vedkommende 50 prosent invalid etter å ha falt i en trapp hjemme, kan det fort utløse millionerstatning.
Les også: Fikk et innfall midt på natten og malte leiligheten svart
Svingtrapp farligst
Kirkhus i SINTEF mener mange av ulykkene kunne vært unngått med bedre utforming av trappene.
– Den vanligste mangelen med trappene, er manglende rekkverk og håndløper. Det er faktisk krav om å ha håndløper på begge sider av trappen. Ujevne trinn kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det er også farligere å gå i en svingtrapp enn i en rett trapp. Cirka 3/4 av alle trappeulykker skjer når du går nedover en svingtrapp, forteller han.
Han poengterer at de aller fleste trapper som bygges av profesjonelle i dag, blir bygget etter forskriftene, men at det finnes unntak.
– Det er et krav i byggeteknisk forskrift. De fleste trapper som bygges i forbindelse med nybygg eller ombygging er det profesjonelle aktører som utfører, og de skal kjenne til reglene. Men det hender at rammebetingelsene gjør det umulig å bygge trappa riktig – for eksempel at det er satt av for lite plass – og at noen fingernemme selvbyggere, bygger opp egne trapper på egenhånd.
Livsfarlige trapper blir hyllet
Arkitekten retter pekefingeren mot bolig- og interiørblader og forteller at han jevnlig ser bilder av ulovlige trapper som ukritisk blir fremstilt som arkitektoniske genistreker.
– Jeg tror interiørblader og nettsider kan bidra til trappeulykker. Det er flere ulovlige trapper som blir vist frem i ulike boligblader. Det er ikke uvanlig at jeg snubler over artikler om som har bygget en bokhylletrapp helt uten rekkverk og håndløper som i tillegg er altfor bratt – og så blir det presentert som en smart løsning, sukker han.
Et raskt søk på nett dukker det opp utallige spektakulære og inspirerende trappeløsninger, men mange av dem kan være direkte livsfarlige.
Design-nettstedet Inhabitat har samlet 14 design-trapper fra hele verden i en bildesak. Flere av disse trappene har trinn med merkelig utforming og mangler noe form for rekkverk. Likevel hylles de som estetiske, spektakulære og smarte.
Nettsiden Awesome Inventions har tatt en mer kritisk tilnærming, og samlet skrekkeksempler på farlige trapper i denne saken. Trappene på bildet blir omtalt som «dødstrapper».
Nettsamfunnet Pinterest, som av mange brukes til å dele inspirerende bilder av interiør, flommer også over av mer og mindre risikable trappekonstruksjoner.
Også i Klikk.nos arkiv dukker det opp saker med ulovlige trapper, og det har også blitt rettet søkelys mot tidligere.
Les også: – Rom med feil belysning blir ubehagelige over tid
– Hvis bremsene ikke virker, så fortsetter du ikke å bruke bilen
Dersom man har en gammel trapp, som er godkjent etter datidens byggekrav, er man ikke pålagt å gjøre tiltak.
Ipsos undersøkelse om fallskader (2018)
• 17 % har selv opplevd uhell eller farlige situasjoner. Dette tilsvarer om lag 743 000 personer
• Dette er en nedgang fra i 2014, da 20 % hadde opplevd uhell
• Til sammen har 29 % selv opplevd og/eller kjenner noen som har opplevd uhell
• Personer under 40 år er klart mer utsatt for uhell enn de over 40 år, mens kvinner har opplevd uhell i litt større grad enn menn.
• Det er litt vanligere med uhell utendørs (11 %) enn innendørs (9 %)
• Uhell i trapper er mest vanlig (11 %), etterfulgt av kanter (8 %), sittetrapp/amfi (1,4 %) og rulletrapper (1,2 %). 3 % har opplevd uhell som skyldtes andre forhold ved bygg.
Kilde: Ipsos / Direktoratet for byggkvalitet
– Hvis du har en eksisterende trapp som var lovlig da den ble bygget og du ikke har endret på den så har ikke nye regler tilbakevirkende kraft. Men dersom du skal bytte ut den gamle trappen, er der dagens krav som gjelder, påpeker Kirkhus.
Likevel mener Kirkhus at man bør gjøre utbedringer, dersom man oppdager at man har en farlig trapp.
– Folk bør forsøke å utbedre det. Hvis du finner ut at bremsene på bilen din ikke virker, så fortsetter du ikke å bruke den uten å reparere bremsene, sier han.
Han mener det aller viktigste straks-tiltaket man kan gjøre er å få på håndløpere på begge sider av trappen, samt å sklisikre trinnene (se faktaboks nederst).
Trappeformel
– Så, hvordan vet man at trappen man har hjemme oppfyller dagens byggekrav?
– Det er ikke noe absolutt krav om maks trinnhøyde, men man bør følge trappeformelen for å få gode gangforhold: Summen av ett inntrinn og to opptrinn bør være ca. 62 cm. Men trappeformelen begrenser ikke stigningsvinkelen. Maks stigningsvinkel for invendige trapper tilsier et opptrinn på maks 19,5 cm. Om ikke inn-trinnet er mer enn 3 så kan ikke opptrinnet være mer enn 19.5, forklarer han.
Det er litt ulike krav for håndløper i ulike trapper. Hovedregelen er at overkant av håndløper skal være 90 cm over trinnforkanten.
– Rekkverket skal ikke ha åpninger som er større enn 10 cm, og det skal være utformet så det ikke inviterer til klatring. Alle steder der man kan falle mer enn 0,5 meter skal det være rekkverk.
Kirkhus påpeker at de samme reglene gjelder for hytter, men at det her er lov med bratt trapp eller stige til hemsen så fremt den ikke er delt inn i flere rom.
– Hvis det er skilt ut et eget rom oppe på hemsen, da skal adkomsten til den oppfylle krav til en ordinær trapp. Om hemsen bare er en del av rommet nedenfor er det lov å ha en stige, forklarer han.
Les også: Du bør vite hvor stoppekranen er
– De eldre må få hjelp
Selv om Ipsos-undersøkelsene har vist at det faktisk er de under 40 år som oftest faller i trappen, er det farligst for eldre mennesker som gjerne har redusert helse fra før.
Blindeforbundet jobber kontinuerlig for at det skal bli et større fokus på tryggere løsninger i hjemmet, ettersom vi får en eldre befolkning, og at folk gjerne blir boende lenger hjemme.
– Vi har ivret for at det skal bli gjort en totalgjennomgang av hjemmet. Det må komme krav til at det skal være et større fokus på det med hjemmesituasjonen. At man aller helst burde bistått eldre å få tryggere løsninger. Man må sikre at det er veldig god belysning, at det ikke er glatt i trappen og at det gode gelendre som går hele veien, sier Fuglerud i Blindeforbundet.
Han får støtte av Brandeggen i Tryg Forsikring.
– God forebygging er kjempeviktig, spesielt i boliger hvor eldre skal oppholde seg alene. Vi ser at mange får fallskader ved at de sklir på våte gulv, eller snubler i trapp, eller over dørkarm, sier Brandeggen
Ekspertens råd for en sikrere trapp
- IKKE sklitape eller teppe! Sklitape virker en stund, men så løsner den og lager løkker som du snubler i. Den engelske varianten av teppe, med ett sammenhengende teppe nedover hele trappa er skummel dersom innfestingen av teppet begynner å løsne.
- Det viktigste er håndløper på begge sider og sklisikker overflate på trinnene. I boliger er det som regel lakkerte tretrapper. Trappefabrikantene er nøye på hva slags lakk de bruker (slitestyrke, ikke glatt, vaskbar). Kontakt en trappeprodusent og få lakk (eller anbefaling om lakk) fra dem. Det er som regel bedre enn en alminnelig gulvlakk. Det fins antisklipulver som man kan blande i maling og lakk (særlig til bruk på båtdekk o.l.), men det kan bli for knuppete – vanskelig å holde rent og sokkene "sitter fast" når du går.
- Dersom trappenesa er slitt (begynner å bli rund) fins det metallister man kan skru på. Det kan man ev. kombinere med f.eks. nålefilt i trinnene, slik at nålefilten går inn under metallprofilen og blir låst fast av denne. Det finnes også ulike typer "trappefornyere" hvor du fester ny overflate oppå trinnene i kombinasjon med en ny trinnese – da kan du bli kvitt avrundet trinnforkant og få en ny (og forhåpentligvis sklisikker) overflate å trø på. Men pass på: Det nederste opptrinnet blir høyere enn før og det øverste blir lavere – det er man ikke vant til i en trapp.
KILDE: Anders Kirkus, seniorrådgiver i SINTEF.
