Veden som brenner best
Slik får du maks varme av veden
Tørr, riktig plassert ved i en moderne, rentbrennende ovn gir mest varme.
Sett at du brenner for rå ved i den gamle ovnen på hytta. Samtidig brenner naboen din knusktørr ved i en ny, moderne peis. Da klarer sannsynligvis naboen seg med halvparten så mye ved som deg.
– Det du først og fremst skal bry deg om, er at veden er tørr nok, sier Simen Gjølsjø, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Fuktig ved krever mer energi siden vannet må fordampe. Høy temperatur er viktig under hele forbrenningen.
Ildstedet
Et godt ildsted forsyner seg med så mye som mulig av energien i vedkubbene før restene sendes ut av pipa.
– Veden slipper ut brennbar gass, og det er utbrenning av den som er viktig, poengterer Øyvind Skreiberg, sjefforsker ved Sintef.
– Brenner ikke gassen fra veden skikkelig, forsvinner den ubrukt opp i skorsteinen som sur og forurensende røyk. Samtidig har du mistet mye av brennverdien i veden.
Gassen fra veden må få tid nok til å brenne ut, innblandingen av luft må være slik at den tilsettes på rett sted og i riktig mengde for at forbrenningen skal bli fullstendig, og til slutt må temperaturen være så høy at så mye som mulig av gass og partikler blir brent opp.
For å få til dette, må ildstedet være utformet slik at forbrenningen først forsynes med primærluft, deretter oppvarmet sekundærluft som gjør at gassene brenner.
Kan du koble uteluft til ildstedet, er det absolutt å anbefale. Da får ildstedet nok luft, og du slipper å sende ferdig oppvarmet inneluft inn i ovnen.
Smart fyring
- Bygg opp kubbene som et tårn, slik at det blir god luftsirkulasjon.
- Ikke fyll opp mer enn 25 prosent av brennkammerets volum.
- Den øverste etasjen skal bestå av fin opptenningsved ogto–tre opptenningsbriketter.
- Tenn på fra toppen og hold gjerne ovnsdøren litt åpen et parminutter inntil trekken etablerer seg.
- På en moderne ovn struper du trekken når det er skikkelige flammer.På en gammel ovn skal det være god trekk under hele forbrenningen.
- Når veden er over i glødefasen, kan du legge i nye kubber.
- Ikke fyll opp for mye, det mest effektive er hyppige ilegg.
Les også: Husker du å gjøre dette før vinteren? Hvis ikke, kan du få uønskede overraskelser
Skorsteinen
Hvis det brenner dårlig, og flammene ikke strekker seg oppover, er trekken sannsynligvis dårlig. Trekken skapes av en oppdrift som skyldes tetthetsforskjellen på varm røykgass og kald uteluft.
Jo høyere pipe, dess bedre trekk. Noen ganger kan det derfor lønne seg å mure på pipa en drøy halvmeter om den fungerer dårlig.
Likeledes må du sørge for at det er helt tett i hele pipeløpet, fra ildstedet igjennom røykrøret og opp.
Pipa må også ha en innvendig diameter som er større enn røykrøret på ildstedet. For mange eller krappe bend kan også forårsake dårlig trekk.
Fuktig ved og fyringstriks
Veden vil alltid jobbe for å få samme fuktighet som omgivelsene. Ved som blir tørket ute om sommeren, vil normalt få en fuktighet på ca. 18 prosent, som er samme fuktighet som ytterkledning på hus.
Blir veden lagret ute gjennom vinteren, og er beskyttet mot nedbør, vil fuktigheten holde seg på en 18–20 prosent, men ytterpunktet vil få en fuktighetsøkning.
Det er lurt å kløyve veden ganske fin. Håndleddstykkelse er ideelt, da tørker veden fortere. Lengden må også være riktig.
Er kubbene for lange, berører de fort veggene i ildstedet, og da taper du varme.
Lag også godt med opptenningsved. Skreller du i tillegg av never, har du naturens egne opptenningsbriketter.
Er du lur, tar du veden inn i huset en dag eller to før fyring slik at ytterpunktet tørker. I tillegg brenner varm ved bedre enn frossen.
Måler vi en kubbe lagret i vedskjul, vil den ha en fuktighet på under 14 prosent. En som er lagret ute, vil ha en fuktighet på over 24 prosent. Etter ett døgn inne vil fuktigheten ha falt til under 14 prosent.
Ved brenner i tre steg:
Steg 1: Først flyttes vannet til overflaten av kubbene. Er det mye vann, brukes det mye varme for å fordampe vannet, noe som reduserer temperaturen i brennkammeret.
Steg 2: Veden begynner å ryke. I røyken er det gass, og er det nok varme og oksygen, tar gassen fyr.
Steg 3: Trekullet brenner, forutsatt at varmen er høy nok.
Effektiv oppvarming
- Glassdør er smart når du velger ildsted. Det gir godstrålevarme.
- Åpen grue gir svært dårlig utnyttelse av varmen. Det ermest til kos.
- Mye aske hindrer at ildstedet fungerer skikkelig.
- Pipe og røykrør må feies jevnlig.
- Sprekker i ovn og rør kan tettes med ovnskitt.
Mindre vedforbruk:
1. Invester i et moderne, rentbrennende ildsted og sett deg inn i brukerveiledningen slik at ildstedet brukes riktig.
2. Tett alle lekkasjer i ildsted og røykinnføring.
3. Veden bør ha romtemperatur og et fuktinnhold på under 20 prosent før den brennes.
Nominell effekt: Å fyre med nominell effekt betyr at man fyrer med rett mengde ved ut fra ovnens størrelse.
Brennkammer: Dette er hele rommet i ildstedet der forbrenningen foregår.
Primærluft: Den luften som gir oksygen til opptenningen.
Sekundærluft: Den luften som gir oksygen til utbrenning av gassene fra veden.
Brennverdi: Hvor mye energi som finnes i de ulike treslagene beregnet etter vekt. Beregner du ut fra vekt, gir ikke dette så store utslag på brennverdien, men ut fra volum gir det store utslag.
Virkningsgrad: Dette er forholdet mellom tilført effekt (vedens brennenergi) og avgitt effekt (varme). Virkningsgraden beregnes ofte i prosent og angir hvor mye av vedens energi som går til spille. Virkningsgraden er som regel vesentlig lavere i en gammel enn i en ny ovn.
Likevektsfukt: Luft inneholder alltid noe vanndamp, og luftfuktigheten og vedens fuktighet søker alltid å nærme seg hverandre. Når luften blir tørrere, avgir treet fukt og krymper, og motsatt tar det opp fukt og sveller når luften blir råere.
