Kjøpe ny gryte

Tegn på at gryta må byttes ut

Skjer dette, bør du kvitte deg med gryta.

Gryten til venstre har sett sine bedre dager og har fått riper, samtidig som non-stick-belegget har begynt å bli ødelagt. – Moden for utskiftning, er dommen fra ekspertene.
Gryten til venstre har sett sine bedre dager og har fått riper, samtidig som non-stick-belegget har begynt å bli ødelagt. – Moden for utskiftning, er dommen fra ekspertene. Foto: Anders Eid
Først publisert Sist oppdatert

Det er ikke sikkert at det er du som kløner om sausen støtt og stadig svir seg i gryta. Det kan helt enkelt handle om at gryten du bruker er feil type, eller at den gamle gryten må erstattes med en ny.

Men når vet du at du bør kvitte deg med den gamle gryta? Og hva må du sjekke når du skal kjøpe ny?

Her får du ekspertenes beste tips.

Svir lettere uten belegg

Joda, enkelte matretter har lettere for å bli svidd i gryta enn andre, for eksempel melkebasert mat som grøt eller kremet saus. Men for å unngå at maten brenner seg fast i bunnen, handler det ikke bare om å passe på å røre underveis i kokingen - hvilken gryte du koker maten i, spiller like stor rolle.

– Når man lager mat som lettere kan svi seg, er det greit å vite at en gryte uten belegg vil bli varmere enn en gryte med belegg, forteller Susanne Steffensen ved gryteprodusenten Bastian AS.

Susanne Steffensen ved gryteprodusenten Bastian AS
Susanne Steffensen ved gryteprodusenten Bastian AS Foto: Bastian AS.

Grunnen til dette er at belegget er med på å begrense noe av varmen som kommer gjennom gryten.

– Så hvis du bruker en gryte uten belegg til å koke opp matretter som har lett for å svi, er det viktig at du bruker litt lavere temperatur under oppkoking, sier Steffensen videre.

Les også: Slik rengjør du kjøkkenviften

Kjennetegn på ødelagt gryte

Ingen gryter varer evig, men når kan du egentlig merke at gryta er klar for å kasseres og erstattes med en ny?

Bjørn Evensen ved butikken Traktøren, som er forhandler av ulike gryte-merkevarer, nevner flere kjennetegn:

– Står bunnen i gryten ujevnt på platetoppen, er det lurt å kjøpe ny gryte, råder han.

Det er også en annen ting du bør sjekke, ifølge Evensen:

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

– Er innvendig slipp-lett-belegg skadet eller ødelagt, bør du kjøpe ny gryte

NY OG FIN: Sånn vil du at gryten din skal se ut med teflonbelegget intakt.
NY OG FIN: Sånn vil du at gryten din skal se ut med teflonbelegget intakt. Foto: Getty Images

Grunnen til at gryten har blitt ujevn i bunnen, kan være at gryten har blitt utsatt for temperatursjokk, forteller Steffensen.

– Dette skjer dersom en kald gryte settes på maks temperatur på platetoppen eller dersom en varm gryte skylles i kaldt vann. Da vil gryten ikke stå jevnt på platetoppen, og du vil få en dårlig varmefordeling - for eksempel vil olje renne ut og legge seg langs kanten på gryten og ikke i midten da den har fått en “kul” i midten, forklarer hun.

Når gryten har blitt utsatt for altfor høy temperatur, vil den typisk bli brent eller misfarget i bunnen. Dermed vil maten svi seg lettere fast på de misfargede områdene i gryten.

– Da vil du oppleve at gryten ikke har god slipp-effekt. Dette skjer typisk over tid i belagte gryter, sier Steffensen videre.

Les også: Skjer dette med stekepannen, er det bare å kaste den

Kjøpe ny gryte

Skal du kjøpe ny gryte, er det flere faktorer du bør ha klart for deg. Først og fremst hvilket behov du har, og hva slags matlaging gryten skal brukes til, råder Steffensen.

Evensen har også følgende nøkkeltips:

– Velg en gryte med tykk bunn – mer enn 4 mm. tykk bunn – jo tykkere bunn jo mer holdbar over tid, sier han.

Ifølge Evensen gir også gryter med tre lag i veggen - stål/aluminium/stål, vesentlig raskere varme i grytens innhold.

– Slipp-lett belegg-gryten bør velges når du for eksempel skal bruke den til melkebaserte produkter som å koke grøt, forteller han videre.

Evensen råder samtdig at du alltid bør kjøpe en gyte der bunnen trekker til seg varmen raskt på induksjonstopp.

Steffensen understreker at du bør forhøre deg om kvalitet på belegg, og hvilken type belegg som passer best for ditt behov.

Burned out bottom of saucepan
Burned out bottom of saucepan

– Og husk at selv om gryte med tykkere bunn er mer solid, tar den lengre tid å varme opp, sier hun.

Tåler høyere temperatur

I utgangspunktet kan både belagte og ubelagte gryter brukes til all matlaging, ifølge Steffensen.

– Men forskjellen er at man i en belagt gryte trenger minimalt med olje og fett for at maten ikke skal sette seg fast, mens i en gryte uten belegg må man bruke mer fett, og legger til:

– En ubelagt gryte vil også tåle høyere temperaturer, metallredskap, oppvaskmaskin og generelt sett holde seg lengre.

Les også: Slik holder du kokeplatene rene

Riktig vedlikehold av gryter

Hvordan du tar vare på grytene, har selvsagt mye å si for hvor lenge kvaliteten holder seg.

Steffensen har følgende tips for riktig vedlikehold av gryter:

  • Vask gryten godt etter bruk og sørg for å få bort alle fastbrente matrester.
  • Bruk minst mulig skarpe gjenstander i belagte gryter.
  • Pass på temperaturen! De aller fleste gryter og panner tåler høye temperaturer, men varm de opp gradvis – begynn for eksempel med halvparten av maks varme og øk ved behov. Spesielt viktig er dette i ubelagte gryter ettersom disse vil varmes raskere opp.

Gryteguide

  • Stål: Gryter i stål med betegnelsen 18/10-stål, tåler mye, er hygienisk, tåler maskinvask og holder seg blanke i årevis. Har kjelen innvendig belegg er det likevel lurt å vaske den for hånd, slik at belegget bevares lengst mulig. Stål holder godt på varmen, og mange stålkjeler har en kjerne av aluminium som leder varmen godt og fordeler den effektivt.
  • Støpejern: Egner seg særlig godt til bruning og steking av kjøtt, fordi jern tåler høy temperatur og holder svært godt på varmen. Den gir jevn og fin stekeskorpe. Dette er bortimot et uslitelig materiale, men ulempen er at panner og gryter i jern er tunge å håndtere. Støpejern kan også være emaljert, emaljen beskytter overflaten slik at den ikke ruster.
  • Aluminium: Et sterkt materiale som er lett i vekt. Kjelene bør være tykkbunnet for at de skal holde seg plane og gi jevn varme. Aluminiumskjeler er ikke mye brukt i dag, men aluminium brukes ofte som “kjerne” i stålkjeler fordi materialet leder varmen godt.
  • Kobber: Har en unik evne til å lede varme, og den ledes raskt opp langs sideflatene. Innholdet blir dermed varmet opp fra en større overflate enn bare bunnen, og derfor blir dette en svært effektiv kjele.
  • Innvendig belegg: Hensikten er at maten ikke skal brenne seg fast, og at du kan steke med mindre fett. Belegget er ofte forsterket med titan, som skal sikre lengre levetid. Det er forskjellige typer belegg, men alle har samme hensikt: Noen belegg krever at du bruker plast- eller treredskaper, mens på andre kan du bruke flere typer redskaper. Les alltid bruksanvisningen som er vedlagt.
  • Tilpasset induksjon: De fleste gryter i dag er tilpasset induksjonsovner. For at induksjonsteknikken skal fungere må det være et materiale i bunnen som er magnetisk. De fleste nye kjeler går til induksjon, og er også merket med det i bunnen.

KILDE: Matprat.no