Kristina og Kim visste ikke hva de bega seg utpå da de kjøpte 70-tallshuset – så gjorde de en tabbe

Kristina (44) og Kim Nordbæk (44) elsker sjøen, surfing og båtliv. Drømmen var å bo ved havet, og det har allerede gått 13 år siden det aktive paret tok valget om å forlate hovedstaden til fordel for sjønære og idylliske Drøbak.

Her bor de med deres to barn, Amanda (5) og Viktoria (8).

De første årene bodde de et stykke fra sentrum. De brukte imidlertid byen godt, og ettersom de ble bedre kjent med småbyen fant de raskt sin drømmegate, en rolig blindvei sentralt beliggende og med fantastisk fjordutsikt.

Her kommer det ikke ofte boliger til salgs. Til slutt havnet likevel et hus på markedet.

Strippet til grunnmuren

Det var kanskje ikke akkurat drømmeboligen, for 70-tallshuset skrek etter en oppgradering. Blant attributtene var blant annet et gedigent badeværelse med et sentralt plassert boblebad, som tok opp mesteparten av øvre etasje.

Men til gjengjeld bød eiendommen på en raus uteplass, nærhet til sentrum og vidstrakt utsikt over Oslofjorden.

– Vi kjøpte beliggenheten mer enn huset, sier Kristina Nordbæk.

I strandsonen i Drøbak ligger de prominente gamle trevillaene på rekke og rad.

Sonen er regnet som verneverdig, og dessverre var 70-tallshuset, til tross for sin mer beskjedne alder og fasade, intet unntak.

I etterpåklokskapens lys var det kanskje like greit at familien ikke visste hva de bega seg ut på da de signerte salgskontrakten, innrømmer de.

– Vi hadde flere venner som også så på huset, men rygget unna. Det var mye å gjøre her, og de luktet nok trøbbel, sier Kristina. Men så var det den utsikten, da. Var den ikke verdt litt ekstra slit?

Skal man først gjøre noe, bør man gjøre det ordentlig, mener paret. For å gjøre en lang historie kort, var det et helt nytt hus familien kunne flytte inn i mai 2018.

Kun grunnmuren står igjen fra det opprinnelige. De legger ikke skjul på at det ble en lang, omstendelig og ikke minst kostbar prosess.

Annonsørinnhold

Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå

Og i en periode kort mellom de ubehagelige overraskelsene. Blant annet begikk de den tabben å endre fasade før de søkte. En slik feil gjør man ikke to ganger.

– Vi hadde satt inn store vinduer og lagt jernvitrolbehandlet treverk helt ned til bakken. Kommunen krevde murfundament og hvitmalt hus. Det endte med et kompromiss, vi måtte endre fasade, men fikk beholde panelbehandlingen og vinduene, forteller Kristina.

Les også: Nytt kjøkken på budsjett

Lang og kostbar prosess

Om prosessen var både lang og kostbar – sannsynlig ville det blitt langt rimeligere å oppføre et helt nytt hus – er de likevel ikke i tvil om at det var verdt det.

Familien på fire har fått et hjem skreddersydd for sine behov. De har gjennomgående satset på kvalitet, og en tidløs base lar utvalgte møbler og kunst «poppe».

Interiørarkitekt Elisabeth Fougner har bistått med å sy familiens ønsker og tanker sammen. Det var også hun som oppfordret dem til å velge svarte vinduskarmer, noe de i dag er veldig glad for.

– De gjør huset kulere, mer edgy og mindre «snilt», mener Kristina.

Hun betegner stilen sin som typisk skandinavisk, og er glad i rene materialer, god kvalitet og design. Hvitt, beige, svart og tre går igjen i innredningen, men det oppleves langt fra kjedelig.

– Jeg håper og tror det er varmt og personlig hos oss. Kanskje er stilen skandinavisk, med en touch av Bali, ler hun.

Estetikk og omgivelser har spilt en stor rolle i livet hennes så lenge hun kan huske.

– Jeg har alltid vært opptatt av interiør og av å ha det fint rundt meg. Stilen har nok kanskje endret seg underveis, og i begynnelsen skjelte jeg som mange andre mer mot shabby chic og romantikk. Her synes jeg imidlertid at alt har falt veldig på plass. Det meste er gjort skikkelig, og vi har styrt unna mellomløsninger, men heller ventet med rom eller prosjekter til vi har hatt råd, forteller hun.

Ikke minst har huset en viktig kvalitet, det gir trygghet. Her skal de bo for alltid.

– Det var viktig for oss. Vi har tenkt langsiktig, vi ville ikke ha et typisk «barnefamiliehus». Hjemmet vil fungere godt også når barna blir eldre. Kjelleretasjen er en verdifull kvalitet. Her bor gjester når de kommer på besøk, og hit kan jentene trekke seg tilbake med venner. Om nødvendig kan vi innrede en leilighet her som barna kan bo i, eller som vi kan leie ut om økonomien krever det, sier Kristina.

Les også (+): Da mannen min holdt tale for meg på 50-årsdagen, skjønte jeg at noe var veldig galt

God stemning

Går du tur i nabolaget, skal du ikke se bort fra at det strømmer høy musikk fra huset i Apalveien. Her bor en svært musikkglad familie, og det spilles musikk i alle rom – også uterommet.

Kristina innrømmer at hun steilet litt da hun kom hjem en dag og Kim hadde hatt folk innom for å installere store høyttalere på de fine, rene veggene hennes.

– Jeg tenkte vel først at hvorfor kunne vi ikke ha et lite og beskjedent musikkanlegg som alle andre? Men nå nyter jeg det. Vi har blitt bortskjemt med god lyd i hele huset, og det er en viktig del av livet vårt. Jentene setter daglig på musikk og danser – ja, ofte danser vi alle sammen!

Huset er også som skapt for gjester. Kjelleretasjen åpnes rett som det er for venner og familie, som det er mange av.

– Vi har venner som nå skryter på seg hytte i Drøbak, ler Kristina.

– Det er virkelig gull verdt. Der vi bodde før var det en del «rigg» når vi fikk overnattingsgjester, ting måtte flyttes hit og dit. Her er det superenkelt å dumpe ned med en koffert.

Gjester eller ikke, her skapes det god stemning. Livet er aller best når Kim tryller på kjøkkenet mens Kristina fikser og ordner hus og dekker bord.

– Jeg elsker blomster, stearinlys og dempet belysning – og selvfølgelig, musikk i alle rom. Da er livet ekstra topp! Jeg liker å se på huset som lerretet vårt, som vi kan fargelegge med våre fire sterke personligheter.

Se flere bilder under:

Slik så det ut før Amalie og Ole Johnny startet forvandlingen

Jeg grublet over når og hvorfor ting gikk galt. Svaret kom som en storm

Denne saken ble første gang publisert 11/04 2024.