REALISERTE FARMEN-DRØMMEN:
Byjenta Julie ble gårdskjerring på heltid – da falt alle brikkene på plass
Byjenta så Østerdalen for mer enn bare skog. Utenfor allfarvei, ved en innsjø, fant Julie Dahl sitt hjertested. Uten erfaring med gårdsdrift er hun nå selverklært gardskjerring på heltid.
Å forlate byens larm til fordel for skogens ro, har vært litt av en reise. I 2013 flyttet Julie og kjæresten Jonas Ruud-Lund til Valmsnes gård på Hedmarken ved Osensjøen.
Siden da har de blitt premiert og etterspurt for spesielt smøret, pultosten og rømmen de lager.
Lokalt i Osen er Julie og Jonas hedret med den gjeve Martha-prisen. Tenk det! Byfolk + landsbygda kan være sant.
– Det er de rareste jordbærene som smaker best, sier Julie, og plukker en underlig en.
Hun viser oss rundt i krydderhagen, her vokser det mye godt.
– Ugress også, det er så mye å gjøre på gården at jeg luker litt nå og da i forbifarta, ler hun.
Les også: Derfor drømmer mange om småbruk
Påfugl på tunet
Å flytte ut i skogen har langt fra vært bare fryd og gammen. Likevel, dette arbeidsomme livet med melkekyr og ammekyr, ullgris, gris, kaniner, høner og folk som søker ly for natta, har hun forelsket seg i. Ja, så må vi ikke glemme påfuglene! De er staselige innslag som trives sammen med hønene.
Hvem: Julie Dahl, tidligere fengselsbetjent og Jonas Ruud-Lund, kokk. Begge er nå fulltidsbønder. Barna Ole Jakob og Sebastian. Hvor: Åmot, Innlandet.
Hva: Etter å kjøpt gården av Julies mor i 2011, som drev med hester på Valmsnes i tre år, flyttet Julie og Jonas hit i 2013. Ysteriet ble etablert i 2015. I tillegg driver de med overnatting og gårdsdrift.
Dyr på gården: Herefordkyr, telemarkskyr, ullgriser, griser, kaniner, høner, påfugler.
Instagram og Facebook: Valmsnesgard
– Vi visste ingenting om gårdsdrift da vi kjøpte gården! Selv om jeg noen ganger er så sliten at jeg får lyst til å sette meg ned for å grine, er det ingen ting annet enn dette livet jeg ønsker meg. Alt arbeidet er verdt det, smiler hun.
Stedbunden og tidsbunden, det har den tidligere fengselsbetjenten med utdannelse i kriminologi blitt. Dyrene som gresser fredelig rundt gården skal fôres, kyrne melkes, melka håndteres og tas vare på, før den foredles til lekre meierivarer. Det er ikke til å stikke under melkekrakk at gårdslivet er for dem som er lett på foten.
– Jonas går i fjøset klokka fem for å melke. Jeg kjører barna til skole og barnehage. Fra klokka ni er vi i ysteriet fram til rundt klokka 16. Etter henting lager jeg middag, mens Jonas tar kveldsmelkinga. Etter middag går jeg tilbake til ysteriet for å ta meg av melka, forklarer Julie.
Osteproduksjonen er et resultat av interesse for mat, og en solid dose stå-på-vilje. Melk til kaffen, det holder Julie og Jonas seg med selv. Smør til brødskiva, også. Samt rømme, ost, surmelk og yoghurt. Alt dette får du kjøpt fra gården.
– Vi startet smått i 2015 med ei melkeku og ystet på et godkjent kjøkken. Da etterspørselen økte, gjorde vi om et lokale på gården til ysteri og har nå åtte melkekyr som sørger for melk til ysteriet. Jo, vi er stolte over at gården er vårt levebrød, sier hun med et smil.
Les også: 30 000 gårdsbruk står forlatt: – Familier lar arven råtne på rot
Styrer sin egen hverdag
For alt måtte læres; traktorkjøring, håndtering av landbruksmaskiner og dyrestell. Gårdsdrift er en livsstil.
– Vi jobber helger, i høytider og i ferier. Det fine er at vi styrer vår egen hverdag. Men aktiviteter vi har lovet barna, kan plutselig bli avlyst fordi ei ku er syk.
Favorittårstida for hele familien er sommeren, selv om den også er den mest hektiske. Sommerstid er kafeen åpen, da fylles tunet av gjester.
– Det er så deilig å se andre folk! Også for guttene våre, Ole Jakob og Sebastian, som må kjøres om de skal møte lekekamerater.
Hvert år arrangerer hun barnas dag, med åpen gård, lek og moro.
Kirkebøker viser at det har vært folk på Valmsnes siden 1700-tallet. I den tiden var skogbruk og fløting av tømmer viktig. I mange år huset gården en damvokter som hadde ansvar for demningen i Søre Osa. Da regulering av demninga ble styrt elektronisk, ble gården lagt ut for salg. Julies mor kjøpte den i 2008 av Glommen og Laagen, en brukseierforening som til da eide gården fra 1910.
I hektiske sommermåneder serverer hun ferske kanelsnurrer og andre fristelser over disk inne i stabburet på Valmsnes. Stadig oppdager hun gamle gjenstander som hun kan dekorere med.
Gårdsovernatting
Folk som vil oppleve livet på gården, kan ta inn i gjestehuset fra 1940.
– Inne var det mørke og triste farger. Noe av det første vi gjorde var å male. Så begynte vi med overnatting og selskapeligheter, forteller Julie. Gjestehuset er stort, med kjøkken og en stor stue i tillegg til sju store soverom. På veggene henger det bilder av kvinner i omgivelser som kunne ha vært fra gården.
Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter
Maten som serveres under selskapelighetene, legger Jonas sin flid og stolthet i. Han er kokk, med erfaring fra anerkjente restauranter i Oslo. Erfaringen hans kan tilreisende nyte godt av.
– At gjestene våre får en følelse av at kveldens måltid kunne de ikke ha laget selv, er viktig for meg, sier han.
Både han og Julie har tro på framtida på Valmsnes gård.
– Matproduksjon er jo noe av det viktigste man kan drive med. Folk er bevisste på hvor maten kommer fra, og viser mer og mer interesse for meierivarer og kjøtt som kan vise til god dyrevelferd, forteller Julie.
Nå har også Innovasjon Norge blitt med på laget, med litt støtte til en deltidsansatt.
– Det er så hyggelig å være en til på jobb. Det letter hverdagen å ha noen å spøke med noen å le med nede i ysteriet, stråler Julie, som jobber med å utvikle nye produkter.
I overskuelig framtid vil Valmsnes langt fra være en ødegård, som er en snikende skjebne for mange gårdsbruk. Stedet og pultostelskerne nyter godt av staheten til Julie og Jonas. Planene for framtida er klare.
– Vi drømmer om et lite løsdriftsfjøs tilrettelagt for samvær med ku og kalv. Utsikta satser vi på vi får tid til å nyte når vi blir pensjonister, sier Julie og blunker.
