Konservatorens private skattkammer

I Geir Thomas’ sommerhus er det som om tiden har stått stille i 100 år

Konservator Geir Thomas Risåsen har et sommerhus fylt til randen av gode barndomsminner, der hver eneste gjenstand har en spennende historie å fortelle.

<b>SOMMER I SOLØR:</b> Det sjarmerende huset ble bygget i 1917 og er i dag innredet med møbler, tekstiler og pyntegjenstander som tilhører nettopp tiden før og etter forrige århundreskifte.
SOMMER I SOLØR: Det sjarmerende huset ble bygget i 1917 og er i dag innredet med møbler, tekstiler og pyntegjenstander som tilhører nettopp tiden før og etter forrige århundreskifte. Foto: Jeanette Bækkevold
Først publisert Sist oppdatert

– Jeg ønsket å gjenskape et hjem fra mine besteforeldres generasjon, slik jeg opplevde det som liten gutt, sier Geir Thomas Risåsen.

Han åpner døren til sitt vakre sommerhus i Solør i Innlandet fylke.

Til daglig bor den travle ­konservatoren i hovedstaden.

Han er utdannet kunsthistoriker og har full jobb på Norsk Folkemuseum, men sommerferiene tilbringer han alltid her i det gule huset fra 1917.

Som sine besteforeldre

Bortsett fra at huset nå har innlagt strøm og vann, er det å komme innenfor nesten som å gå hundre år tilbake i tid.

Geir Thomas har innredet sommerstedet sitt slik besteforeldrene hans innredet sitt hjem på 1920- og -30-tallet.

Forfatter og konservator

Utdannet kunsthistoriker

Har jobbet med kulturminnevern og ulike ­restaureringsprosjekter i flere tiår

Masteroppgave om Eidsvoll-bygningen og ledet siden restaureringsarbeidet der

Deltok også i restaureringen av Slottet i Oslo.

Se mer

Her har hver minste lille ting kommet i hus fordi Geir Thomas husker å ha sett noe lignende i barndommen, som han av den grunn har gode minner knyttet til.

Og selvfølgelig har det også havnet her fordi Geir Thomas er ekspert i å jakte på godbiter, både i brukt- og antikvitetsbutikker og på loppemarkeder i inn- og utland.

<b>DET ER SERVERT:</b> Damask, sølv og ­krystall er viktige elementer når Geir Thomas dekker bordet til fest, og gjerne en vakker bordoppsats, som denne fra rundt 1900-tallet, med både fruktfat og vase.
DET ER SERVERT: Damask, sølv og ­krystall er viktige elementer når Geir Thomas dekker bordet til fest, og gjerne en vakker bordoppsats, som denne fra rundt 1900-tallet, med både fruktfat og vase. Foto: Jeanette Bækkevold

Ekstra morsomt har det også vært fordi dette er et hus i hans egne barndomstrakter, og et sted der han kom på ­besøk da han var liten.

Les også (+): Vi kjøpte hytta for å få litt fred. I stedet er den blitt et mareritt

Et hjem og et museum

– Huset tilhørte besteforeldrene til en barndomsvenn, så da det var til salgs i 1991, slo mine foreldre til med tanke på meg, forteller Geir Thomas.

Siden har det meste handlet om å finne frem til originale farger og tidsriktige møbler, sjeldne klenodier og vakre tekstiler.

Og ikke minst spektakulære pyntegjenstander, som den utstoppede påfuglen på kaminen. Den har han arvet etter sin gode venn, kunstneren Ferdinand Finne.

Med nennsom hånd, solid kunnskap og estetisk sans har Geir Thomas ut av alt dette skapt en helhet med atmos­fære og varme. Her er mange ting som like gjerne kunne stått utstilt på et museum.

<b>KLENODIER:</b> På kaminen i spisestuen har en utstoppet påfugl fått hedersplassen. Den har Geir Thomas arvet av sin kunstnervenn Ferdinand Finne, som hadde den med på mange av sine utstillinger. Den vakre krystallysekronen er et funn fra 1850-årene.
KLENODIER: På kaminen i spisestuen har en utstoppet påfugl fått hedersplassen. Den har Geir Thomas arvet av sin kunstnervenn Ferdinand Finne, som hadde den med på mange av sine utstillinger. Den vakre krystallysekronen er et funn fra 1850-årene. Foto: Jeanette Bækkevold

Men hos konservatoren er alt i daglig bruk, og nettopp derfor virker det hundre år gamle ­interiøret både levende og funksjonelt.

Les også: «Nå har vi hytte!», sa Kay til Kaja. Lite visste hun om hva de hadde i vente

En oppsats må til

Eller art nouveau, som den også ble kalt, var en stilretning innen ulike kunstgrener, arkitektur og håndverk i Europa og USA ca. 1890–1920. Stilen ble oppfattet som en protest mot all kopiering av barokken og antikkens stilretninger. 
Jugendstilen la vekt på det som på den tiden var ungdommelig og moderne og hadde ofte motiver inspirert av naturen.

Se mer

– Jeg har også vært så heldig å arve noen møbler etter naboer av den opprinnelige eieren. Møblementet i spisestuen, som er fra 1920-tallet, stammer fra dette ekteparet og er gode barndomsminner. På samme måte som hos dem, har møblementet dannet rammen rundt mye av den selskapeligheten jeg liker å holde i sommerhuset, smiler Geir Thomas.

I dag står det vakre spisestuebordet dekket med damask, sølv og krystall samt årgangsporselen fra både Wedgwood og Villeroy & Boch.

Midt på bordet står en sjeldent høy oppsats med ornamenter og to krystallfat på hver side, og som i tillegg er toppet med en vase fylt av gule blomster.

<b>KJØKKEN:</b> Kjøkkenbenken ble bygget om i 1929. Den skarpe turkisblå fargen på vegg og skapdører er den opprinnelige. Gardinene fant Geir Thomas i en bruktbutikk, også de fra 1930-tallet. Komfortable armstoler i jugendstil.
KJØKKEN: Kjøkkenbenken ble bygget om i 1929. Den skarpe turkisblå fargen på vegg og skapdører er den opprinnelige. Gardinene fant Geir Thomas i en bruktbutikk, også de fra 1930-tallet. Komfortable armstoler i jugendstil. Foto: Jeanette Bækkevold

– Ja, en vakker oppsats ­hører med til en skikkelig borddekking, understreker Geir Thomas og medgir at han er svak for elegante bordoppsatser.

Særlig hvis de som denne har plass til både frukt og blomster. Oppsatsen er et sjeldent funn fra slutten av 1800-tallet, likeledes de to store kandelabrene på hver side av opp­satsen.

<b>BRITISK BAD:</b> Den flotte servanten, badekar og armatur er produsert i England og sto tidligere i en fornem villa på Fornebu.
BRITISK BAD: Den flotte servanten, badekar og armatur er produsert i England og sto tidligere i en fornem villa på Fornebu. Foto: Jeanette Bækkevold

I døråpningen som skiller spisestuen fra neste stue, eller salongen om man vil, henger tunge portierer med broderier inspirert av jugendstilens rytmiske mønstringer. Originale de også.

Les også: Aslaug pusset opp historisk villa: Budsjettet sprakk med 3 millioner

Den grønne salongen

I finstuen, som er malt i en blek grønnfarge, står et unikt salongmøblement i grønn plysj, med kraftige mønstringer ­kantet med lubne pomponger.

<b>AUTENTISK:</b> En plysjsalong fra omkring 1900, med dusker og pomponger, spiller hovedrollen i finstuen. Den er som ny, med originalt trekk, og var til salgs på en auksjon i Oslo. 
AUTENTISK: En plysjsalong fra omkring 1900, med dusker og pomponger, spiller hovedrollen i finstuen. Den er som ny, med originalt trekk, og var til salgs på en auksjon i Oslo.  Foto: Jeanette Bækkevold
<b>FINSTUEN:</b> Fargevalget i de fleste rom er de opprinnelige fra da huset ble bygget i 1917. Finstuen er grønn, og det lille runde bordet har fått en duk i tykk plysj i matchende grønn­farger, toppet med en liten hvit bordduk.
FINSTUEN: Fargevalget i de fleste rom er de opprinnelige fra da huset ble bygget i 1917. Finstuen er grønn, og det lille runde bordet har fått en duk i tykk plysj i matchende grønn­farger, toppet med en liten hvit bordduk. Foto: Jeanette Bækkevold

– Det er et møblement typisk for årene omkring 1900, og trekket er opprinnelig, sier Geir Thomas tydelig stolt.

Han fant møblementet på en auksjon i Oslo, og det har vært lite brukt, til tross for at det er over 100 år gammelt.

Sittekomforten er upåklagelig, hvilket kan tyde på at møblement har stått i en finstue, og derfor kun har vært i bruk ved spesielle anledninger.

– Et borgerskapelig hjem for 100 år siden hadde gjerne både en spisestue, en dagligstue og en finstue, forteller Geir Thomas.

Selvfølgelig har også hans sommerhus det.

<b>DAGLIGSTUEN:</b> Det gule værelset som kalles dagligstuen, er der konservatoren har sitt arbeidsværelse. Et skrivebord i jugendstil fra 1930-tallet, gardiner med floralt mønster fra samme epoke og et lunt gammelt persisk teppe tilfører farge og atmosfære. 
DAGLIGSTUEN: Det gule værelset som kalles dagligstuen, er der konservatoren har sitt arbeidsværelse. Et skrivebord i jugendstil fra 1930-tallet, gardiner med floralt mønster fra samme epoke og et lunt gammelt persisk teppe tilfører farge og atmosfære.  Foto: Jeanette Bækkevold

I konservatorens okergule dagligstue stjeler et gammelt skrivebord i jugendstil oppmerksomheten. Her sitter ­konservatoren ofte og arbeider på et av sine mange bokprosjekter.

Han har skrevet flere bøker, blant annet et praktverk om Slottet i Oslo og en bok om Eidsvollbygningen, der Geir Thomas var konservator og hadde en sentral rolle i restaureringen frem mot Grunnlovs­jubileet i 2014.

Se flere bilder under:

<b>KEISERLIG:</b> Dekoren Napoleon Ivy med grønn bladkrans er et ­servise fra Wedgwood, visstnok inspirert av det serviset keiser Napoleon dekket sitt bord med i sine siste leveår på øya St. Helena.
KEISERLIG: Dekoren Napoleon Ivy med grønn bladkrans er et ­servise fra Wedgwood, visstnok inspirert av det serviset keiser Napoleon dekket sitt bord med i sine siste leveår på øya St. Helena. Foto: Jeanette Bækkevold
<b>SKJERMET:</b> I det øvre borgerskap benyttet man ofte små lampeskjermer til å dempe lyset fra stearinlysene. 
SKJERMET: I det øvre borgerskap benyttet man ofte små lampeskjermer til å dempe lyset fra stearinlysene.  Foto: Jeanette Bækkevold
<b>HÅNDARBEID:</b> En bordlampe i løvsagarbeid fra 1920-tallet vekker gode minner hos eieren.
HÅNDARBEID: En bordlampe i løvsagarbeid fra 1920-tallet vekker gode minner hos eieren. Foto: Jeanette Bækkevold
<b>VIKING:</b> Muntre glass i funkisstil. Serien heter Viking og har farget fot, i produksjon 1932–1940. Den ble designet av Sverre Pettersen, som var kunstnerisk leder ved Hadeland Glassverk på 1920- og 1930-tallet.
VIKING: Muntre glass i funkisstil. Serien heter Viking og har farget fot, i produksjon 1932–1940. Den ble designet av Sverre Pettersen, som var kunstnerisk leder ved Hadeland Glassverk på 1920- og 1930-tallet. Foto: Jeanette Bækkevold