drømmen om et romantisk fjordhotell
Med hodelykt gikk de rundt i det forlatte, støvete hotellet fra 1889. Først da gikk det opp for dem hva de hadde gjort
Begge er sivilingeniører og hadde gode jobber, men sa opp fordi de ville prøve noe nytt. De gikk seirende ut av budrunden, men forsto raskt at de ikke ante hva de gikk til.
Paret hadde bodd i en båt i Stavanger i tre år, mens de begge jobbet som sivilingeniører. De to var skjønt enige om at de ønsket å prøve noe nytt.
I 2018 sa de opp jobbene for å sette kursen mot sør i Europa. Men før de rakk å begi seg ut på reisen, fikk de spørsmål om de kunne tenke seg å drive et lite overnattingssted i Hardanger i et par måneder?
Det var et tilbud de ikke kunne si nei til. Paret fikk prøvd ut hva det innebærer å være både kjærester og kolleger, og det ga mersmak.
Ut på leting
– Med den erfaringen i bagasjen ønsket Harald og jeg å finne et eget sted å drive. Vi lette langs Hardangerfjorden, vurderte veldig mye forskjellig, men fant ikke noe som passet – vi ville ha historie i veggene, forteller Caroline.
Så fikk de tips om et gammelt hotell nede på en kai i en liten bygd, mye lenger ute i Hardanger. De dro av gårde til den lille bygda Sundal for å ta en titt.
– Som den freidige bergenseren jeg er, spurte jeg den første personen jeg møtte. Og bonden kunne fortelle at jo, faktisk så skulle det gamle hotellet ut på markedet veldig snart, og det for første gang på 130 år! sier Caroline med et smil.
Det var et lykkelig sammentreff for paret, som i desember 2018 vant budrunden og fikk nøklene til sitt nye hjem – og arbeidsplass.
Folk rundt dem mente at det var ren galskap å gå i gang med et slikt prosjekt.
– Hotellet hadde stått tomt i mange år, og det var iskaldt og bekmørkt her da vi låste oss inn, minnes Caroline.
– Vi gikk rundt med hodelykt og kikket på gamle, støvete gjenstander og vurderte arbeidet vi hadde foran oss. Det var først da det virkelig gikk opp for oss hva vi hadde begitt oss ut på, ler hun.
Les også (+): Da Olaug solgte leiligheten, fikk hun en overraskelse som snudde livet hennes på hodet. Så rammet et nytt sjokk
Store vannskader
Under en stor syrinbusk i den nå så innbydende bakhagen, mimrer Caroline tilbake til den første tiden, som bød på flere overraskelser av det ikke så hyggelige slaget.
Som da de skrudde på hovedvannkrana for første gang, og vannet fosset gjennom taket. Kjelleren ble fullstendig oversvømt.
Mange tusen timer med beinhard jobbing sitter fremdeles friskt i minnet. Mange hadde sine tvil om det i det hele tatt var mulig å etablere et bærekraftig hotell i en liten bygd på Vestlandet, og få det til å gå rundt.
Men det driftige paret har gjort alle de pessimistiske spådommene til skamme.
Les også: Kristina og Kim visste ikke hva de bega seg ut på da de kjøpte 70-tallshuset – så gjorde de en tabbe
Motivasjon på do
Hotellet ligger i Sundal, i Kvinnherad kommune i Hordaland.
Bygget i 1889 i sveitserstil, som et luksushotell under navnet Hotel Sundal.
På 1800-tallet blomstret turismen i Hardanger og Norge, og rikfolk fra spesielt England og Tyskland ønsket å oppleve den vakre naturen, Bondhusvatnet og breen.
Hotellet huset reisende fram til 1995.
De nye eierne overtok eiendommen i 2018 og åpnet hotellet for besøkende igjen i 2019.
I dag har hotellet ni rom og er nok en gang blitt et populært sted for både lokale og tilreisende.
Les mer om hotellet på hardangerfjordlodge.com
Selv om de tok fatt på prosjektet med stor motivasjon og tro på at de skulle lykkes, vedgår Caroline at hun i den mest hektiske perioden skrev en liste som hun hengte på toalettet.
På listen sto alle grunnene til at de hadde tatt på seg å få liv i det gamle, historiske hotellet i Sundal.
– Punktet med at vi ville skape vår egen hverdag, samt å bygge opp et sted som skulle være gjensidig godt for folk og naturen rundt oss, var det som motiverte aller mest, sier hun til.
Samtidig sto paret i «spagaten» mellom hensynet til eiendommens kulturhistoriske arv, og alle byggtekniske krav knyttet til hotelldrift.
– Det å bevare den rike historien som finnes i veggene her, har vært en utrolig viktig del av prosjektet, sier Caroline.
Som eksempel nevner hun de gamle, originale heltredørene som ikke var i henhold til de byggtekniske kravene for hotelldrift.
– I stedet for å bytte ut alle med splitter nye dører, valgte vi å restaurere dør for dør – et møysommelig stykke arbeid, som vi valgte å ta selv, sier hun.
Les også: Oppussingsbudsjettet sprakk med 3 millioner
Justeringer underveis
Allerede sommersesongen 2019 åpnet de dørene for gjester, bare et halvår etter at de overtok.
– På den tiden var vi spøkelser av oss selv. Det var bare oss to, og vi skulle rekke over alt som inngår i det å drive et eget hotell. Matlaging flere ganger om dagen, vasking og vedlikehold. Det var en ubeskrivelig hektisk periode.
Med tiden lærte paret seg at de måtte justere driften etter slik de to ønsket å leve.
– Vi kuttet for eksempel ut kafévirksomheten vi hadde startet, ettersom det både var for tidkrevende og lite lønnsomt. I tillegg ansatte vi flere folk, og det var helt fantastisk!
Gråt av bevegelse
Veien fram til i dag har vært tøff, men lærerik. Sammen har de skapt en atmosfære som langt fra alle overnattingssteder kan måle seg med.
– Omgivelsene her er så mektige og roen så stor – med fjorden i front, høye fjell og breen like bak oss. Det gir perspektiv, sier Caroline.
– Jeg husker spesielt godt en gjest vi hadde, som brøt sammen i gråt ute i hagen. Hun fortalte at alt stresset endelig hadde lettet fra skuldrene hennes. Slike opplevelser setter virkelig spor i oss.
Målet er at gjestene som reiser herfra skal være uthvilte, både fysisk og mentalt.
– Dette er også hjemmet vårt, og vi ønsker at plassen skal være personlig og på samme tid gjenspeile oss.
Målet er ikke bare at hotellet skal være et overnattingssted. Paret ønsker å tilby kundene sine en bærekraftig ferie.
– Vi gjør vårt ytterste for å leve i tråd med naturen rundt oss og bruke de ressursene som er her. Vi har dessuten et personlig forhold til alle som bidrar inn i virksomheten, enten det dreier seg om melk fra den lokale bonden eller gårdene sør i Europa som leverer vin til oss. Vi vet hvordan de jobber og at verdiene de har, er i tråd med det vi tror på.
Frokosten består blant annet av hjemmelaget yoghurt av melk fra nabogården. Appelsinjuicen er for lengst byttet ut med eplejuice, selvsagt av epler fra Hardanger.
Les også (+): Mine, dine og våre barn– hvem har rett på hva i arveoppgjøret?
Særegent interiør
Mat, madrasser, såper og interiør – alt som kommer inn i huset er nøye utvalgt, og bærekraft er et viktig kriterium. Det kan for eksempel inneæbre at det er blitt handlet brukt, eller at det er norskprodusert.
Dessuten er alt av tekstiler naturstoffer.
For mange av gjestene som kommer til Hardanger Fjord Lodge, er det nettopp det helt unike interiøret som har lokket dem hit. Mange har fått øynene opp for det lille hotellet, enten på sosiale medier eller via venner.
– Vi får mange hyggelige tilbakemeldinger om stemningen her. Noen lurer også på hvilken interiørarkitekt vi har brukt. Da må jeg alltid le litt, forteller Caroline.
For det er paret selv som har skapt den harmoniske atmosfæren, og de originale løsningene rundt omkring i huset.
– Det er rart å tenke tilbake til oppstarten, da vi var usikre, spesielt på interiøret. Og nå er det nærmest blitt det som er hovedtrekkplasteret vårt, ler hun.
Se flere bilder under:
