JULELYS I NOVEMBER:
Når er det greit å henge ut julelysene?
Hvert år raser debatten om når det er greit å pynte til jul.
Halloween var så vidt over da Madeleine Strand plantet en liten julegran i potte utenfor familiens inngangsdør og skrudde på lysslyngen i 2019.
Ektemannen, programleder Christian Strand, var lite begeistret, og uenigheten skapte utgangspunktet for denne kommentaren:
I dag skrur jeg på lysslyngen på grana utenfor døra. Har du problemer med det, kanskje?
Debatten raser: «ALTFOR TIDLIG!»
Hun la ut en avstemning på Instagram der 53 prosent støttet henne, mens 47 prosent mente det er for tidlig å tenne lysene nå.
Da vi la ut kommentaren på Facebook og forum Kvinneguiden i starten av november 2019, ble det også opphetet diskusjon og steile fronter. Noen mener det er helt greit, mens andre mener det gjør at julen mister noe av sin glans og blir utvannet.
Kvinneguiden forum: Se de debatten her
«Hvor blir sjarmen med julen av når man ser julepyntede hus, butikker og byer to måneder før jul? Alt må overdrives så fryktelig nå for tiden - det er jo helt meningsløst å forberede jul allerede nå?! Mange er ferdig med og lei julen allerede når det blir 24. desember. Hva er poenget med det? » Spør en forum-bruker.
«ALTFOR TIDLIG! 😤Er det snart bare jeg som holder «tradisjonen tro», skriver en annen på Facebook.
En annen facebook-bruker reagerer mer på at lysene blir hengende ute hele vinteren.
«Vel litt tidlig men verre at mye henger til langt ut i februar», skriver hun.
Andre ser ikke problemet.
«Egentlig kan de tennes nå og få lov å lyse lenge etter at jula er slutt. Hyggelig med lys ute også», skriver en Facebook-bruker.
«Folk får gjøre hva f**n de vil, men hos oss er det ingen advent eller julepynt før 1. desember», er konklusjonen fra en annen.
Debatten rundt temaet er tilsynelatende endeløs, og hver år i november er det mange som googler spørsmålet: "Når er det greit å henge ut julelysene?"
Kanskje er det nettopp derfor du sitter og leser denne saken akkurat nå?
Les også: Sjekk fargen og barnålene før du kjøper juletre
Typisk norsk holdning?
Marit Anne Hauan er tradisjonsforsker og førsteamanuensis ved Norges arktiske universitetsmuseum. Hun spør seg om det kanskje er nordmenns siste rest av pietisme som gjør at mange ikke vil starte feiringen av jul for tidlig.
– Det heter seg jo at det skal ytes før det nytes. Og dette er jo kun en ideologi, en tankemåte. Den norske pietistiske holdningen kan man tilslutte seg eller stille spørsmål ved. Om 14 dager starter mørketiden her i Tromsø. Da vil jeg nok ha mer lys utenfor huset mitt, og det synes jeg er helt greit, har hun uttalt til Klikk.no.
Hun peker på den teknologiske utviklingen som en viktig årsak til at juletradisjonene er i endring. Bedre økonomi, mer fritid og stor tilgang på lyskilder kan være forklaringer på at mange starter feiringen før, mener hun.
– Det eneste sikre vi vet om tradisjoner er at de er i endring. Jeg ønsker ikke å bidra til negative holdninger il feiring, det blir moralske dommer og det bør man holde seg for god til. Det er bra at folk vil hygge seg og pynte omgivelsene rundt seg med lys. Det er godt at folk bruker tid på det gode, tenker jeg.
Les også: Krangel i jula: - Kast ut fulle onkel Tor!
Mobiliseres voldsomt
Forfatter og NRK-journalist Sigrid Sollund har gitt ut boken Skikk og bruk for det moderne mennesket.
Som programleder i Dagsnytt atten følger hun nyhetsbildet tett, og hvert år legger hun merke til den evigvarende debatten om når man kan spille julemusikk, tenne julelys, spise pepperkaker eller pynte ute.
– Det mobiliseres alltid voldsomt i begge leire, har Sollund sagt til Klikk.no.
Hun tror motforestillingen mot å starte feiringen for tidlig, henger sammen med gamle tradisjoner.
– Etter gammel skikk er det veldig strengt med alle gjøremål vi må gjennom før og under julefeiringen. Det har også vært tydelige tradisjoner for hva som skal skje når. Vi skulle lage sju slag eller flere, vaske hele huset og brygge øl, stryke duker, pusse sølv og hundre andre plikter, sier hun.
Gamle tradisjoner som for de fleste er umulige å etterleve i det moderne 24-timerssamfunnet, påpeker hun.
– I dag virker det hele som et mareritt og umulig å komme gjennom uten å få sammenbrudd. De siste tiårene har samfunnet vårt endret seg radikalt. Vi er blitt mer liberale og fått mer likestilling. Vi trenger heller ikke lage egen sylte, dyppe egne stearinlys, bake pepperkakedeigen selv eller lage surkål fra grunnen – vi får kjøpt alt på butikken. Noen er veldig strenge på at alt skal være hjemmelaget mens andre bare vil kjøpe mest mulig og frikjøpe tid til kose-elementet med førjulstid og julefeiring. Da blir tradisjonene mer individualisert enn at alle i samme bygd går gjennom de samme skrittene i juleforberedelsene til samme tid, mener Sollund.
Aldri O helga natt i november
– Mange virker å ha en sterk oppfatning av at julefeiringen ikke kan starte for tidlig, og at man ikke skal pynte til jul før 23. desember. Hvorfor er det slik, tror du?
– Jeg tror mange har et bilde i hodet – enten fra egen erfaring, eller gjennom bøker og filmer, av noe magisk som skjer i jula. Vi ser for oss små barn tasse ut av senga julaften morgen og inn i et overdådig rom der alt er rent, det brenner på peisen, det lukter godt av kakao, gløgg og pepperkaker – og juletreet står ferdig pyntet og kan beundres for første gang. Det skal være noe litt mystisk, en egen verden. Den verdenen forsvinner hvis treet har stått så lenge at det har begynt å drysse og du allerede har drukket gløgg i halvannen måned.
Selv kjører hun en taktikk med gradvis opptrapping, med mer og mer julestemning inn mot selve dagen. Etter nyttår ryker julen rett ut igjen.
– Jeg kan tenne lys, og hvis jeg hadde hatt utelys kunne jeg kanskje tent det. Men jeg er nøye på rekkefølgen når jeg trapper opp mot jul. For eksempel ville jeg aldri spilt O helga natt tidlig i desember, men jeg kan gjerne sette på pop-julesanger. Sølvguttene først i romjulen. Jeg er vokst opp med at vi at vi bare skulle spise pinnekjøtt en gang i året, men den tradisjonen har jeg brutt de siste årene. Det smaker for godt til å la være. Treet kan tas inn bittelille julaften, men må ikke under noen omstendighet pyntes før kvelden lille julaften. Noe julepynt tar jeg fram når vi finner fram adventsstaken, og så pøser jeg på fram mot jul. Etter nyttår kan jeg ikke få jula ut fort nok.
Les også: Slik lager du mosenissene alle elsker
Har en oppfordring til alle
– Har du en oppfordring til folk angående skikk og bruk i julefeiringen?
– For mange er julen en veldig spesiell tid på året. Det er liksom siste rest av barndom, og da ligger det en trygghet i at alt skal være som det alltid har vært. Problemet er at sånn kan det ikke være. Vi gifter oss og skiller oss, får svigerfamilie og bonusbarn – og alle har sin oppfatning av akkurat hvordan julen skal være. Noen vil ha torsk, andre pinnekjøtt – og så vil datteren i huset ha et vegetarisk alternativ. Den ene familien er vant til å pakke opp presanger i en fei, den andre vil ha en pakke av gangen. Det er virkelig en anledning for konflikt og ødelagte forventninger. Da gjelder det å huske på hvorfor vi egentlig er samlet og tenke på at andres tradisjoner er vel så viktige for dem som våre er for oss.
– Kanskje kan vi klare oss uten ribbe i år? Muligens er det ikke så farlig om vi bytter ut fruktsalaten med riskrem, eller om det blir litt kaos når gavene skal pakkes opp. Det viktigste er at alle viser hensyn til hverandre, jenker seg – og at mor eller far i huset ikke blir totalt utslitt av å lage fire forskjellige middager. Alle skal få kose seg, og alle må bidra til det, avslutter Sollund.
Hauan ved Norges arktiske universitet, mener folk må roe seg ned og nyte julen på sin egen måte.
– Alle må ta et skritt tilbake og ikke bli moralske overfor andre. Julen er en mulighet for folk å slappe av og kose seg som man vil. For de som har noen å være sammen med og feire jul sammen med er det en rik tid, sier hun.
– Og det er en glimrende anledning til å vise hverandre anerkjennelse og uttrykke glede for hverandre.
