Ida (32) håper å finne en mann å dele minihuset med

– Det gikk opp for meg at vi ofte skaffer oss en bolig hvor alle tingene våre skal få plass, uten å stille spørsmål om vi kunne ha bodd mindre og heller bare omgitt oss med tingene som vi faktisk bruker, sier Ida Johansson (32), som bor i mikrohus.

Med utsikt til Mjøsa i Hedmarken har svenske Ida og katten Teo realisert boligdrømmen på 22 kvadratmeter.

– Det er mitt liv som skal leves, og det skal leves på den måten som jeg selv drømmer om, sier hun.

Fra samboer til minihus

Sammen med kjæresten gjennom flere år hadde Ida kjøpt en leilighet i et flott nybygg, men forholdet tok slutt innen den sto ferdig.

Ida ble kjøpt ut, og bestemte seg raskt for å gripe muligheten det ga henne. Hun kjente på en kriblende følelse av spenning, frihet og forventning.

– Jeg ville gjerne bo i et lite hus på hjul og vurderte å bygge et selv ved hjelp av Youtube og handy venner, men samtidig var jeg veldig utålmodig og ville ha det ferdig raskt, sier Ida.

Les også: For 100.000 kroner kan du få et eget hus i hagen

Hun fant frem til et ferdighus fra en norsk bedrift. Det var kjærlighet ved første blikk. Ida glemmer ikke den første gangen hun satte foten inn i mikrohuset, og forteller om en skikkelig wow-følelse.

– Klart man får et visst inntrykk av å se på bilder og se huset utenfra, men det å komme innenfor var en helt spesiell opplevelse. Alt virket så moderne, og jeg fikk overhodet ikke følelsen av at det var trangt eller lite.

– For ikke å snakke om alle de store vinduene som ga en helt egen nærhet til den vakre naturen utenfor.

Ida visste allerede da at hun ønsket å slå seg ned utenfor Tønsberg, med nærhet til de fine skiløypene vinterstid.

– Med bilder av huset syklet jeg rundt og spurte tomteeiere om jeg muligens kunne få lov til å stå på tomten deres. Jeg la også ut en forespørsel på finn.no, men endte opp med å leie en liten tomt av en bekjent som er gårdeier.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

I fjor sommer mistet Ida jobben sin på et vandrerhjem i Tønsberg, og satte kursen for Oslo.

Men for en salsa-entusiast å bo i en koronastengt by som egentlig ikke kunne brukes, var ikke noe for henne, så hun tok med mikrohuset til Hedemarken, der hun bor nå.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...

Les også: (+) Singel Oslo-jente flyttet til en berghylle

På vei mot målet

Å kvitte seg med ting hun ikke trenger har vært en lang prosess. Hele veien har Ida kun lagt bort eiendeler hun ikke bruker, eller egentlig ikke liker.

– Vi har vel alle en skuff med masse ting vi ikke vet hvor vi skal gjøre av, eller en bod med ting som vi kanskje vil få bruk for. Eller buksene som du kjøpte altfor små, men fremdeles har et mål om skal passe en dag?

– Alle slike ting har jeg klart å rense bort. Jeg har blitt flinkere til å se hva jeg liker og trenger i livet når det gjelder alt fra kjøkkenutstyr til klær.

– Livet blir så mye enklere uten masse ting, og jeg kjenner på at jeg rett og slett får mye mer energi.

Også på andre områder har hun lært seg å bli mer sparsommelig.

– Blant annet har jeg funnet ut at jeg ikke kan sløse så mye med vann. Om jeg lar kranen renne under tannpuss eller oppvask, så går den store vanntanken min raskt tom og jeg må fylle på. Jeg vasker klær når jeg likevel skal fylle vann, og fyller tanken på 130 liter én til to ganger i uken.

Les også: (+) Arild er eneste bofaste i spøkelsesbygda

Lever i ett med naturen

Det er har tatt tid for Ida å bli vant til den nye livsrytmen og roen, men hun er ikke i tvil om at livet har forandret seg til det bedre på alle måter etter at hun skaffet seg mikrohus.

– I byen hadde jeg ingen uteplass å boltre meg på, men her bor jeg i ett med naturen. Det er så beroligende, og jeg kjenner på mye mindre stress og uro.

Til tross for mange spørsmål om det praktiske og økonomiske, opplever Ida at både familie og venner har støttet henne.

– Jeg har bodd flere ulike steder i verden og opplevd mye. Da jeg fortalte at jeg ville slå meg til ro i et mikrohus i Norge, ble de veldig glade og lettet.

– Det betyr at jeg kan flytte mikrohuset til Sverige om hjemlengselen en dag blir for stor. Et hus på hjul er jo det perfekte valget når man ikke helt vet hvor man vil bo, ler Ida.

Hun mener det fint er plass til to i det lille huset. I fremtiden er håpet å finne en mann som deler hennes levemåte og verdier og kunne skape en egen familie.

– Og skulle det bli for trangt, så kan huset brukes som hytte eller gjestehus for venner og familie. Eller kanskje leies ut. Det finnes så mange muligheter, men en ting er helt sikkert: Det skal utrolig mye til før jeg velger å kvitte meg med denne perlen av et bosted!

Les også: (+) Charles brøt tvert med bylivet

Savner mikrohus-byggefelt

– For 10-20 år siden hadde vi ikke mikrohus, men campingvogner og kolonihagehus som også er små boformer, sier sosialantropolog og trendforsker Gunn-Helen Øye.

– Mange snakker om mikrohus, men det er nok relativt få som bor fast i dem. Jeg savner en utbygger som vil bygge et felt med mikrohus med vann og strøm, og aller helst ut mot havet, legger hun til.

Øye mener trenden er tydelig, vi trenger ikke en enebolig for å være lykkelig. Et mikrohus gir alt man trenger, og muligheten til å komme nær jord, natur, vind og regn.

– Og i dag møtes jo folk ofte i parker, på kafeer og lignende, så hjemmet trenger ikke være det eneste stedet for menneskelige treffpunkt, forteller Øye.

Hun påpeker at stadig flere opplever et behov for å «downsize», og at bøker som tar for seg dette raskt blir bestselgere.

– Selv har jeg levd et «gi-bort»- liv lenge; kvittet meg med 70 prosent av klærne og 50 prosent av andre eiendeler. Det har gjort at jeg føler meg fri fra eierskap og blir gladere i de tingene jeg sitter igjen med, sier trendforskeren, og utdyper:

– Denne verdien og ideologien er knyttet til eget liv, men også bærekraft og en større samforståelse: Kanskje en annen trenger det jeg har mer enn meg?

– Vi hører mye om de få som bor mindre. Før var trangboddhet en fattigdomsskam. Men i dag er det et livsvalg, mener Øye.

Stesønnene mine tok alt da Johan døde. De ruinerte meg

Jeg hadde vært gift med Johan i 20 år da han døde. Nå sitter jeg ribbet og trist igjen etter Johans død. Felleseiet vi hadde, ble et mareritt.

Disse eventyrlige hyttene kan du bo i for en billig penge

Sinnasnekker'n snakker ut om sitt villeste prosjekt: Slik går det med paret i dag