Maren og Thomas bare måtte slå til på det 400 år gamle huset
Maren og Thomas fikk hakeslepp da de kom inn i det gamle huset: – Vi tenkte både «wow» og «i helsike»
Maren og Thomas er opptatt av å ta vare på det originale, og da huset fra 1600-tallet kom for salg, måtte de bare slå til. Nå bor de i det som trolig er Hamars eldste bolighus.
Ikke sånn å forstå at Maren Hynne Moss og Thomas Selvaag Moss på død og liv må bo i hus som er skikkelig gamle. Her handler det først og fremst om fascinasjonen for det genuine og originale, samme hvilket århundre det er fra.
– Det er da det er spennende. Det er som regel god kvalitet på det som er gammelt og genuint, sier Thomas.
– Og da føles det helt feil å bytte det ut med noe moderne, vi vil heller ta vare på det gamle og framheve det, fortsetter han.
Han ønsker velkommen inn gjennom den eldgamle og lave ytterdøra.
Her på Disen i Hamar, bare noen få steinkast fra sentrum av byen, har han og kona Maren bosatt seg med sine to små sønner.
Og her har de høner, vaktler og bikuber.
Erfaring med gamle hus
Dette er en duo som liker å ha prosjekter gående. For noen år siden totalrenoverte de en gammel villa på Stange, og midt oppi det hele fikk de en sønn.
Deretter dukket det opp et gammelt småbruk sør for Elverum. Det var virkelig et drømmested, midt i naturen, rett ved Glomma og omgitt av skog.
Dit flyttet de i 2020, pusset opp, utvidet høneflokken og fikk birøkt som ny hobby.
HVEM: Maren Hynne Moss, Thomas Selvaag Moss,
sønnene Håkon og Sigurd og katten Melchior.
YRKE: Maren arbeider med helserett, mens Thomas jobber i et reklamebyrå og er musiker.
HVA: Hus som trolig er fra 1600-tallet
HVOR: Hamar i Innlandet
INSTAGRAM: @mossencrone
I tillegg fikk de enda et barn, og det rett etter at Maren hadde levert sin masteroppgave.
Det er nesten så man må hive etter pusten bare ved tanken, men Maren og Thomas har aldri ligget på latsiden.
Ikke stresser de unødig heller, og under pandemien hadde de riktig så gode dager på småbruket.
Les også (+): Før bodde det 4000 mennesker her. Nå bare 60. Her drikkes det øl fra morgen til kveld
Krevende pendlervei
– Men, for det er ofte et men, hverdagslogistikken ble krevende da samfunnet åpnet igjen. Siden vi begge jobber i Hamar, ble det fort en times kjøring hver vei, og med små barn i barnehage, fantes det liksom ingen god løsning på situasjonen, forteller Thomas.
Skulle guttene deres gå i barnehage i Hamar, ble det veldig mye tid for dem i bilen. Og skulle de gå i barnehagen i nærmiljøet, ble det en stressende kamp mot klokka for å rekke levering og henting.
– Dessuten skulle både grendeskolen og nærbutikken legges ned, så utsiktene var ikke så lyse, sier Thomas.
Derfor ble begge oppglødd da det på seinhøsten 2021 dukket opp et skikkelig gammelt hus i Hamar, antagelig byens eldste som fortsatt var bolighus.
Raudstua, som huset heter, var virkelig et prosjekt det lyste «Maren og Thomas» av.
– Tenk det, et hus fra 1600-tallet! Det måtte vi bare se på, og det var jo som et museum, det var nesten som å gå inn i en tidsmaskin, utbryter Maren.
Gjøv løs på oppgaven
– Vi tenkte både «wow» og «i helsike», vi var totalt fascinert og ganske forvirret. Det var mange på visning, men de fleste ble antagelig slått i bakken av hvor mye de syntes de måtte gjøre her, for vi var de eneste som la inn bud, forteller Maren.
Hun og Thomas ble nemlig ikke slått i bakken av hvor mye som måtte gjøres. Heller tvert imot.
– For oss var det viktigst å ta vare på det gamle, ikke forandre så mye, sier hun og ramser opp:
Taket måtte fikses og badet fornyes. Og så måtte det settes inn et kjøkken, men ellers var det ikke mye de ville gjøre.
– Vi måtte se huset en gang til, og vi fikk med oss noen som er eksperter på gamle trehus. Da de sa at de selv ville kjøpt huset hvis de bare hadde vært litt yngre, visste vi at dette var noe for oss.
Les også: Cecilies hytte er på størrelse med en stor enebolig. Målet er at den skal oppleves som lun og intim
Tomt og til forfalls
Andre etasje i huset var trolig blitt pusset opp på 1800-tallet, og i samme åndedrag ble svalgangen bygget inn.
– Tidligere fylkeskonservator Per Martin Tvengsberg kjøpte det privat, tidlig på 1970-tallet, og han renoverte, isolerte, gravde ut kjelleren og bodde her i mange år. Etter at han flyttet ut, ble det utleiebolig, men de siste årene før vi kjøpte, hadde det stått tomt og var nokså forfallent, sier Maren.
Og da arvingene skulle selge huset, passet det perfekt for Maren og Thomas å etablere seg her.
– Vi flyttet inn rett før jul, jeg husker det var iskaldt, og det sto flyttekasser overalt. Og taket var lekk, så vi hadde en presenning som Thomas stadig måtte opp og feste på nytt i vinterstormene. Akkurat det var ikke så gøy, innrømmer Maren.
Les også: Karina snekret utemøblene selv
Tok tak i taket
Siden er taket blitt reparert, og det var en møysommelig jobb. Først måtte de nemlig ta ned 3500 taksteiner.
– Vi trodde det skulle gå kjapt, men bare det å fjerne taksteiner på den ene sida tok to hele dager, for vi fikk ikke med oss mer enn noen få mursteiner per tur ned stigen. Jeg vil vel si at dette er en jobb for spesielt interesserte, sier Maren og ler.
Kaldt kan det fortsatt bli i huset, selv om det ble isolert i forbindelse med renoveringen på 1970-tallet.
– I riktig gamle dager var det sikkert noen hjemme her til enhver tid, så da holdt de nok konstant fyr i ovnen, slik at det var varmt og godt, tror Maren.
I vår tid er det litt annerledes, så de har vært nødt til å stenge av noen rom når det er på det kaldeste.
– Det er elektrisk fyring her, men vi kan ikke basere oss på det. Varmepumpe er uaktuelt, så det minst inngripende og mest framtidsrettede er bergvarme og kobberrør, det blir en varmekilde som kan vare de neste hundre årene, sier hun.
Les også (+): Internett på hytta virket ikke, og leiebilen var for liten. Kan vi klage?
Tar seg den tiden de trenger
Nå har paret tenkt å sette opp et gjerde rundt eiendommen for å få skjermet den litt.
Da huset sto tomt i mange år, ble folk i nabolaget vant til å lufte hundene på plena og gå tur tvers over tomta, og det kan det jo være greit å få endret på, nå som huset igjen er bebodd.
– Men veien rundt kan folk gjerne bruke når de skal ut på tur, det er helt i orden, sier Maren.
Vinduene som ble satt inn på 1970-tallet, skal etter hvert byttes ut med noen som er mer tro mot originalen.
Malingen på veggene innvendig skal skrapes ned, slik at de kan finne den originale fargen og gjenskape den. Det samme gjelder dørkarm og vinduskarmer utvendig.
Men ingen ting haster, huset har stått her i flere hundre år og tåler å vente noen sesonger til. For Maren og Thomas har god tid og skynder seg langsomt.
Se flere bilder under:
