Roen på Hagen
Linn ønsket ikke å bo på landet, men da faren hennes kom over en annonse ved ren tilfeldighet, var det gjort
Linn og Espen møttes da de begge arbeidet på Svalbard. Nå har de funnet roen på Hagan, sammen med dyra sine og skogen som nærmeste nabo.
Når man kjører opp den smale, snirklete veien mot gården Hagan møter man først noen nysgjerrige spælsau.
De henger med hodene over gjerdet og snøen ligger tett rundt dem. Linn kommer gående med ei bøtte med fôr, og da blir det liv. De flokker seg rundt henne og alle vil ha kos.
– Vi har navn på alle, og jeg tilbringer mye tid sammen med dem. Da er det ekstra rart når en av dem må slaktes.
– Da klarer ikke jeg å være til stede, sier hun
Linn forteller om da hun kom kjørende hjem sent på kvelden på selveste julaften for noen år tilbake. Da lå sauene ute med masse snø over seg, og det lavet ned over og rundt dem.
– Da fikk jeg den gode julestemningen. De elsker virkelig å ligge ute i snøen!
Den vakreste plassen
Linn er selv vokst opp bare et steinkast nede i veien, men hun er urban og har bodd flere steder i verden. Hun er veldig glad i Oslo og har bodd der i flere år.
Men de siste årene før de kjøpte Hagan, bodde og arbeidet hun på Svalbard. Det gjorde også Espen, og det oppsto søt musikk.
– Da tiden kom for å avslutte oppdraget på Svalbard, ønsket jeg at vi skulle bosette oss i Oslo, forteller hun.
Hvem: Linn Blekkerud, kommunikasjonsrådgiver og Espen André Øverdahl, arborist.
Hvor: Modum, Buskerud.
Favorittrom, Linn: Stua i hovedhuset med peis og utsikt
Favorittrom, Espen: Snekkerverkstedet i den nye låven
Instagram: hagangaard
Men det hadde ikke Espen lyst til. Han er utdannet arborist og arbeider profesjonelt med trær. Han pleier trær så de skal leve lengst mulig, tar risikovurderinger og feller trær.
Han ønsket at de skulle finne et hjem på landet, og paret begynte aktivt å lete etter et småbruk ved utmark. Det måtte ligge innenfor en radius på en times tid fra Oslo, da de begge arbeider en del der.
Og heller ikke så langt fra Espen sitt firma som er lokalisert i Oslo.
Linn har både foreldre og søsteren sin med familie på Modum, men de hadde nok aldri sett for seg at hun skulle bosette seg der igjen.
– Jeg har sagt til moren min for mange år siden at om jeg fant et småbruk ved utmark, så ville jeg flytte tilbake, forteller Linn.
– Men hun ble nok veldig overrasket da vi faktisk flyttet.
De var på visning sommeren 2018. Faren til Linn hadde sett en annonse i lokalavisa og de to reiste opp til Hagan. Det var irrgrønt rundt huset, sol fra blå himmel og yrende insektliv på alle blomstene.
– Det må ha vært den fineste junidagen den sommeren, og jeg syns det var den vakreste plassen på jord!
Historien endte med at det unge paret vant budrunden, og de tok over gården mens de enda bodde på Svalbard.
Huset måtte pusses grundig opp før de kunne flytte inn, og det ble faren til Linn som var byggherre mens det pågikk.
Les også: Maria og Einar «giftet seg» da de var 10 år gamle. De holder fortsatt sammen
Nytt møter gammelt
De visste at hovedhuset og kårstua var fra 1717, og de ønsket å bevare det de kunne.
Kårstua skulle de ta etter at huset var klart til innflytning. Den skulle få beholde sjelen, og innredes så autentisk så mulig. Derfor ønsket de en mer minimalistisk og moderne stil inne, iblandet flere spor av historien til huset.
– Vi ønsket ikke nasjonalromantisk stil på absolutt alt, men syns vi har fått en god miks, sier Linn.
Den vakre utgangsdøra er bevart, og det samme med taket innvendig. Peisen er også et flott skue, selv om den ikke er fra byggeåret. Men den er fra det lokale Hassel jernverk, som i dag er lagt ned. Trappa opp til andre etasje er den originale, og de dype vinduskarmene vitner om et gammelt hus.
– Samtidig som vi har brutt opp stilen med store verandadører og en enorm platting utenfor.
De er begge vant til kulda på Svalbard, og de sitter ute rundt utepeisen året rundt og koser seg. De trives godt både i 20 minus og 20 pluss.
– Vi er nok mer ute enn inne her!
I 2020 flyttet de til Hagan, og da var hovedhuset ferdig pusset opp.
– Vi var veldig heldige som fikk så god hjelp, og det var godt å slippe å bo i oppussingen, sier Linn.
De hadde fått fjernet veggen som var mellom kjøkken og stue, og hadde nå et lyst, stort kjøkken med vegghengt peis.
Møblene er en blanding av norsk design og noen småmøbler som Espen har lagd.
Oppe i andre etasje har de fått flere soverom og et stort, moderne bad.
Linn fyller i varmt vann og mye skum, og forteller at hun pleier å legge seg her med begge vinduene åpne om vinteren. Da blir det frostrøyk i hele rommet, og det føles litt magisk.
Les også (+): Astrid var bare 13 år gammel. Hun glemte aldri synet den natten
Godt bevart tømmer
Da de tok over, hadde den gamle kårstua panelvegger utvendig. Espen ville gjerne fjerne dem, men Linn var litt skeptisk. Men da de begynte å fjerne den, åpenbarte det seg vakre og godt bevarte tømmervegger.
Det var bare et par stokker innvendig som måtte byttes ut, ellers var den i meget god stand. Høyt oppe under mønet, fant Espen «1717» risset inn i tømmeret, og da fikk de svaret de hadde lurt på. Dette var virkelig et gammelt hus de måtte ta godt vare på.
Det blå kjøkkenet sto der samt noen gamle møbler. Ellers har de prøvd å finne tidsriktige ting å ha der. Oppe i andre etasje har Espen bygd senger, så gjester kan overnatte. Det neste de skal gjøre er å få lagt inn strøm.
– Vi har venner fra Oslo på besøk her gjennom hele sommeren nesten. Da er det kjekt at de kan bo i kårstua. Og så er det ekstra koselig å ha samlinger med familie og venner der før jul. Den første helga i desember ber vi alltid inn til tenning av lys på tunet og gløgg. Det er en koselig tradisjon. Familien spiser mølje lillejulaften, og i år skal møljebrødet for første gang bakes ute i kårstua.
Det er det faren til Linn, svogeren hennes og Espen som skal stå for. Hjemmet er ganske nytt for dem, men de skaper sine egne juletradisjoner underveis.
Med støtten fra Kulturminnefondet og Stiftelsen Norsk kulturarv følger det en del krav, som at man bruker tradisjonshåndverkere og riktige materialer, slik som håndsmidde spiker.
– Det har vært en stor jobb, men vi er veldig stolte av kårstua vår, sier Linn.
Nå er det tantebarna til Linn som skal få sette ut grøt til nissen der på lillejulaften, og det er både spennende og litt skummelt.
