Linda og Roar var verken på jakt etter hytte eller fritidshus. Men da de så den gamle røykstoven, falt de pladask
Linda og Roar hadde aldri vært i Viddal da de kom på at de skulle på visning i finværet. De forelsket seg i ei gammel stove den dagen, og nå er det her i stova på Ysten de aller helst vil være.
Fjellene ruver over Viddal. Tåka ligger som et slør over tindene på begge sider. I ei gammel stove, langt der nede, ligger det noen på sofaen og ser det eventyrlige i både tindene og sløret omkring dem.
To store takvinduer slipper lyset og utsikten inn i stova. Det gir dagene litt ekstra magi for de to som holder til her.
Det er Linda og Roar som er her nå. De kjøpte det gamle huset i 1999. Det var en ren tilfeldighet at det skjedde, for de var verken på jakt etter hytte eller fritidshus da de kom over annonsen om den koselige og godt bevarte røykestova på Ystengarden.
– Vi tenkte bare å ta oss en tur for det var så fint vær, sier Linda og knuger tekoppen mellom hendene.
– Men så forelsket vi oss begge to!
– Og jeg, som har så mange gamle ting, måtte jo ha en plass å gjøre av dem! Det passet så godt å ha et slikt sted.
Her på trappa på Ysten er det godt å sitte, – se ut over fjorden og fjellene, og bare la tankene fly:
– Jeg får sånn ro i sjela av å være her, jeg kan ikke forklare det. Jeg kommer i en annen tilstand.
– Det er slik en god følelse i huset!
Ville rive huset og bygge nytt
Det er ikke mange igjen av de gamle røykstovene på Sunnmøre nå lenger.
– Før var det jo slike på alle gårder! De lå gjerne i klyngetun rundt omkring i bygdene, men nå er det bare noen få igjen, sier Linda.
Ysten er fra 1885, men deler av tømmeret er mye eldre. I nydelen av huset på Ystengarden er det bumerke fra rundt 1760 i tømmeret. Hvor gammel den eldste delen av huset er, vet ingen.
– Det var en generasjon som ville ha bort det gamle, men det skjedde ikke her på Ysten! For Nilla, som bodde her, ville ikke bruke penger på huset sitt. Hun hadde planer om å rive det og bygge nytt. Hun hadde en vannkran på kjøkkenet og utedo i løa, og levde nøysomt sammen med en onkel som døde på syttitallet. Selv døde hun i 1992, og slektninger overtok og brukte huset som feriested helt til vi kjøpte det.
Les også: Å besøke Yvonne og Ole-Jacob er som å reise med tidsmaskin. Nå flytter de til Nice
– Det var jo bare flaks, for ellers kunne det skjedd mye rart her, sier Roar og byr på en kanelbolle som datteren Sunniva har bakt.
På trappa som Nilla har trådt mange ganger, sitter vi og skuer utover den samme utsikten som hun hadde. Trappa er den opprinnelige, slik det meste er på Ysten.
Huset står stødig på steingrunn kan paret fortelle:
– Det er aur fra istida. Av den grunn har verken trapper eller murer beveget seg, og er like fine nå som da de ble bygget.
Ubehandlede tømmervegger
Inne i huset er veggene også de samme som på Nillas og hennes forfedres tid, med tømmerveggene helt ubehandlet, kun patinert av tidens tann. De har aldri vært tildekket av verken plater eller tapeter, og slik vil de forbli, så lenge Linda og Roar får bestemme.
– Det hadde vært en skam å male dem, nå som de har stått slik i alle år. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange vil male de gamle tømmerveggene sine. Kan de ikke bare få være som de er?
– Jeg skjønner heller ikke de som tar fram tømmervegger som ikke er beregnet for det. Man må jo følge den tidsepoken de er beregnet for!
Linda blir engasjert når hun snakker om det som er gammelt. Hun har alltid vært glad i det gamle.
På gården der hun vokste opp, var det et eget hus fylt med gamle ting, og hun var ofte med foreldrene sine på museer og antikvitetsbutikker, men hun husker ikke at de kjøpte noe. De hadde nok fra før!
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
Bolstere i fine farger
Linda hadde også nok fra før! Da hun skulle innrede på Ysten, hadde hun gamle møbler og ting til å fylle hele huset. Hun har alltid vært den som har tatt imot når andre skulle kvitte seg med noe. I tillegg har hun arvet litt og kjøpt litt.
– Men nå kan jeg ikke kjøpe mer, for jeg har ikke plass til det. Da må det være noe veldig spesielt, og til en god pris.
Noe hun kan bli fristet av, er gamle bolstere. De er hun spesielt glad i, og de passer så godt å fargelegge med her på Ysten. Her hvor veggene er så naturlige og nøytrale passer de så godt inn!
– Jeg synes gamle bolstere er så fascinerende og fine. Jeg liker de sterke fargene! Jeg kom over flere på Lev Landlig-sida på Facebook en gang, og kjøpte alle sammen!
Det autentiske miljøet som var i huset, og som hun og Roar har ivaretatt så fint, gir en egen stemning i de gamle rommene. Man kan nesten ikke tro at de har gjort noe i det hele tatt, men slik er det ikke.
– Utvendig har vi skiftet nesten alt, og vi har laget kjellertrapp og gravd ut mye jord fra kjelleren, samt skiftet kjøkkengulvet. Der tråkket vi gjennom på to steder.
– En periode kjørte vi rundt og lette etter gamle falleferdige hus for å få tak i gamle vinduslister til Ysten. Det måtte vi bare ha! Vi kunne jo ikke ha nye lister her! Vi holdt på å gi opp, men til slutt fant vi et hus der eierne sa vi kunne ta alt vi ville ha. Linda ler.
– De sa også at vi selv var ansvarlige om vi falt gjennom gulvet, sier Roar, og ler han med.
– Og da vi kom hjem var det på med varmekablene for å tørke listene. Men nå er de her, og det var vel verdt det!
Den utvendige restaureringen av huset har vært omfattende, men nå som de største prosjektene er ferdigstilt, tar de det mer med ro og nyter livet med besøk av familie og venner. Og på fine sommerdager finnes det ikke noe bedre sted enn Ysten.
– Det føles helt deilig å våkne her, sier Linda og smiler.
– Når vinduet er åpent, og jeg ser det flotte tømmeret og gardinene som beveger seg i vinden, og lyset som kommer igjennom, da kjenner jeg en egen glede.
– Så ser jeg ned på fjorden og fjella. Det er bare helt fantastisk!
Les også: Byjenta Julie ble gårdskjerring på heltid – da falt alle brikkene på plass
Dette har Linda og Roar gjort med huset utvendig:
Skiftet til ny bordkledning lik den opprinnelige.
Taket var kledd med bølgeblikk over torvtaket. Alle taksperrer ble byttet, men på stua ble det lagt nytt tak over de gamle sperrene og troet. På den måten ble de gamle taksperrene beholdt, samtidig som taket ble forsterket med nye sperrer over. Taket er stålplater fra Icopal, type Quado. Roar ønsket å ha et vedlikeholdsfritt tak og gikk for denne løsningen.
Alle de originale vinduene var borte. Nå har huset nye vinduer som passer til åpningene som trolig ble gjort større da vinduene ble skiftet på syttitallet.
Snekkergleden utvendig har Linda tegnet etter inspirasjon fra andre hus i området, da alt det opprinnelige var borte.
Takvinduene i stua diskuterte de lenge og vel, før de bestemte seg. En nabo har fortalt at det var noe der tidligere, så de valgte til slutt å sette dem inn.
Nytt anlegg for vann og kloakk ble lagt inn året etter at de kjøpte huset, dermed fikk huset bad for første gang sommeren 2000.
Dette ble gjort i kjelleren:
Kjelleren på Ysten var en råkjeller med skrått jordgolv.
Linda og Roar har gravd ut store mengder jord, støpt og lagt varmekabler. Gamle skifertakheller fra løa på hjemgården ble lagt som nytt steingolv.
Steinveggene var sannsynligvis dekket med leire tidligere. Det meste hadde drysset av, og resten ble fjernet. Deretter ble det fuget opp igjen mellom steinene for å hindre trekk.
Lagt ny himling mellom bjelkene i taket, da det drysset mye.
Bygget inn seng og kott.
Grua har fått vedovn inni, da det stadig røyk inn.
Tips: For å holde tømmerveggene lyse og fine vasker Linda dem med kaldt vann og grønnsåpe. Varmt vann vil gjøre dem grå.
Les også: 30 000 gårdsbruk står forlatt: – Familier lar arven råtne på rot
Linda og Roars tips for å bevare den autentiske stemningen i et gammelt hus:
1. Gjør minst mulig
2. Lytt til huset.
3. Vurder brukervennlighet mot bevaring.
4. Skjul nye elektriske anlegg, men behold det gamle.
Se bilder av stoven og eiendommen under:
og venner pris på å overnatte, sommer som vinter, og gjerne også i jula.
lengste å ikke sette inn en vedovn, men det gikk ikke, da det røyk inn hele tiden.
