Kim lever i et mikrohus på hjul
Kim (54) hoppet av karrierejaget og flyttet inn på 24 kvadrat. Nå trenger hun bare jobbe to dager i uka
Kim bestemte seg for å hoppe av jaget med karriere, full jobb og stress. Hun bygde et mikrohus. Der har hun alt hun trenger. Nå behøver hun bare å jobbe to dager i uka for å få endene til å møtes.
I en villaoppkjørsel i Grebbestad, ikke langt fra norskegrensa, sør for Strömstad, står en tilhenger med et åtte meter langt og tre meter høyt hus på.
Det er hjemmet til trebarnsmoren Kim de Bruins, tidligere lærer på videregående skole.
– Jeg liker å leve slik. Jeg har vært interessert i tinyhouse-bevegelsen lenge. Ved å leve slik kan jeg ha balanse i livet mitt og ha det bra, sier hun.
På 24 kvadratmeter har Kim alt hun trenger. Her er toalett, dusj, kjøkken med gasskomfyr og lite kjøleskap. Rett over den lille gangen er hemsen. Takhøyden i gangen er lav, kun 180 centimeter, slik at sovealkoven skulle bli mest mulig romslig.
– Det fungerer fint for meg, for jeg bare er 165 centimeter høy, sier hun lattermildt.
Alder: 54
Familie: Singel, har barna Rikard (31), Lukas (26) og Mirja (24). To barnebarn. Hundene Tess og Tuva
Bor: I et mikrohus i Grebbestad
Yrke: Strandrydder, lærer og frilansskribent
Trenden med tiny house, eller mikrohus, begynte som en sosial bevegelse i USA på 1990-tallet.
Den ble startet av mennesker som av ulike grunner valgte å bosette seg i bitte små hus på 10–30 kvadratmeter. Ofte på hjul, slik at det ga dem følelsen av frihet til å kunne flytte hjemmet sitt. Trenden tok seg opp igjen etter den økonomiske krisen i 2008.
Men det er ikke bare for å løse boligkrisen at folk har valgt å bosette seg i bitte små hus. Innenfor bevegelsen er det også mange som er opptatt av miljø og bærekraft, i tillegg til jakten på sjelefred.
Les også (+): Kona vil selge hytta jeg arvet fra mine foreldre etter skilsmissen. Kan hun kreve dette?
Bygde det meste selv
I Sverige er det de siste årene blitt stadig mer vanlig med bitte små hus, eller mikrohus, og det finnes firmaer som leverer ferdige mikrohus eller tegninger av husene.
– Jeg kjøpte en ferdig base og en tegning fra et firma. Men derfra har jeg stort sett bygget alt selv, sier Kim.
For henne var det muligheten til å gå over til et enklere liv, eller «downshift» som hun selv sier, som fikk henne til å hoppe på denne trenden. Ved å selge leiligheten sin og kutte ned på de faste utgiftene, slipper hun å jobbe mer enn hun har lyst til.
– Det er i utgangspunktet to grunner til at jeg har valgt å bo i et mikrohus. Den ene er at jeg lengtet etter å leve nærmere naturen. Den andre er litt tristere. Jeg slet med tilbakevendende utmattelse og lange sykemeldinger og risikerte å bli hjemløs.
Kim har tidligere jobbet som lærer på videregående i engelsk og svensk. Hun elsket jobben sin og likte virkelig skolehverdagen. Men på tross av dette følte hun at noe var galt.
Hjemme dreide privatlivet seg for mye med daværende ektemann, tre barn, villa, båt og de obligatoriske fjellturene. Det var full fart på jobben, med omorganiseringer, nye læreplaner og IT-satsinger. Kim strakk aldri til på alle fornyer.
Les også: Urd og Trond bygget en hytte helt utenom det vanlige.
Lange sykemeldinger
– Jeg led av den ene utmattelsesdepresjonen etter den andre. Sykemeldingen ble bare lengre og lengre.
Definisjonen på et mikrohus er at det maksimalt kan være på 37 kvadratmeter i grunnflate. Det finnes tegninger på så små hus som syv kvadratmeter.
Husene er ofte på hjul for å kunne flyttes enkelt. Krav til byggetillatelse og regler for parkeringsplasser kan variere fra kommune til kommune.
Skal det kunne klassifiseres som et hus som ikke krever byggetillatelse, må det være maks 30 kvadratmeter og ikke mer enn fire meter høyt (Sverige).
Det tar 1,5–2 måneder å bygge et mikrohus.
Til slutt var det en lege som ville sykmelde henne på heltid, men det motsatte hun seg.
– Da jeg likevel hadde vært helt sykemeldt i to år og skulle begynne på arbeidstrening, ba jeg om å få en nevropsykiatrisk undersøkelse. Dypt inni meg var det noe som skurret, og jeg hadde kommet over en artikkel om autisme hos kvinner der jeg kjente igjen mye.
Diagnosen bekreftet hennes mistanker, hun er innenfor autismespekteret.
– Jeg lærte tidlig å maskere problemene mine og etterligne sosiale mønstre for ikke å skille meg for mye ut.
Kim ville jobbe deltid, men den svenske trygdekassen sa nei. De mente hun burde bytte yrke. Samtidig hadde hun skilt seg fra mannen sin, og kjøpt seg leilighet i Grebbestad.
– Det var da jeg bestemte meg for å hoppe av. Jeg var lei av å føle meg avhengig av andre, avhengig av å gjøre en innsats for å oppfylle alle myndighetenes krav. Jeg lengtet ut på landet, men innså at jeg ikke hadde råd til å bygge nytt hus.
Lengselen etter landsbygda og et enklere liv var ikke fremmed for Kim. Foreldrene hennes var en del av en tidlig grønn bølge. De flyttet fra Nederland til Sverige på 1970-tallet.
– Jeg hadde det på sett og vis med meg i bagasjen. Jeg har vokst opp med å dyrke din egen mat, og det var det jeg ønsket å kunne gjøre igjen.
Men hun innså at et hus med avdrag, renter og andre høye, faste utgifter, ikke lenger var mulig for henne. Det var da hun bestemte seg for å ta spranget og realisere drømmen om et lite hus.
Sparepengene hennes sammen med overskuddet fra salget av leiligheten var nok til å få mikrohuset hun drømte om. Huset hennes kostet i overkant av 200 000 svenske kroner.
– Jeg gjorde om tegningen jeg kjøpte for å tilpasse huset til mine behov. Jeg satte blant annet inn flere brukte vinduer for å få mer lys, forteller hun når hun viser oss rundt i det lille, men godt planlagte hjemmet sitt.
Under hemsen ligger også det L-formede badet med toalettet og dusj. Kim har montert et urinseparerende toalett som hun har designet selv, og hun har montert en stillegående liten vifte som fjerner uønsket lukt.
– Det fungerer veldig bra, sier hun med stolthet i stemmen.
Under trappa opp til hemsen har hun oppbevaringsplass og et lite kjøleskap. Det er også hylleplass på motsatt kortside. Der er det også er en sammenleggbar seng, slik at barn og barnebarn som kommer på besøk, kan sove over.
På den ene langsiden står vasken og gasskomfyren. Mens hun lager mat eller tar oppvasken, kan hun se ut av vinduet på naturen utenfor det lille hjemmet sitt.
– Jeg er veldig fornøyd med denne, sier hun og peker på en liten vedovn.
– Jeg kjøpte den fra Storbritannia, og den er ikke mer enn 30 centimeter bred, 40 centimeter dyp og 50 centimeter høy. Men den er nok til å varme opp hele huset.
Les også (+): Sinnasnekker'n om sitt villeste prosjekt: – Det var en psycho jobb! Det er noe av det rareste jeg har sett
Jobber to dager
I et år nå har Kim parkert huset sitt i oppkjørselen til en venn. Hun betaler ham for strømforbruket og for å få låne vaskemaskinen hans.
– Jeg bruker ikke så mye strøm. Bare 15 kWh (gjennomsnittlig pris er 154 øre per kWh) per dag. Men jeg ser etter et mer landlig sted hvor jeg kan sette opp mikrohuset mitt permanent, og hvor jeg forhåpentligvis kan koble meg til strømnettet. Jeg skal også skaffe solcellepaneler etter hvert.
De faste utgiftene hun har i dag – i tillegg til strømforbruket – er kostnader til parkeringsplassen, til bredbånd og mobiltelefon samt forsikring.
Det betyr at hun klarer seg med 6000 kroner i måneden. Hun jobber to dager i uken, hovedsakelig for et miljøselskap som vasker strendene i Bohuslän, men noen ganger også som frilansskribent og timevikar.
– Det er helt greit, synes jeg. Drømmen min er å kunne leve på en bærekraftig måte, både for planeten og for meg selv. Og jeg er nesten i mål nå, smiler Kim.
