Forkledt som gammel villa
«Nei, her vil jeg ikke bo!» var Ingvilds første tanke, men de slo til likevel. 13 år senere tok de et drastisk valg
Ingvild og Bjørn Arne elsket stedet og trivdes i det gamle huset fra 1920, men utfordringene sto i kø. Da ble paret nødt til å tenke nytt, og løsningen deres kommer som en overraskelse på mange.
Det er sommer i Sande, og Ingvild Elisabeth Johansen (51) og Bjørn Arne Syvertsen (56) har gjort klart til lunsj på uteplassen på toppen av den store garasjen.
Herfra er det nydelig utsikt mot Sandebukta og Bekkestranda med småbåthavn og badeplass.
Det er rett og slett sommeridyll på den koselige eiendommen de kjøpte i 1997.
Men boligeventyret startet litt trått for det unge paret som på 90-tallet var på jakt etter en bolig i området.
«Nei, her vil jeg ikke bo!» var nemlig Ingvilds første tanke da de kom hit en trist februardag for å se på det gamle huset som var til salgs.
– Jeg gikk ikke ut av bilen engang, så uaktuelt syntes jeg det var. Huset lå altfor nær veien, og her skulle jeg altså ikke bo, sier Ingvild og ler.
Overkommelig pris
Huset var blitt brukt som fritidsbolig en tid, men hadde stått mye ubrukt i mange år.
Det hadde ligget ute for salg en stund, og det var blitt holdt flere visninger, uten at noen la inn bud.
I Bjørn Arnes øyne var eiendommen ganske perfekt, for her var det plass til en stor garasje hvor han kunne ha verksted.
Men kona var altså ikke overvettes begeistret.
– Vi var unge og hadde ikke så mye penger, men prisen var overkommelig, og huset var jo i grunnen beboelig, med både strøm og vann, så jeg lot meg overtale til å ta en tur til. Vi fikk låne nøkler, og da vi gikk inn i huset og så at det faktisk var veldig koselig der inne, kom jeg på andre tanker, sier Ingvild.
Les også (+): Er det rimelig at jeg må betale ferien for stebarna fordi faren har dårlig råd?
Mye måtte gjøres
Og dermed ble det huskjøp. Paret skjønte at det etter hvert måtte mye oppussing til, men de første ni årene brukte de bare på å bo seg inn og heller fokusere på uteområdene.
De monterte gjerde rundt hele eiendommen, bygget garasje og rev det falleferdige uthuset og satte opp et nytt.
– Dette var en skråtomt med ulendt terreng, og det var ikke et eneste sted man kunne sette seg. Dessuten var det helt gjengrodd rundt her, så vi fjernet en god del busk, kratt og trær, og vi fikk gravd opp og fylt ut til en stor gressplen, forteller Bjørn Arne.
Dermed ble uteområdene atskillig mer trygge og tilgjengelige for sønnene Markus og Simen.
Les også: Kristina og Kim visste ikke hva de bega seg utpå da de kjøpte 70-tallshuset – så gjorde de en tabbe
Måtte rive
Selve bolighuset som var satt opp her i 1920, måtte dermed vente.
– Vi skjønte hele tiden at det kom til å bli mye arbeid med huset, det viste seg blant annet at det var råte i kledningen. Da jeg hadde noen kamerater på besøk og diskuterte saken med dem, sa de at vi ikke måtte finne på å begynne å renovere det. «Riv huset og sett opp en nytt!» var deres råd, sier Bjørn Arne.
Etter hvert skjønte ekteparet at det var sånn det måtte bli.
I mellomtiden hadde de fått nedbetalt gjelden på det gamle huset, før de måtte låne for å bygge et nytt hus som var større, men likevel ganske likt det gamle.
– Vi liker sveitserstilen, liker at det er mye pynt på huset og at det ser gammelt ut. Mange tror det er gammelt og restaurert, så de blir overrasket når de hører at det faktisk er bygget i 2010.
Les også: Her var det ikke gjort en ting siden byggeåret 1993
Bodde i campingvogn
Mens det gamle huset ble revet og det nye satt opp, bodde familien i campingvogn i hagen.
– Vi brukte bryggerhuset også, og prosessen gikk greit, selv om det akkurat den vinteren var usedvanlig mye snø, minnes Bjørn Arne.
Han opplevde det som en stor fordel å bo der under byggeprosessen.
– Da hadde vi stålkontroll på byggeplassen, så selv om selve byggingen var satt bort, fikk vi ryddet og fikset og klargjort underveis, sier han.
Huset som har rundt 200 kvadratmeter i boareal, hadde til å begynne med en del enkle og budsjettvennlige løsninger, som for eksempel rimelige laminatgulv.
Les også (+): Sommerbåt for hele familien
Full stilkrasj
De siste årene har de modernisert og fått lagt parkettgulv i fiskebeinsmønster.
– Der var den største utfordringen å få stuegulvet på samme nivå som i gangen. For å unngå å måtte pigge opp flisene i gangen, var vi nødt til å slipe ned betongen under det gamle laminatet, sier Bjørn Arne og utdyper:
– Åtte millimeter høres kanskje ikke så mye ut, men du vil ikke tro hvor mye støv det blir av sånt, sier han og rister på hodet ved minnene om alt støvet som la seg, til tross for vifte og avtrekk.
De tidligere helt hvite stueveggene er også blitt fornyet, med tapet og svart, hjemmesnekret brystning. Bjørn Arne brukte mye tid på den, men så ble resultatet også riktig så elegant.
– Egentlig er det jo full krasj i stilen mellom kjøkken og stue, sier Ingvild, som konkluderer med at det får være helt greit. For her er det godt å leve, og huset er blitt akkurat som de ønsket.
