Prisverdig arkitektur
Susan og Dag Thomas bor i et unikt hus og nabolag: – Er så enkelt å bo her!
Linjene i arkitekturen vi omgir oss med påvirker både hvordan vi føler oss og hvordan vi lever i hverdagen. Det har Susan og Dag Thomas fått erfare.
Vi føler oss annerledes i små rom enn i store. Lyse farger åpner et rom mer opp enn mørkere nyanser, som gjør det lunere.
En dempet belysning vil senke pulsen, mens god tilgang på dagslys øker effektiviteten. At arkitekturen vi omgir oss med påvirker hvordan vi føler oss, og hvordan vi agerer, er det liten tvil om.
Det merker også Susan Horne og mannen Dag Thomas, som for snart syv år siden flyttet fra et tradisjonelt townhouse på Frogner til en moderne enebolig på Ullern.
– Vi hadde ikke planer om å flytte, men hadde snakket om det. Særlig hadde jeg kjent på at det ble litt hektisk å bo med Drammensveien som nærmeste nabo, barn nummer to på vei og en mann med litt vel mange reisedøgn, sier Susan.
Hun elsket huset de bodde i, med knirk i alle flater og sjarm i hopetall, men …
– Vi hadde det utrolig fint, likevel kjente jeg på behovet for litt mer familiero. Et sted hvor vi ikke måtte ha ungene «i bånd», og hvor barna i gatene kjente hverandre. Da vi så dette prosjektet, var det nærmest kjærlighet ved første blikk.
Prisverdig arkitektur
Boligen som Susan og Dag Thomas kjøpte ligger i et slags eksklusivt borettslag. Arkitekten beskriver det som «fem boliger organisert rundt et felles tun, med sterk egenkarakter».
– Vi falt veldig for arkitekturen, måten boligen legger til rette for hverdager på og den høye kvaliteten i materialene. Nå har vi bodd her i snart syv år og ikke brukt en krone på å fikse ting som ikke virker. Det er utrolig deilig!
Fasader med tegl og store vindusflater understreker et presist formspråk og føles varig, noe som gjennomgående har vært viktig i valg av materialer og overganger, ifølge arkitekten. Det samme gjelder lyset i interiøret, siden det understreker både romfølelsen og materialbruken.
Hvem?
Astri Susan Helling Horne (40), Dag Thomas Michalsen (42), barna Albert (8) og Alexandra (6), samt hunden Tuva.
Hva? Enebolig på 280 kvm over tre plan med takterrasse, tegnet av R21 arkitekter og nominert til Oslo bys arkitekturpris i 2014.
Hvor? Ullern i Oslo.
Huset strekker seg over tre plan inkludert kjeller, med oppholdsrom i midten som har naturlig overgang til uteplassene, samt soverom i andre etasje.
– Det er så enkelt å bo her! Åpent og lyst inne, og alle husene har en isolert hage som vender bort fra hverandre, samt en fin, sosial plass i midten. Dette er ikke klassiske eplehageboliger, men har litt den følelsen likevel. Vi får liksom fordelene både fra å bo i enebolig og leilighet. Ungene møtes på fellesplassen til lek med sparkesykler og fotball, og det hender også at vi voksne møtes der med en kopp kaffe en søndags formiddag, sier Susan.
Plassvurderinger
Det eneste aspektet som ikke fungerte helt optimalt i det nye huset, var kjøkkenet. Susan er en ivrig hobbykokk og mer enn gjennomsnittlig opptatt av mat og ernæring.
– Vi bygget om oppholdsrommet for tre år siden, rett og slett fordi kjøkkenet var for lite. Jeg lager masse mat, alt fra bunnen, og tilbringer minst to-tre timer på kjøkkenet hver dag. Da trenger jeg godt med benkeplass, god flyt og masse dagslys, sier Susan.
Noen år etter at familien hadde flyttet, bestemte Susan seg for å slutte i jobben. Hun var prosjektleder i interiørbransjen og svært glad i både jobben og kollegene, så det var en vanskelig beslutning.
– Vi så at kombinasjonen av min fulle jobb og hans enda fullere jobb ble tøff for familien, og jeg ønsket å prioritere tid med barna. Men jeg kjente fort at jeg ikke bare kunne gå hjemme, så jeg begynte å studere ernæringsterapi, sier Susan.
Hjemme hos meg
For meg er hjemmet et sted jeg elsker å være. Det er her jeg tilbringer mest tid, både alene og med familien. Her skal vi finne energi, ro og ha besøk, forteller Susan.
Min første «voksne» bolig var sammen med Dag Thomas i et townhouse i Oslo. Stilen var ikke langt unna slik vi har det i dag, men med tiden har vi latt personlighetene våre forme hjemmet mer og mer.
Det viktigste for meg i et hjem er et godt kjøkken! Jeg elsker å lage mat og bruker minst to-tre timer om dagen på det. Vi har valgt en kjøkkenøy på hjul, den er maksimalt funksjonell.
Det siste jeg kvitter meg med er den grønne stolen ved vinduet. Det finnes ikke noen bedre stol å sitte i, gjerne med en god bok. Formgivingen er slik at den gir meg en «klem» hver gang jeg setter meg.
Det viktigste jeg har lært er at dette er vårt hjem, her må vår stil telle. Og at det lønner seg å bruke penger på de større investeringene, samt kjøpe møbler som varer. Hvis du vil skifte stil, mal en vegg!
Dermed ble enda mer tid brukt i kjøkkenet, og det gir god mening at man bruker størst plass på de områdene man oppholder seg mest. Derfor byttet kjøkken og stue plass.
– Kjøkkenet er ikke bare mitt oppholdssted, men hele familiens samlingsrom. Her møtes vi, gjør lekser og sjekker e-post, og her får vi besøk. Trappen med peisen vender ned mot kjøkkenet, og det er et naturlig sted for folk å sette seg når de kommer på besøk, sier Susan.
Den tredje sosiale sone
I den nye stuen kan Susan fint sette seg i sofaen eller godstolen, etter endt arbeidsøkt på kjøkkenet, og følge med på barna i trampolinen eller i lek på plenen.
– Hagen er vår tredje sosiale sone, den er i grunnen stor til å være så liten. Jeg synes arkitektene har lyktes i å skape følelsen av at vi har vår egen plass, selv om vi bor tett. Det blir fort slik at man tilbringer mye tid med dem man bor nært, og vi har et godt forhold til alle naboene. Noen drar vi også på ferie sammen med, sier Susan.
Drømmen om frie barn, åpne rom og senkede skuldre er helt klart oppfylt, i godt samspill mellom arkitektur og retningsgivende avgjørelser. Det er nettopp slike linjer som teller.
Se flere bilder av boligen under. Boligstyling er utført av Kine Jarholm.
parten av sin tid. Her har hun full oversikt over alt og alle i grunnplanet og ut i hagen gjennom terrassedøren. Slit sidebord er fra Hay, gulvteppet fra Linie Design og putene fra Christina Lundsteen og Puik, Eske Interiør. Foto: Filippa Tredal
