Disse vakre redskapene og brukstingene bør du ikke gjemme bort eller kaste
Mange har gamle bruksting og redskaper, gjemt i skuffer og skap. Flotte ting med patina og historie. Hent dem fram og la dem komme til pryd og nytte igjen, skriver bygningsantikvar Victoria Brand Munthe-Kaas.
Når man gjennomgår det man har i skuffer og skap, og kanskje allerede har stående framme på hyllene, så kan man undre seg over bruken og historien bak de ulike redskapene.
Mange flotte potter, krukker og skåler hadde en gang en meget viktig funksjon i husholdningen vår. Det ble hermetisert, syltet og saftet i vakre glass og krukker.
Viktige ting i en svunnen tid
Viktige redskap tidligere, nå oftest stående framme til pynt. For hvem av oss har vel ikke ei hollandsk krukke eller norgesglass med blomster i, eller til å ha sleiver i framme på kjøkkenbenken?
Krukker som dette var ment til sylting og oppbevaring. De grå og blå hollandske krukkene var i saltglasert keramikk, så de skulle tåle fuktighet og at det som ble oppvart i dem ikke skulle sette smak. De hadde ikke lokk, men de fikk et fettlag hvis det ble lagt ned kjøtt og et vokslag hvis det ble oppbevart syltetøy og lignende.
Dette for at de skulle bli helt tette slik at det ikke kom til luft og bakterier. De fleste slike krukker ble laget i Tyskland, ikke i Holland, til tross for navnet, på begynnelsen av 1900-tallet. Det var også en betydelig norsk produksjon av slike grå krukker med mørk blå dekor, og disse har blitt et vesentlig samlerobjekt. Særlig de med isbjørn-motiv, de såkalte Trondhjemskrukkene.
Stolthet og produksjon
Du kjenner dem sikkert; norgesglass med skrukork? Dette vakre glasset som har vært bortgjemt så lenge, men som nå igjen er tatt fram fra glemselen. Ikke nødvendigvis til safting og sylting, da det er de færreste som gjør mye av det, men til annen type oppbevaring. Og til pynt.
Produksjonen av norgesglasset startet allerede i 1902 og revolusjonerte muligheten til konservering hjemme. Men sitt formpressede glass og den unike syltestrikken, som ble satt fast med skrukork, var dette noe helt nytt.
Fram til i dag har det blitt solgt over 75 millioner norgesglass! Så det er ikke rart at de er å finne i de fleste hjem i Norge. Både norgesglasset og løveglasset er en bit av landets stolthet og produksjon rett før og rett etter frigjøringen i 1905, og de var med sine treffende navn og motiv rene nasjonalromantiske symboler.
Fra kobber til papp
På slutten av 1800-tallet kom det mange meierier rundt om, og behovet for å transportere melk fra gårdene til meieriene økte betraktelig.
Melkespannene fantes i flere størrelser, alt fra de små fløtespannene på 0,5 liter til de store melkespannene som kunne romme opp mot 50 liter melk.
De tidligste ble laget av kobber, og utover 1800-tallet ble de laget av fortinnet jernblikk. På 1920-tallet ble det laget helpressede melkespann i aluminium. Til å begynne med var de faste melkespannene på meieriene firkantede, men etter hvert ble de også runde, da de tok mindre plass og var lettere å holde rene. Det er de runde i aluminium de fleste forbinder med melkespann.
De mistet sin funksjon på 1970-tallet da melkebilene som kjørte rundt til gårdene og hentet melk gjorde sitt inntog.
Forbrukerne som ikke selv hadde tilgang på melk hadde gjerne med seg egne melkespann som de tok med seg til butikken og fylte opp der. Først i mellomkrigstiden kom melken i glassflasker.
Først med klart glass og siden med brunt glass på 1960-tallet for å hindre solens påvirkning på melken. Melkekartongen i voksbehandlet papp kom først på markedet seint på 1970-tallet og overtok markedet fullstendig.
Importert luksus
Et annet redskap man kunne finne omtrent i hver eneste husholdning for hundre år siden, og som i dag nesten bare er å finne på museer, er sukkersaksen! Denne vakre saksen var uunnværlig hvis man skulle kunne kutte opp sukker i mindre biter, for fra rundt 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet ble sukker levert i sammenpressede sukkerkjegler.
Til å begynne med var sukker selvsagt en ekstrem luksusartikkel som ikke vanlige folk hadde råd til. Utover 1700- og 1800-tallet ble det flere sukkerraffinaderier i Norge og da sukker etter hvert ble produsert fra sukkerbeter i Europa, resulterte det i lavere priser, lettere tilgjengelighet for vanlige folk, og ditto høyere konsum.
Sukkersaksene var enten håndholdte sakser, eller de kunne være mer avanserte; med saks eller kniv fastmontert i en boks med et perforert underlag hvor det finmalte sukkeret ble samlet opp i en skuff under. Slike bokser kunne være svært enkle trekasser, uten noen form for dekor eller utsmykning, eller meget forseggjorte, som på bildet på neste side med håndtrykt tapet inni.
Bygningsantikvar Victoria Munthe-Kaas' beste tips:
- Du har sikkert flere av disse gjenstandene hjemme hos deg selv. Hver av dem unik med sin helt egen historie. Ta vare på dem med stolthet!
- Ta fram de gamle blikkboksene, krukkene og glassene! De gjør seg veldig som pynt på et landlig og gammeldags kjøkken!
- Mange av de gamle redskapene er fullt brukbare, og kanskje til og med bedre enn nye – gi dem en ny sjanse.
- Det er mulig å få tak i syltestrikker til Norgesglassene både i butikker og på nettet. Det finnes ikke bedre oppbevaring.
- Hør med mødre og bestemødre om historien bak den gamle kjevla, de gamle krukkene og bakstefjøla. Alle gjenstander blir bedre ivaretatt om de har en egen historie.
- Hell mel, sukker, havregryn og andre tørrvarer over i gamle norgesglass og løveglass. Ha dem framme og se hvor vakkert det blir!
- Husk at ikke alle krukker og blikkbokser tåler vann – så ha gjerne en enkel glassvase inni hvis du skal bruke dem som vase.
- Ikke ha tørrvarer i blikkbokser da det lett setter smak. Selv i gamle dager hadde man ofte et voksbehandlet papir i bunnen av blikkboksene.
,
