avkoblet hytteliv
Den arkitekttegnede hytta har ikke innlagt vann eller strøm. Komforten er det likevel ingenting å si på
Da Line og Leif bygde hytte, var et av premissene at den skulle bli mest mulig vedlikeholdsfri. Hit reiser de nemlig for å finne roen, og gjøre helt andre ting enn de gjør hjemme.
– På fredager når vi kommer opp hit om vinteren, kjører vi snøskuter det siste stykket til hytta, i mørket under månen og stjernehimmelen. Det er veldig fint, sier Line Wælgaard.
Nesten annenhver helg i snart fem år har hun, mannen Leif og hunden deres Edda, tatt turen fra Oslo til Litlerøåsen i Engerdal, der hytta deres ligger rett under tregrensa på cirka 800 m.o.h.
Når snøen er borte, kan de kjøre bilen helt frem, men på vinteren er det altså skuter eller ski som er mulige fremkomstmidler.
På denne tiden av året er det krokete bjørketrær og hvit puddersnø som omkranser hytteveggene, kledd med termofuru som med tiden vil gråne og trenger lite vedlikehold. Det var nemlig hovedpremisset da de satte i gang med prosjektet.
Line Wælgaard, Leif Lindberg og Edda, en irsk setter.
Line er kunstner og lærer i kunst- og håndverk, Leif er leder i en IT-bedrift. De voksne barna Siri og Sixten er på hytta innimellom.
Hvor?: Litlerøåsen i Engerdal, i Østerdalen
– Hjemme har vi en enebolig fra 1921 som krever mye omsorg, derfor skulle hytta være et sted vi kan gjøre helt andre ting – som å gå fjelltur, jakte, gå på ski eller slappe av inne, sier Line.
Resultatet har blitt ei moderne hytte med tradisjonell form, som sklir naturlig inn i landskapet.
Innendørs er hovedmaterialet kvistfritt, hvitlasert furupanel, som nesten går sømløst fra vegg og over i taket, med betongelementer rundt peisene og aluminiumsvinduer som fin kontrast.
Takhøyden er raus, på det meste nesten fem meter, og det svarer på et av de andre ønskene hytteeierne hadde i designprosessen.
Les også: Bygde drømmehytta i Valdres – uten vann, strøm eller vintervei
Arkitektdatter
– De ville ha det luftig, så vi makset takhøyden for det tillatte, og vinduene sørger for godt med lysinnslipp. Bygget har en klassisk form, så det tålte også å ha litt lekne linjer. I tillegg har det vært viktig å lage siktlinjer gjennom hytta, forklarer datteren Siri Wælgaard.
– En langsgående akse strekker seg fra det lange smale vinduet i enden av gangen, i øst, til peisen i stuen, i vest, mens tverrgående akser går gjennom hele bygget. Her er det utsikt mot fjellene i nord og til fjellbjørkene i sør. Vi har også lagt opp til at når du kommer inn en dør, så ser du ut av et vindu, legger hun til.
Hun er datteren til Line og Leif, og sammen med kollega Alexander i arkitektfirmaet Waelgaard Salim Arkitekter fikk hun i oppdrag å tegne hytta.
Samarbeidet mellom arkitekten og foreldrene gikk for det meste knirkefritt, men det tok noen runder å finne ut hva de ville ha.
– Vi hadde mange ønsker, og jeg var mye involvert i valg av materialer og utforming. Etter at formen var satt, ville vi ikke at noe skulle bryte med bygningsmassen, så møbler og innredning er valgt med tanke på det, sier Line. Hun er spesielt glad i dansk design og treverk med myke kanter.
Les også (+): Fem løsninger for strømløse hytter
Naturen som dekor
– I huset hjemme har ting kommet til etter hvert. Her skulle alt inn samtidig, og vi hadde også mulighet til å kjøpe møblene vi ønsket oss. Ved de store stuevinduene har jeg bevisst satt nette møbler for ikke å stenge for lyset og utsikten. Stolene er også enkle å dra med seg hvis vi trenger flere sitteplasser ved sofaen.
Det henger ikke kunst på veggene, her fungerer vinduene som rammer for kunsten – altså naturen – utenfor. For å bryte opp treverket litt, har vi heller svarte detaljer gjennomgående i hytta, forklarer Line.
Hytta er «off grid», det vil si uten hverken innlagt strøm eller vann, men komforten er det likevel ingenting å si på.
Solceller sørger for strøm, ute er det borevann med pumpe, i kjelleren er det lagt ned store vanntanker som fylles manuelt, på badet er det dusj og vakuumtoalett, og stekeovnen forsynes med gass.
Rundt i hytta finnes tre peiser fordelt på stue, kjøkken og hovedsoverom. Annekset har et teknisk rom som sørger for at komforten opprettholdes, i tillegg fungerer det som gjestebu og kontor, innredet i samme stil som hytta.
– Her finner vi virkelig roen og kommer i zen-modus. Det beste er å komme inn etter en lang dag ute, sette på radioen, fyre i peisen og se på solnedgangen!
Hyttekos for meg er først og fremst å kunne ferdes i fjellet med hund på trening, tur eller jakt. Det er også å ha god tid, fyre på peisen, se solen gå opp og ned, spise og drikke godt og krype opp i sofaen etter en fin dag ute.
Jeg er mest fornøyd med lyset og håndverket i hytta, samt følelsen av ro som jeg får når jeg er her.
Hva det beste hytteminnet mitt er klarer jeg ikke å svare på. Det er en strøm av små opplevelser!
Jeg kommer aldri til å kvitte meg med de krokete bjørketrærne utenfor hytta.
Dette kommer aldri inn på hytta mi: Man skal aldri si aldri, men jeg må like materialet.
Se flere bilder fra hytta:
