valgte bort strøm og vann:
Urd og Trond bygget en hytte helt utenom det vanlige. Det eneste de angrer på er at 50 kvm ble for stort
Urd og Trond valgte bort strøm og vann da de bygget splitter ny hytte.
Urd Schjetne og Trond A. Øritsland har nylig bygget hytte på Fosen. Bærekraft, måtehold og nedvekst har vært viktige stikkord gjennom hele prosessen.
Målet har hele tiden vært å skape en plass der de kan leve hyttelivet i takt med naturen, forteller Urd Schjetne.
– Vi hadde mulighet til å ha innlagt strøm og vann, men vi valgte av ideologiske grunner ikke å gjøre det. Vi ville nemlig være selvforsynt, sier hun. Etter hennes mening bør hytter klare seg selv, bruke lite fra fellesskapet og tære minst mulig på naturen i nærområdet.
Valgte bort strøm og vann
Schjetne, som til daglig jobber som interiørarkitekt ved Gottlieb Paludan Architechts, har utstyrt hytta med en rentbrennende vedkomfyr, og har fått satt opp vannpost på tunet – men ikke inn i hytta. Både fordi det var enklere å bygge den uten dette, men også fordi de da slipper å måtte ha strøm i hytta for å forhindre at vannet fryser når det blir kaldt ute. Solcellepanel skal komme etter hvert.
– Vi brukte ett år på å finne en god plassering på tomta før vi begynte å bygge. Det var fordi vi ønsket å ivareta terrenget best mulig, for vi ville hverken grave ut eller planere naturen.
Da de var fornøyde, fikk de hjelp fra byggmester Ola Ravn Hassel i Villved å bygge hytta på 50 kvadratmeter oppå påler i terrenget.
I ettertid er det kun én ting de kanskje ville valgt å ha gjort annerledes:
– I ettertid ser vi at hytta er litt for stor, den kunne godt vært bygget litt mindre, sier hun.
I tillegg til hovedhytta fikk de også bygget en utebod på rundt seks kvadratmeter som rommer en gammeldags utedo med sittebenk i tre.
– Vi er så heldige å være nabo med en marina med dusj, men vi drømmer om å få en utedusj på sikt.
Les også: Bo på hytta: Stadig flere drømmer om å gjøre som Ingun og Bent
Ingen maling
Hyttas fasong er heller ikke tilfeldig, den er konstruert slik at sol og varme skal kunne strømme inn over taket.
– Vi valgte å bygge med sentvoksende tre, og det skal stå og bli grått. Da slipper vi å bruke maling, sier hytteeieren.
De er ikke helt ferdige innendørs, men også her vil de unngå å bruke maling. Og gulvene, som ennå ikke er behandlet, skal kun få strøk med linolje uten alkyder.
Møblene er ikke på plass, men tanken er å bruke gjenbruksmøbler eller egenbygde møbler laget av materialerester fra byggingen. Det er nemlig et annet miljøbevisst grep de ønsker å ta.
– Kanskje hytta blir mindre verdt av måten vi har tenkt og gjort ting på, men samtidig har vi ikke bygget den med tanke på salg. Det vi har vektlagt er å skape en unik opplevelse der vi legger til rette for at vi kan leve i takt med naturen.
Les også: Ekteparet skulle bare bygge et anneks ...
Dele med andre
Det finnes mye du kan gjøre for å leve litt mer miljøvennlig på hytta, uten at det går utover hyttekosen. For Ingrid Elisabeth Strengen vil det si å leie en enkel hytte på åremål i nærheten av Gåsbu på Hedmarksvidda.
– Den har hverken strøm eller vann, men jeg leier den til en hyggelig pris, sier hun og forteller at hytta har perfekt plassering – i og med at den ligger en 2,5 timers kjøretur hjemmefra, men bare 25 minutter fra barn og barnebarn på Hamar.
– Det er vinn-vinn-vinn-vinn: hytta blir brukt, natur forblir ubebygd, eier tjener noen kroner og jeg er lykkelig, sier hun.
Vi spurte følgerne våre på Hyttelivs Facebook-side om deres beste tips og her er noen av svarene vi fikk:
Linda K. Ulstein: – Det er mye vi kan gjøre for å leve miljøvennlig på hytta. Vi kildesorterer, og kjøper det meste til hytta brukt – det gjelder alt fra stein vi har trengt som fyllmasse til møbler, ullryer, dusjkabinett og panel. Vi dypper kongler i stearin og bruker det til opptenning, vi bruker kun miljøvennlige såper og vi kjøper lys som er laget av 100 prosent stearin eller naturvoks.
Therese Reitan: – Jeg lager tennbriketter av ingredienser fra skogens skattkammer. Furunåler, bark og kongler dypper jeg i oppsamlede rester av smeltet stearinlys. Dersom barken er tynn, ruller jeg den i små emner før jeg dypper dem. Furunålene dyppes og tørkes i små ruller, det samme gjør jeg med avisrester. Noen synes kanskje dette er litt mye jobb, men alternativet mitt er å kjøpe tennbriketter for å bære med meg inn til hytta.
Stein Roar Kolstø: – Jeg har aldri noe annet enn ren ved i ovnen. Og dersom varer kan bæres til hytta, kan emballasjen også bæres hjem. Det veier ikke noe og skal tas hånd om av godkjente mottak. Dessuten har jeg aldri såpe i bekk eller vann, for det er en giftsky for alt liv som holder til der.
Cecilie Aurora Karlsen: – Det er vel begrenset hvor miljøvennlig hytta kan bli, men jeg kjøpte gammel hytte i stedet for å bygge ny, og jeg har fylt den med mest mulig brukte møbler og interiør. Til og med kjøkkeninnredningen er kjøpt brukt. Jeg passer ekstra godt på humlene i hyttehagen, og det er jo også bra for miljøet.
Svein Gunnar Karlstrøm, som er daglig leder i Nord-kontoret til Fremtiden i våre hender, synes dette er et godt eksempel på hvordan man kan gjøre hyttelivet mer miljøvennlig.
– Det viktigste miljøgrepet folk kan gjøre ligger i selve anskaffelsen av hytta. Jo mindre og enklere hytte man kan klare seg med, jo bedre. Og det ligger selvsagt en enda større gevinst i å eie hytte sammen med andre, eller å låne eller leie en hytte som allerede finnes, sier han.
Selv deler han hytte med søsteren. For flere år siden arvet de en sommerhytte utenfor Porsgrunn, som både er gammel og har enkel standard. Den har hverken innlagt strøm eller vann, men søskenparet har installert solcelleanlegg og satt opp utedusj med vann varmet av sola. En vedovn sørger for varme inne i hytta, og veden får de ved å hogge trær i nærheten.
1. Skru av varmekabler og panelovner når du forlater hytta. Husk å ha på litt varme i rom med vannrør, slik at disse ikke fryser og sprekker.
2. Fyr riktig i peisen, slik at sot- og partikkelutslipp reduseres. Bruk tørre vedkubber nederst og opptenningsved pluss et par opptenningsbrikker øverst. Tenn på bålet fra toppen og sørg for at ovnen får nok luft til forbrenningen.
3. Husk å skru av utelyset når du forlater hytta. Da unngår du unødvendig energibruk. Det er heller ikke bra for insekter, fugler og andre dyr at det er lys på hele døgnet når hyttene står tomme.
4. Gjør fredagstacoen kjøttfri, og bruk restegrønnsaker fra butikken. Husk på å ta med mat som er i ferd med å gå ut på dato og spis det opp på hytta.
5. Dropp skismøring med fluor. Fluor er en miljøgift som kan gi store skader på både natur, dyr og oss mennesker. Velg heller fluorfrie alternativer.
6. Lei utstyr om dere skal i slalåmbakken, fremfor å eie fullt utstyr til hele familien. Og skal dere eie, kjøp brukt.
7. Møbler hytta med gjenbruksmøbler. Da sparer du både penger og miljø.
8. Lei ut eller lån bort hytta!
9. Still krav til hyttekommunen om å tilrettelegge for miljøvennlig transport, for eksempel med buss fra togstasjonen.
10. Kildesorter også på hytta.
Kilder: Fremtiden i våre hender, SINTEF Community, Naturvernforbundet
– Å leve miljøvennlig på hytta er for meg å ta tilbake tiden, puste med magen og gjøre aktiviteter i pakt med naturen. Det kan være alt fra vedhogging, fisking og bærplukking til å gå tur, sier han.
Hun poengterer samtidig at hytter ikke er miljøvennlige i ordets rette forstand, men at det likevel går an å ta bevisste valg som gjør at hyttas klimaavtrykk og miljøbelastning blir mindre enn om man ikke tok noen hensyn.
Se bilder fra byggeprosessen og av hytta under: (artikkelen fortsetter under bildekarusellen)
De mest miljøvennlige hyttene
Den mest miljøvennlige hytta er den som er evigvarende, av enkel komfort, arealeffektiv, som blir brukt og delt av flere – og som du kommer deg til med kollektivtransport, sier Anja Bakken Riise, leder av Fremtiden i våre hender.
Anders Kirkhus, seniorrådgiver i Sintef Community, mener at hytter i hovedsak har to negative innvirkninger på miljøet. Den ene dreier seg om energibruk, den andre om forbruk av natur.
I nye hytter kan energistyringsløsninger, varmepumpe og solceller bidra til å ta ned energibruken. I gamle, trekkfulle hytter kan nye vinduer, eller tettelister rundt karmer og dørlister som trekker, være viktige grep for å unngå unødvendig varmetap og energisløsing.
Dessuten er det stor gevinst i å lage rutiner for å redusere energibruken når du ikke er på hytta. Utelys, varmekabler og panelovner trenger da ikke stå på, mener seniorrådgiveren.
– Men har du innlagt vann på hytta, må du sørge for at vannet ikke fryser. Da kan rørene sprekke og forårsakestore vannskader, sier han.
Enten må du alltid ha på varme i rom med vanninstallasjoner, og da er ti grader nok, eller du må stenge av vannet når du drar fra hytta i lengre perioder, og alltid om vinteren.
Riise i Fremtiden i våre hender oppfordrer alle til å vurdere hva slags komfort de egentlig trenger.
– Gjør en kritisk vurdering av hva du trenger å bruke energi på. Er det nødvendig med boblebad og alle typer elektriske duppeditter? Eller en hytte med gulvvarme i alle rom, og med oppvarmet oppkjørsel og full utebelysning?
Hun påpeker at dette krever enormt mye energi, som kanskje ikke er helt nødvendig.
– Selv om en del av de eldre hyttene er mindre energieffektive enn de som bygges nå, vil ofte hytter bygget for noen tiår siden kreve mindre energi fordi de er av en enklere standard.
Les også: (+) Hjelp, stokkmaur spiser opp hytta nedenifra. Hvordan kan vi bli kvitt dem?
Minst mulig inngripen i naturen
Det andre viktige grepet er ifølge Kirkhus i Sintef Community å minimere forbruket av natur, både ved bygging av nye hytter og rundt den eksisterende hytta.
– Er ikke hensikten med en hytte å være i tett kontakt med naturen? Da er det liten grunn til å kultivere naturen tett rundt hytta, sier han, og oppfordrer med det hyttefolk til å la naturmarken gå så tett inn mot hytteveggen som mulig, og unngå å plante arter som ikke hører hjemme i området.
Audun Randen Johnson, klimarådgiver i Naturvernforbundet, er særlig opptatt av hvordan hytter forårsaker massiv nedbygging av natur. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det gitt igangsettingstillatelse til å bygge nesten 7000 nye hytter i 2021. Året før var tilsvarende tall 4500.
– Det er en kraftig økning, sier Johnsen, som er bekymret for den massive hytteutbyggingen. Den legger beslag på altfor mye natur, og ofte på steder som fra før har hatt lite inngrep.
Les også: Hytteeiere fortviler over sjokkregninger – her er grepene du kan ta
Hytteparadoks
Hytteutbygging fører til mer klimautslipp – både på grunn av arealendringen og byggingen i seg selv. Men skal man først bygge ny hytte, bør det ifølge klimarådgiveren gjøres så miljøvennlig som mulig, med tanke på anleggsarbeid, transport, materialvalg og energibruk. Et annet pluss er å bygge den på et sted der det er kollektivtransport tilgjengelig.
– Den minst miljøskadelige hytta er likevel en hytte som allerede er bygget, slik at ikke mer natur går tapt. Er denliten og energieffektiv, er det enda bedre.
Anja Bakken Riise er enig, og sier det er et paradoks at den massive hytteutbyggingen ødelegger det folk liker best ved hyttelivet: urørt natur, stillhet og en enklere tilværelse.
– Den tradisjonelle hyttedrømmen er blitt et mareritt for naturen. Vi kan ikke bygge ned mer natur fordi vi vil ha hver vår fritidsbolig. Det viktigste vi gjør for å få et miljøvennlig hytteliv er å dele på de hyttene vi allerede har, heller enn å bygge nye, sier hun.
Bygge mindre hytter
Et annet problem de to miljøforkjemperne har merket seg, er at den norske gjennomsnittshytta har vokst enormt de siste årene. Den ligger nå på rundt 100 kvadratmeter, og i tillegg bygger mange garasjer, boder og anneks.
Riise mener derfor det er på tide at man begrenser størrelsen på nye hytter som bygges. Hun viser til Vestlandsforskning, som har vist at man kan kutte klimautslippene med rundt en tredjedel dersom hyttestørrelsen blir redusert til 66 kvadratmeter.
