Enebolig: Arkitektens drøm
Da Manuela og Cato fikk nyss om 60-tallshuset, handlet de raskt
Arkitekt Manuela Hardy hadde alltid en tanke om å tegne sitt eget hus. Men da hun fant dette huset, ble tanken lagt på hylla.
– Jeg falt for det med én gang. Vi hadde fått nyss om at huset ville bli lagt ut for salg, og gikk rett inn på nettet og søkte opp adressen. Og så fort jeg så bildet av huset fra gaten, så visste jeg det bare, forteller arkitekt Manuela Hardy.
– Det var både tidløst og tøft.
Deretter gjaldt det å handle raskt, så hun og ektemannen Cato tok kontakt med selgeren og endte opp med å kjøpe huset før visning.
– For den forrige eieren var det viktig å finne en kjøper de kunne tenke seg å ha som nabo, siden de hadde skilt ut en del av tomten og bygget hus til seg selv der.
Etter å ha helsparklet og malt veggene, samt byttet gulvet og taket i første etasje, flyttet Manuela, Cato og de tre barna inn i drømmehuset. Året var 2019 og livet lekte.
Noen år og en pandemi senere kan vi konstatere at prosjektene har rullet på. Innvendig har peisen blitt pusset opp, og veggene har endret farge fra en mer mørk palett til lyse flater.
Manuela og Cato Hardy (begge 43), barna Naomi (17), Kieron (15) og Lionel (11). Cato er ingeniør, og Manuela er arkitekt med eget firma, mh-arkitektur.no.
Hva?
Enebolig på 326 kvm fra 1969.
Hvor?
Sandnes i Rogaland.
Utvendig er det blitt drenert, etterisolert og lagt panel, vinduene er oppgradert og hagen har blitt mer soneinndelt.
Likevel, når Manuela beskriver det som er blitt gjort, er det ikke med en følelse av stress eller kaos – som arkitekt er hun vant til å drive et prosjekt fremover.
– Når det er sagt, har jeg absolutt lært mye av vår egen renovering. Det gjør at jeg forstår kundene mine bedre og kan gi dem råd ut ifra egen erfaring.
Les også: Da Birthe og Kåre skulle oppgradere hagen, fikk de en idé: «Hva med å lage en helårs hagestue?»
Oppussingsmål: tilbakeføre og tilpasse
Et av de viktigste målene med oppussingen av familiens hjem har vært å ta vare på husets karakter, og tilbakeføre det til dets opprinnelige uttrykk. Samtidig skulle det tilpasses en moderne livsstil.
– Bruken av en bolig har endret seg siden arkitekt Sigmund Torsvik tegnet huset i 1969. Kjøkkenet er samlingspunktet vårt, og da passet det ikke med et smalt og forholdsvis trangt kjøkken.
– Så selv om jeg synes åpne løsninger kan være slitsomme, har vi åpnet opp mot stuen. Her fungerer det, synes jeg, siden det er hjørner og vegger som gjør at det ikke oppleves som et stort fellesrom, men flere soner, sier Manuela.
Interiøret jobber bevisst på lag med arkitekturen, der de svarte dragerne, som bærer hele taket, balanseres av lyse vegger og lyst treverk.
– Jeg er egentlig glad i å omgi meg med flere farger, men her har jeg kommet frem til at det er nok av interessante ting for øyet å se på, uten å tilføre enda en ingrediens.
– Jeg er generelt tilhenger av å ikke bruke for mange ulike materialer, og synes det er lurt å lage en farge- og materialpalett i planleggingen av et prosjekt. Det er viktig å kunne kjenne at du befinner deg i det samme huset, eller den samme leiligheten, uansett hvilket rom du er i.
Et annet prinsipp er å la materialene få være det de er, og at de ikke utgir seg for å være noe annet.
– Jeg liker ekte materialer som tre, glass og stein, men dersom man skal bruke for eksempel vinyl, så skal det se ut som vinyl og ikke tre eller marmor. Det er viktig med ærlighet i materialvalgene, mener arkitekten.
Les også (+): Skråtak, dører og vinduer gjorde soverommet vanskelig å innrede – sjekk den budsjettvennlige løsningen!
Planter gir ro
Hun har fått kommentarer om at huset har noe japansk over seg – en beskrivelse hun forstår. Selv er Manuela lite fokusert på hvilken stil innredningen har.
Hun er langt mer opptatt av at huset skal føles som et hjem, og at det preges av familiens liv og opplevelser.
Hennes ingredienser for å oppnå dette er en god dose inneplanter, familiebilder, ulike suvenirer og hennes egne malerier.
– Moren min har alltid gitt planter som innflyttingsgave de gangene vi har flyttet, og jeg er enig med henne at de hører med. Jeg føler at grønne vekster, i kombinasjon med naturfarger, gir ro. Det får vi her – og vi elsker å være hjemme.
Selv om Manuela har bodd mange steder, har hun fortsatt til gode å bygge noe helt nytt selv.
– Som arkitekt har jeg tidligere vært innom tanken om at jeg bør tegne mitt eget hus, men etter at vi flyttet hit, har jeg ikke lenger det behovet.
