Sveitserhus
Byjenta Marianne vil alltid huske dagen hun dro på visning på landet og fikk se huset
Marianne trivdes med det urbane bylivet da hun var ungdom, men så kom ønsket om et landligere liv. Hun ville omgi seg med vakker natur, hage og dyr.
Marianne sitter ved det sjarmerende og rustikke kjøkkenbordet sitt. På bordet står en fristende eplekake og det dufter av nykokt kaffe.
Hun skjenker i kaffe og smiler når hun forteller om hvor mye livet hennes har endret seg den siste tiden.
– Det er jo litt nytt for meg alt dette. Baking, rydde i hagen selv og reparere låvedører.
– I Oslo spiste jeg for det meste takeaway, hadde alt jeg trengte omtrent rett utenfor døra, og vaktmesteren fikset alt som ikke fungerte, sier hun.
Hun kan le av det i dag, men minnes godt hvor sårt hun gråt den sene kvelden hun kom fra jobb.
Først møtte hun en stor edderkopp på kjøkkengulvet som hun satt et glass over. For så å stupe i seng til lyden av en mus i veggen.
– Da fikk pappa en gråtende datter på telefonen klokka to om natta.
Læringskurven har vært bratt, men hun vil ikke for alt i verden flytte tilbake til støy og eksos i Oslo.
– Det var stas noen år. Jeg har reist mye, og levd livet, men nå var det slitsomt å ha et kollektiv både over og under seg i blokka, forteller Marianne.
Les også: Kan bli en stor plage om du ikke tar grep: – Kan legge flere hundre egg
Alpakkavandring
Hun husker godt hvor hun var da hun bestemte seg for alvor. Det var på alpakkavandring i Sørum, da hun forelsket seg helt i de firbeinte sjarmtrollene.
Gårdeieren sa at hun fikk kjøpe seg gård med 10 mål tomt, så hadde hun plass til noen egne alpakkaer. Marianne kjøpte seg 11 mål.
Til daglig jobber hun i Ski, og tittet først etter noe i Ski eller Kolbotn.
– Men der er det oslopriser, og jeg ville ikke ha en liten leilighet igjen, sier hun.
Trøgstad syns hun var fryktelig langt unna, og hun hadde aldri vært i området tidligere. Men den sommerdagen hun dro dit på visning, glemmer hun aldri.
– Den lille grusveien opp til huset er så sjarmerende, og sommerdagen kunne ikke vært varmere, forteller hun.
At den lille kaninen til naboen kom hoppende over tunet, gjorde den landlige drømmen komplett for henne.
At hun seinere skulle få erfare at et liv på landet ikke bare betyr idyll, skal vi komme tilbake til.
Les også (+): Stuen var pregløs og upersonlig. Nå har den gjennomgått en totalforvandling
Hjelp med oppussing av sveitershuset
Men denne sommerdagen i Båstad trollbandt Marianne, og hun bestemte seg for å legge inn et bud. Da hun fikk tilslaget, flyttet hun rett inn med en madrass på gjesterommet.
– Jeg er opptatt av orden, og måtte få pusset opp soverommet først.
– Jeg følte at om jeg hadde orden på alle klær og et sted å sove, så kunne jeg fikse resten etter hvert.
Det var en knallrød vegg på badet som plaget henne, så den malte hun hvit. Ellers har badet fått være som det var, enn så lenge. Kjøkken og stue har hun derimot malt noen ganger for å finne fargene hun trives best med.
Marianne snakker varmt om faren som er håndverker og har hjulpet henne mye i prosessen. Det var mye nytt for henne å sette seg inn i, og hun hadde ikke klart det uten hjelp.
I tillegg flyttet hun midt under nedstengningen av Norge, så det var ikke mulig med besøk heller. Han listet, fuget og tettet huset godt for henne og hun malte.
Blått kjøkken
Kjøkkeninnredningen var i lys teak, så den valgte hun å male. Først ble det blått, og det ble også den ene stueveggen.
Hun ønsket å skape en fransk, landstil på kjøkkenet og var glad for at den tidligere eierne hadde fine detaljer som porselensvask.
– Det store, gamle treskapet i stua fikk jeg av en kollega, og jeg bestemte meg for å male det hvitt, forteller hun.
– Men da syns jeg ikke det passet med blått lengre, så da måtte hele første etasje males om, legger hun til.
Så da ble det grønntoner og hvitt istedenfor. Kjøkkeninnredningen har hun malt i to ulike farger, og det syns hun er en spennende kombinasjon.
Da hun bodde på Grünerløkka, hadde hun retrostil og mange teakmøbler, og de har hun tatt med seg på flyttelasset. Så blir de byttet ut litt etter litt.
– Jeg har lagt inn mange faste søk på nettet, og vil bruke litt tid på å finne de rette tingene som kler huset og jeg liker.
Les også: Husker du å gjøre dette før vinteren? Hvis ikke, kan du få uønskede overraskelser
Hageglede
Etter at hun flyttet har også hagegleden tatt helt over, og i fjor vår sådde hun mange ulike frø på låven.
Det hele startet med et vekstlys og noen poser, men før våren var omme hadde det utvidet seg betraktelig. Hun fikk også helt georginedilla, og det ble litt for mye å passe på.
– Det ble veldig mye vanning, og siden jeg ikke har innlagt vann der, måtte jeg bære en og en kanne opp den bratte låvetrappa, sier hun med et smil.
– Så til sommeren nedskalerer jeg nok litt, legger hun til.
Siden hun verken har vaktmester eller restauranter i nabolaget har hun fått kjenne på at alt er langt fra idyll.
– All den gode maten er kanskje noe av det jeg savner mest ved bylivet, sier hun.
– Men jeg får vel bare lære å lage den selv!
Hun glemmer ikke den natta da det var uvær og hun hørte smell utenfor. Da hun tittet ut og så at låvedøra hadde falt ned, måtte hun løpe ut i bare pysjen og fikse den selv. Da var hun ikke særlig høy i hatten, men hun syns hun har lært mye på den korte tiden hun har bodd her.
– Nå kan jeg snart kalle meg ei ekte landsbyjente, sier hun.
Se fargekoder og flere bilder under:
