Gammel slektsgård
Annette ble overveldet av responsen på bildet hun la ut: – Jeg fikk litt sjokk
I oppveksten var Annette og familien ofte på ferie på Lauvrak. Da var det jakt, fiske og gøy på landet som sto på programmet. Nå har hun skapt et sjarmerende hjem på den gamle slektsgården.
Etter at man tar av fra hovedveien, og inn på grusveien som fører til Lauvrak, kjører man langt og enda litt lenger for å komme til Annette og familien. Og når man ankommer Lauvrak, er det akkurat like landlig og idyllisk som man så for seg.
Her er det fire gårder i ei lita klynge. Der vest, der øst, der oppe og der nede. Der nede er det solgule huset til Annette og Gunnar Tore.
Annette møter oss i døra med forkle rundt livet og et stort smil. Vel inne på kjøkkenet, mens kaffen blir skjenket og iskaken kommer på bordet, forteller hun at det hender at folk har snudd.
– Da jeg var liten, skulle foreldrene mine få besøk av noen venner fra Oslo. Den gang fantes det jo verken mobil eller gps, men veien var nøye forklart før de skulle komme. Tiden gikk, middagen var klar, men ingen gjester kom.
Hvem: Annette Messell, sykepleier, jobber som miljøterapeut, tidligere 10 år som hovedsikkerhetsvakt
og leder for el-sikkerhet på jernbanen og i en periode også reiseleder og turplanlegger. Gunnar Tore Risdal, hovedsikkerhetsvakt og leder for el-sikkerhet på jernbanen.
Hvor: Froland i Agder.
Byggeår: halve huset, tidlig 1700 tallet, «nybygget» er fra 1863.
Favorittrom: Kjøkkenet
Instagram: @ruthannette
Neste prosjekt: Vanskelig å si. Kanskje vi lar neste generasjon overta snart.
Det ble neste dag før de ringte. Da forklarte de at de trodde de hadde kjørt seg bort, og endte med å snu.
Det skulle vise seg at de nesten hadde vært framme, da de snudde og kjørte den lange veien tilbake til Oslo igjen.
– I nyere tid er det kanskje noen opplevelser rundt at vi ofte måtte kjøre barna til venner, istedenfor at de kom hit, forteller Annette.
Selv er de vant til å kjøre mye, da både hun og Gunnar Tore arbeider i jernbaneverket og pendler mye.
– Det er prisen for å få bo på landet, sier hun med et smil.
Baking i bryggerhuset
Det var tippoldeforeldrene til Annette som var de siste i familien som var fastboende der.
Oldefaren var sorenskriver et annet sted, og besteforeldrene brukte det som feriebolig. Helt til foreldrene til Annette på 70-tallet valgte å forlate et hektisk liv i Oslo, til fordel for landliv og ro i Lauvrak.
– Det var under hippietiden, og det var nok en visjon om et enklere liv i pakt med naturen. De hadde nok drømmer om å dyrke mye, jakte, fiske og leve det enkle liv, men det fungerte ikke helt i praksis.
Mens familien, som besto av mor, far, Annette og søsteren, pusset opp hovedhuset, bodde de nede i bryggerhuset. Der var det enkle kår.
I dag har de oppgradert bakerovnen, og også bygd på ei hagestue som de kan trekke inn i på kjølige sommerkvelder.
– Vi fikk eksperthjelp til å restaurere bakerovnen, og det er vi veldig glad for. Der nede lager vi mye god mat og har sosialt samvær med familien og venner. Ofte lager vi også middagen der, men spiser den oppe i huset, legger hun til.
I dag er det de to tvillingsønnene Jens Vegard og Bjørn Magnus som er hjemme på middag med samboerne sine.
Annette skal servere lammelår med mye godt tilbehør.
– Hemmeligheten for å få voksne barn hjem på besøk, er mye god mat og bakst, sier hun med et stort smil.
Da Annette var liten, var det brødrene Ola og Ånon som tok vare på gården, og bodde i huset med dem. Jorda hadde de forpaktet bort.
Hun minnes at de delte huset, og de hadde kjøkken oppe, mens brødrene brukte kjøkkenet nede. Etter hvert tok familien over hele huset og endret på en god del ting. Det var foreldrene hennes som fikk lagt inn vann og kloakk, for tidligere hadde de bare utedo.
– Jeg hadde en god barndom her, og minnes det landlige livet med glede.
Mitt beste tips er å bruke det man har, ikke gjemme det bort i skuffer og skap.
Så får heller oppvasken ta litt lengre tid, og tas for hånd, for bestemors serviser er verdt det. Jeg bruker duker, møbler og serviser, daglig.
– Det var flere eldre naboer, og de ruslet vi til på tur. Vi plukket blomster til dem, og som takk hadde den ene litt sjokolade på lur og en annen brus, minnes hun.
Det var god tid, en eviglang sommer, skrubbsår, myggstikk og samhold.
Annette forteller at hun var ei ordentlig guttejente som klatret i trær, falt, slo seg og klatret igjen.
Les også (+): Stuen var steril og upersonlig – sjekk hva de gjorde
Sjarmen med ei gammel seng
Annette flyttet ut da hun ble voksen, fikk barn og giftet seg. De bodde noen år et annet sted, før faren hennes bygde seg nytt hus. Da tok Annette og familien over gården.
De har pusset opp kjøkken og bad, men rommene er stort sett slik de var. Stua har Annette tapetsert, ellers er det slik det har vært.
– Jeg er ny på Instagram og fikk litt sjokk da jeg delte bilde av den gamle senga for første gang, forteller hun.
– Så mye respons på ei gammel seng hadde jeg ikke regnet med.
Hun har alltid vært glad i interiør og gamle møbler, men har ikke begynt å dele det med andre før det siste året.
– Huset var jo fullt av arvegods da vi flyttet inn, og det var ikke mye jeg trengte å kjøpe.
Men hun er glad i å gjøre bruktkupp, og det eneste problemet hun ser er at det kan bli litt fullt til tider.
– Vi koser oss veldig her. Foran den eldgamle peisen på kjøkkenet kan vi sitte i timevis med kaffe, og jeg med strikketøy.
