Gammel slektsgård

Annette ble overveldet av responsen på bildet hun la ut: – Jeg fikk litt sjokk

I oppveksten var Annette og familien ofte på ferie på Lauvrak. Da var det jakt, fiske og gøy på landet som sto på programmet. Nå har hun skapt et sjarmerende hjem på den gamle slektsgården.

MINNERIKT HJEM: Annette har mange barndomsminner fra huset. Dette rommet husker hun spesielt godt.
MINNERIKT HJEM: Annette har mange barndomsminner fra huset. Dette rommet husker hun spesielt godt. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
Først publisert

Etter at man tar av fra hovedveien, og inn på grusveien som fører til Lauvrak, kjører man langt og enda litt lenger for å komme til Annette og familien. Og når man ankommer Lauvrak, er det akkurat like landlig og idyllisk som man så for seg.

Her er det fire gårder i ei lita klynge. Der vest, der øst, der oppe og der nede. Der nede er det solgule huset til Annette og Gunnar Tore.

Annette møter oss i døra med forkle rundt livet og et stort smil. Vel inne på kjøkkenet, mens kaffen blir skjenket og iskaken kommer på bordet, forteller hun at det hender at folk har snudd.

– Da jeg var liten, skulle foreldrene mine få besøk av noen venner fra Oslo. Den gang fantes det jo verken mobil eller gps, men veien var nøye forklart før de skulle komme. Tiden gikk, middagen var klar, men ingen gjester kom.

YTRE LAUVRAK: Det er bare det korngule huset til Annette og familien, og noen hus til, som ligger innerst ved den lille veien i Ytre Lauvrak.
YTRE LAUVRAK: Det er bare det korngule huset til Annette og familien, og noen hus til, som ligger innerst ved den lille veien i Ytre Lauvrak. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
UTEROM: Familien har bygd på et koselig uterom under takk, vegg i vegg med det gamle stabburet.
UTEROM: Familien har bygd på et koselig uterom under takk, vegg i vegg med det gamle stabburet. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen

Hvem: Annette Messell, sykepleier, jobber som miljøterapeut, tidligere 10 år som hovedsikkerhetsvakt
og leder for el-sikkerhet på jernbanen og i en periode også reiseleder og turplanlegger. Gunnar Tore Risdal, hovedsikkerhetsvakt og leder for el-sikkerhet på jernbanen.

Hvor: Froland i Agder.

Byggeår: halve huset, tidlig 1700 tallet, «nybygget» er fra 1863.

Favorittrom: Kjøkkenet

Instagram: @ruthannette

Neste prosjekt: Vanskelig å si. Kanskje vi lar neste generasjon overta snart.

Se mer

Det ble neste dag før de ringte. Da forklarte de at de trodde de hadde kjørt seg bort, og endte med å snu.

Det skulle vise seg at de nesten hadde vært framme, da de snudde og kjørte den lange veien tilbake til Oslo igjen.

– I nyere tid er det kanskje noen opplevelser rundt at vi ofte måtte kjøre barna til venner, istedenfor at de kom hit, forteller Annette.

Selv er de vant til å kjøre mye, da både hun og Gunnar Tore arbeider i jernbaneverket og pendler mye.

– Det er prisen for å få bo på landet, sier hun med et smil.

PEIS: Annette elsker å strikke, og spesielt her på kjøkkenet foran peisen.
PEIS: Annette elsker å strikke, og spesielt her på kjøkkenet foran peisen. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen

Les også: Bellestugu var et lykketreff av de sjeldne for Kjersti og Tronn. Det gamle tømmerhuset har en helt spesiell historie

Baking i bryggerhuset

Det var tippoldeforeldrene til Annette som var de siste i familien som var fastboende der.

Oldefaren var sorenskriver et annet sted, og besteforeldrene brukte det som feriebolig. Helt til foreldrene til Annette på 70-tallet valgte å forlate et hektisk liv i Oslo, til fordel for landliv og ro i Lauvrak.

– Det var under hippietiden, og det var nok en visjon om et enklere liv i pakt med naturen. De hadde nok drømmer om å dyrke mye, jakte, fiske og leve det enkle liv, men det fungerte ikke helt i praksis.

Mens familien, som besto av mor, far, Annette og søsteren, pusset opp hovedhuset, bodde de nede i bryggerhuset. Der var det enkle kår.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

I dag har de oppgradert bakerovnen, og også bygd på ei hagestue som de kan trekke inn i på kjølige sommerkvelder.

– Vi fikk eksperthjelp til å restaurere bakerovnen, og det er vi veldig glad for. Der nede lager vi mye god mat og har sosialt samvær med familien og venner. Ofte lager vi også middagen der, men spiser den oppe i huset, legger hun til.

BESØK: I dag er både tvillingsønnene og svigerdøtrene hjemme på middag, og det syns Annette er veldig kos. Hun har stekt lammelår i den vedfyrte bakerovnen i hele dag.
BESØK: I dag er både tvillingsønnene og svigerdøtrene hjemme på middag, og det syns Annette er veldig kos. Hun har stekt lammelår i den vedfyrte bakerovnen i hele dag. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen

I dag er det de to tvillingsønnene Jens Vegard og Bjørn Magnus som er hjemme på middag med samboerne sine.

Annette skal servere lammelår med mye godt tilbehør.

– Hemmeligheten for å få voksne barn hjem på besøk, er mye god mat og bakst, sier hun med et stort smil.

Da Annette var liten, var det brødrene Ola og Ånon som tok vare på gården, og bodde i huset med dem. Jorda hadde de forpaktet bort.

Hun minnes at de delte huset, og de hadde kjøkken oppe, mens brødrene brukte kjøkkenet nede. Etter hvert tok familien over hele huset og endret på en god del ting. Det var foreldrene hennes som fikk lagt inn vann og kloakk, for tidligere hadde de bare utedo.

– Jeg hadde en god barndom her, og minnes det landlige livet med glede.

Mitt beste tips er å bruke det man har, ikke gjemme det bort i skuffer og skap.

Så får heller oppvasken ta litt lengre tid, og tas for hånd, for bestemors serviser er verdt det. Jeg bruker duker, møbler og serviser, daglig.

Se mer

– Det var flere eldre naboer, og de ruslet vi til på tur. Vi plukket blomster til dem, og som takk hadde den ene litt sjokolade på lur og en annen brus, minnes hun.

Det var god tid, en eviglang sommer, skrubbsår, myggstikk og samhold.

Annette forteller at hun var ei ordentlig guttejente som klatret i trær, falt, slo seg og klatret igjen.

Les også (+): Stuen var steril og upersonlig – sjekk hva de gjorde

Sjarmen med ei gammel seng

Annette flyttet ut da hun ble voksen, fikk barn og giftet seg. De bodde noen år et annet sted, før faren hennes bygde seg nytt hus. Da tok Annette og familien over gården.

De har pusset opp kjøkken og bad, men rommene er stort sett slik de var. Stua har Annette tapetsert, ellers er det slik det har vært.

Jeg er ny på Instagram og fikk litt sjokk da jeg delte bilde av den gamle senga for første gang, forteller hun.

TROFAST: De har en trofast følgesvenn i Nero. Han er hakk i hæl, uansett hvor de går.
TROFAST: De har en trofast følgesvenn i Nero. Han er hakk i hæl, uansett hvor de går. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen

– Så mye respons på ei gammel seng hadde jeg ikke regnet med.

Hun har alltid vært glad i interiør og gamle møbler, men har ikke begynt å dele det med andre før det siste året.

– Huset var jo fullt av arvegods da vi flyttet inn, og det var ikke mye jeg trengte å kjøpe.

Men hun er glad i å gjøre bruktkupp, og det eneste problemet hun ser er at det kan bli litt fullt til tider.

– Vi koser oss veldig her. Foran den eldgamle peisen på kjøkkenet kan vi sitte i timevis med kaffe, og jeg med strikketøy.

GAMMEL SENG: Det er et stort hus, med mange rom, og denne stua ligger i andre etasje. Her står det ei nydelig ådringsmalt seng.
GAMMEL SENG: Det er et stort hus, med mange rom, og denne stua ligger i andre etasje. Her står det ei nydelig ådringsmalt seng. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
GAMMEL SENG: Annette har ulik stil i de ulike rommene. I denne finstua har hun funnet en vakker blomstrete tapet, som kler den eldgamle senga veldig godt.
GAMMEL SENG: Annette har ulik stil i de ulike rommene. I denne finstua har hun funnet en vakker blomstrete tapet, som kler den eldgamle senga veldig godt. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
KJØKKEN: Annette er veldig glad i kjøkkenet sitt. Lyst, landlig og åpent. Et gammelt bord gjør nytten som kjøkkenøy.
KJØKKEN: Annette er veldig glad i kjøkkenet sitt. Lyst, landlig og åpent. Et gammelt bord gjør nytten som kjøkkenøy. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
KJØKKEN KROK: På kjøkkenet har de bare en liten krok med plass til to, Slik de oftest er i hverdagen. Er de flere så setter de seg i spisestua.
KJØKKEN KROK: På kjøkkenet har de bare en liten krok med plass til to, Slik de oftest er i hverdagen. Er de flere så setter de seg i spisestua. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
ENGELSK COTTAGESTIL: Dette rommet har Annette innredet i den engelske cottagestilen. Hun liker blomster, teselskap og blondegardiner.
ENGELSK COTTAGESTIL: Dette rommet har Annette innredet i den engelske cottagestilen. Hun liker blomster, teselskap og blondegardiner. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
SPISESTUE: I spisestua er det dekket til fest i dag, og Annette har lagd osteiskake til gjestene.
SPISESTUE: I spisestua er det dekket til fest i dag, og Annette har lagd osteiskake til gjestene. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
GAMLE MØBLER: Et rosa rom må man ha, syns Annette. De gamle møblene i huset bærer med seg hver sin unike historie.
GAMLE MØBLER: Et rosa rom må man ha, syns Annette. De gamle møblene i huset bærer med seg hver sin unike historie. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
GJESTEROM: Det blå gjesterommet har brystning på veggene, filleryer på gulvet og heklet sengeteppe. Her koser man seg som gjest.
GJESTEROM: Det blå gjesterommet har brystning på veggene, filleryer på gulvet og heklet sengeteppe. Her koser man seg som gjest. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
HOVEDSOVEROM: Det lyse, hyggelig hovedsoverommet ligger i annen etasje.
HOVEDSOVEROM: Det lyse, hyggelig hovedsoverommet ligger i annen etasje. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen
DRIVHUS: Et koselig, rødmalt drivhus står mellom låven og hovedhuset. Her pleier sesongen å starte rundt disse tider for Annette.
DRIVHUS: Et koselig, rødmalt drivhus står mellom låven og hovedhuset. Her pleier sesongen å starte rundt disse tider for Annette. Foto: Lise Mari Stang-Jacobsen