Prestegård på Tranøya
Å flytte til øya startet som en spøk. Nå er søstrene de eneste fastboende
Da søstrene så i avisen at kommunen søkte nye forpaktere til Tranøy, endte det i en latterkule hos begge. Kort tid senere gikk det fra spøk til alvor, og søstrene bega seg ut på en ny reise.
Den kjølige luften stryker forbi og tar med seg lukt av sjø og tang idet vi går om bord i en stødig, liten motorbåt.
Vi får sitte på myke ullunderlag mens Sissel og Wenche tar seg av navigeringa utover fjorden.
Vi er i Tranøybotn, på sørsiden av Senja, og passerer flere små øyer og holmer mens vinden lager røde kinn og rufsete hår.
Plutselig kommer Tranøy prestegård fram, med den store, hvite kirka og flere rødmalte bygninger rundt.
På jordene beiter grå og svarte sauer i den lave høstsola.
– I båtturen over til øya er vi bare stille. Vi vil at folk skal kjenne at de legger hverdagen bak seg og vender blikket mot eventyret som venter, sier Sissel og smiler idet vi går i land.
Velkommen til Tranøya, bosted for mennesker i flere tusen år. I dag sentrum for to gründersøstre og deres glade gjester.
Les også: Da familien så en avløpskum på tomta, fikk de en god idé
Fra spøk til alvor
Tranøya er et gammelt kirkested, fra den tid havet var hovedferdselsåren. Første kirke ble trolig bygget allerede i 1250, mens dagens kirke har opprinnelse fra 1700-tallet.
Naust-, hus- og gravtufter viser at det har bodd folk på øya mer enn 2000 år.
I dag er Wenche, Sissel og villsauflokken de eneste faste beboerne her.
Og det at de ble gårdbrukere, gründere og forpaktere av en stor prestegård, startet i grunnen som en spøk.
– Vi så i avisen at kommunen søkte nye forpaktere til Tranøya. Jeg ringte Wenche og spurte om vi skulle hive oss rundt. Det endte i ei latterkule hos oss begge, ler Sissel, den eldste av de to.
Men et frø var sådd, og latter gikk over til alvor. Søstrene er oppvokst på Refsnes, der veien ender i kaia og utsikt over mot Tranøya.
Og selv om de har bakgrunn som vernepleier og barnehagelærer, bar de en drøm i hjertet.
En drøm om å skape noe i barndommens paradis, et konsept utenom det vanlige. Et sted for de som lengter etter stillhet og tid.
– Vi har begge sett og kjent på at digitalisering, sosiale medier og krav om effektivitet påvirker oss mennesker negativt. Vi ønsket å skape et liv med nærhet til natur, dyr og mennesker, et liv som vi også kunne invitere andre inn i, sier Wenche.
De satte seg ned sammen og skrev en hjertefølt søknad om å bli forpaktere.
– Vi måtte legge ved budsjett og forretningsplan for hvordan vi hadde tenkt å drive stedet. Det ble en bratt læringskurve, for å si det mildt, ler Sissel.
Men kommunen likte søstrenes tanker, og i mai 2019 skrev de under en forpakteravtale på 25 år.
– Vi håper den blir forlenget, konstaterer søstrene og veksler muntre blikk.
Les også (+): Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på
Rolig på tranøya
Senja har de senere år blitt oppdaget for fullt, både av norske og utenlandske turister.
Hva: Søstrene Sissel Katrine Hole og
Wenche Jarlesdottir Hole driver Senja Moments, og tilbyr helårs overnatting
og rekreasjon på Tranøya.
Hjemmeside: tranoya.no
Facebook: Senja Moments – Tranøya
Instagram: @senjamomentstranoya
Tranøya
Kirkested utenfor Senja, eid av Senja kommune.
I tillegg til kirkested med prestegård har det også vært skole og bolig for ungdom med ulike utfordringer her.
Øya er 1,1 kvadratkilometer, med tufter etter minst 2000 år gammel bosetting. På 1960–1970-tallet var øya forlatt, men i dag er det full drift med turismevirksomhet, gårdsdrift og kirkehelger.
Øya byr på det meste av aktiviteter; fjellturer i stupbratte fjell, fisking, padling og sykling, alt i en spektakulær natur.
På Tranøya er tempoet roligere, og du trenger ingen ambisjoner om å klatre de høyeste toppene. Høyeste punkt på øya er nemlig 33 meter over havet.
– Hos oss får du jo også mulighet til fisketurer, padling og andre aktiviteter, men vi er opptatt av at gjestene selv skal bestemme tempoet. Om du bare vil være her, uten å gjøre noe som helst, er du hjertelig velkommen til det også.
I og med at de er bønder og har vedlikeholdsansvar for gamle bygninger, i tillegg til rollene som daglig leder og styreleder for bedriften, har søstrene aldri et kjedelig øyeblikk.
Heldigvis har de familie og venner som stiller opp i de mest hektiske periodene. Da pandemien brøt ut for alvor våren 2020 og alt ble stengt, var de glad for at de hadde andre jobber å gå til.
– Men i dag lever vi av det Tranøya gir, og det er vi svært takknemlige for. Dette er et godt sted å være, også for oss.
Wenche og Sissel er opptatt av å formidle Tranøyas spesielle kulturhistorie, og noe av det beste de vet er å ta besøkende med på guidede vandringer.
– Da rusler vi rundt øya mens vi forteller den rike historien om de som har vært her før oss, sier Wenche.
Les også: Dette må du huske på – kan oppstå mugg og dårlig lukt
Mat og opplevelser på Tranøya
Selv om Tranøya ligger lunt til på sørsiden av Norges største øy, kan vindkastene ta godt. Og selv om søstrene er enige om det meste i driften, kan det stryke et og annet «uvær» mellom dem også.
– Vi er egentlig ulike på mange områder. Sissel er mer dristig og kaster seg i det, mens jeg holder igjen og lurer på hva som kan gå galt, humrer Wenche.
– Samtidig utfyller vi hverandre. Fordelen med å drive sammen med noen man kjenner godt, er jo at vi kan være dønn ærlige. Om jeg er sliten og må ha en pause, tar Sissel over. Og motsatt. Da reiser vi til fastlandet og holder oss borte ei stund.
Planene og ideene er mange for Tranøya framover, blant annet ønsker søstrene å bygge opp et tårn de har sett på gamle bilder fra stedet. Det kan blant annet brukes til fuglekikking. De har også fått midler til et hageprosjekt, der målet er å tilbakeføre noe av den staselige, gamle prestegårdshagen.
Vær ærlige og vis tillit.
Vær rause, gi hverandre friperioder.
Del gjerne opp arbeidsområdene etter egenskaper.
Minn hverandre på hvorfor dere gikk i gang.
Husk å feire store og små milepæler!
Søk kunnskap og erfaring fra andre i samme bransje.
– En drøm er å kunne tilby gjestene vandring i hagen og sanking av urter, og deretter lage mat fra ferske råvarer, sier Wenche.
Men nå må vi ut og finne sauene, som har benyttet lang fjære til å vandre ut på en holme for ferskere gress. Dyrene er tydeligvis like frie som både driverne og gjestene på øya.
– Selv om det er tidvis mye arbeid, har vi aldri angret på at vi valgte gründerlivet. Det er et rikt liv, sier søstrene Hole på Tranøya.
