Da Berit og Rolv solgte huset, ble det mye mer tid til hytta

Berit og Rolv Nesje bruker hytta ved Grytevatnet så ofte de kan.

– Vi har alltid jobbet veldig mye, men nå ønsker vi å være her mer. Vi har nettopp flyttet fra huset vårt i Asker til ny leilighet, og når vi slipper hagearbeid, passer det bedre å reise bort. Ingenting er så deilig som å gå ned og ta et morgenbad og sette oss på trappa og drikke kaffe. Da nyter vi freden og roen rundt oss og kjenner at vi tar tiden tilbake, sier Berit.

Lokal byggehjelp

I 1976 bestemte foreldrene til Rolv seg for å bygge hytte. Tiden var inne for å virkeliggjøre hyttedrømmen. En tømmermester fra bygda sto for alt
arbeidet, mens Svein, Rolvs far, tegnet hytta og bestemte hvordan innredningen skulle være.

Foreldrene bodde i Drammen, og hadde ganske kort vei til hytta. Stedet ble nok valgt fordi Svein var godt kjent i området som veisjef i Buskerud.

Tomta, som ligger ved Grytevatnet, er på 1,8 mål. For 12 år siden bygget paret et anneks med snurredass, kjøkken, håndvask, dusj og flust med oppbevaringsplass. Bak hytta var det myrlendt, men der har de fått gravd opp og drenert, og gjerdet inn den øvre delen av tomta.

– De vennlige, myke fjellene, og naturens skjønnhet med gode muligheter for friluftsliv bidro til at mine foreldre ønsket å bygge hytte her, forteller Rolv. – Det er et veldig idyllisk område året rundt: Om sommeren og høsten går vi rundt vannet og plukker bær. Oppover lia er det fullt av tyttebær og blåbær, og er vi heldige finner vi steinsopp, fåresopp og kantareller i skogen.

Området er kjent for sine gode jakt- og fiskemuligheter, og det er fint å bade og ro i Grytevatnet som ligger rett nedenfor hytta.

Advokaten svarer: (+) Vi har overført hytta til vår sønn som forskudd på arv. Hvordan kompenserer vi vår datter?

Kvalitetstid med familien

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Det er viktig for Berit og Rolv å bevare hytta slik den var opprinnelig. Den er bygget i malmfuru heltømmer, og gulvet er i lakkert malmfuru.

– Materialene er solide og nærmest evigvarende, så vi ønsker ikke å gjøre store endringer. Veggene og taket er så vakre i seg selv, og peisen er samlingspunktet vårt i stuen. Vi er glad i hytta som den er, og opptatt av å bevare den, sier Rolv.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...

Les også: Hytta var skjev og liten og Jan var skeptisk: Nå overnatter de her 100 dager i året

Gode lenestoler er sentralt plassert i stuen mot den store peisen. Vinduene er minimalt dekket til av gardiner for å bringe naturen inn i rommene. Med peis, to gode vedovner og en gassovn varmes hytta raskt opp.

Utvendig er hytta satt inn med en blanding av tjære og linolje, noe som gjøres hvert tiende år for å vedlikeholde tømmeret.

– Hele familien bruker hytta så ofte de kan, forteller Berit.

– Barn og barnebarn er velkomne når de vil, og Rolv og jeg har også med barnebarna Tia (4) og Tim (7) på hyttetur. Begge synes at det er stas å være her og sove på hemsen.

– I fjor hadde vi dugnad, og da hogget vi masse trær, og stablet ved, både små og store. Ett år glemte vi å drenere vannet, og da frøs vannrøret og sprakk på åtte ulike steder. Da var det godt å ha en svigersønn som er rørlegger, forteller Rolv.

Det er riktig så hyggelig når de er flere her, synes Berit.

– Når både barna og barnebarna er med, blir det bygget broer mellom generasjonene, og det er deilig å ha god tid til å være sammen. Ingen må skynde seg for å dra hjem, og om morgenen kan vi sitte lenge ved frokostbordet og bare kose oss sammen. God mat og vin, fine samtaler og brettspill med barna er det vi kaller det gode liv på hytta.

Les også: – De jeg kjøpte materialer av syntes det var det rareste de hadde hørt om

Se flere bilder av hytta under:

Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser

Her tar Grete farvel med hytta for aller siste gang