skjemmende trær:
Dette kan du gjøre med naboens trær
De er flotte å se på og fine å ha rundt på hyttetomta, i hvert fall hvis de hverken tar lys eller utsikt. Men hva gjør du når naboens tre kaster skygge over hyttetilværelsen?
Det er ikke hyggelig å bruke fridagene på hytta til å irritere seg. Men dessverre er det på hytta som i boligområder; det hender at det oppstår strid og konflikter mellom naboer, sier Christine Wilberg, direktør i Konfliktrådet.
En typisk gjenganger er trær. Uten at hun har eksakte tall på hvor mange av de 629 sakene de mottok i 2019 som omhandlet trær og busker på hytta, har hun nok av skrekkeksempler å vise til.
For eksempel hytteeieren som ville ha fjellutsikt og sagde ned 14 trær på naboens hyttetomt.
– Naboen var ikke særlig glad for dette, forteller hun.
Les også: (+) Meglernes triks for å «fyre opp» budrunden
Tre med to sider
Det kan være mange gode grunner til å felle trær rundt hytta. Det kan gi mer lys, bedre utsikt, gi mer plass eller kanskje til og med være nødvendig dersom treet er gammelt og råttent.
Samtidig er det også gode argumenter for at trær skal bevares; de er pene, de fungerer som grønne lunger, og de skjermer for vind og innsyn.
Espen Kheradmandi, advokat hos Huseierne, forteller at de får en jevn strøm av spørsmål om trær fra hyttefolket.
– En av de mest typiske problemstillingene, er trær som i begynnelsen ikke er sjenerende, men som over tid vokser seg høye og hindrer utsikt. For utsikt er viktig for mange hytteeiere, sier han og forteller at lovverket de da referer til, er naboloven. Denne regulerer forholdet mellom naboeiendommer, og har også egne regler for trær.
Den sentrale lovbestemmelsen i naboloven handler om at man ikke skal ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen, og disse skal ikke stå nærmere naboens hytte, hage, tun enn tredjeparten av trehøyden.
– For eksempel, står nabohyttas tre 5 meter fra din uteplass, skal treet da normalt holdes lavere enn 15 meter. Det kan være mulig å få unntak fra denne hovedregelen, men da må det være at naboen har et særskilt behov for eller nytte av treet, sier advokat Kheradmandi.
På egen tomt har du stort sett rett til å fjerne de trær og busker du måtte ønske. På naboens tomt, derimot, har du ikke rett til å fjerne noe vegetasjon uten at det avtales med naboen.
– Dersom det er du som vil fjerne trærne, og får lov av hyttenaboen, er det likevel lurt å få den tillatelsen skriftlig. Da er sjansen mindre for at det blir misforståelser eller krangler i etterkant, tipser han.
Les også: Veden du ikke må ta inn i huset
Fjerne tre på festetomt
Dersom hytta di står på festetomt, regulerer tomtefesteloven hva som er lov og ikke. Men når det gjelder trær, kommer også naboloven til anvendelse der.
– I utgangspunktet kan du disponere eiendommen på samme måte som en eier kan. Er det unntak fra dette, skal det stå i festekontrakten, sier Hyttelivs juridiske ekspert, advokat Harald Ramm i Langseth Advokatfirma.
Du kan likevel alltid kreve at grunneieren tar bort trær som hindrer utsikt eller på annen måte er til ulempe, eller sette deg imot hugst av trær som bør bli stående for trivselens skyld. Disse rettighetene kan ikke endres ved avtale.
– Det betyr at du kan henvende deg til grunneieren og kreve at han eller hun fjerner trær som står på tomten din, og som er til sjenanse og ulempe. Går ikke det, blir neste steg å ta ut forliksklage mot grunneieren med påstand om at trærne tas bort, sier Harald Ramm.
Ønsker du at et eller flere trær på naboens tomt skal tas, gjør du lurt i å starte med å kontakte hyttenaboen og legge frem saken på en vennlig måte, mener advokat Harald Ramm, Hyttelivs juridiske ekspert.
– Forklar i hvilken grad treet eller trærne det er snakk om, er et problem for deg. Det kan jo være at naboen er en likandes type og har lyst til å gjøre sitt for å vise hensyn, sier han.
Det synes Christine Wilberg i Konfliktrådet er et veldig godt råd.
– Det er viktig at du er klar og tydelig, slik at naboen skjønner det er viktig for deg – men i en fin tone, for det fører sjelden til en løsning dersom du blir sint eller snakker høyt, sier hun.
Les også: Unngå mus i hus og hytte: Se du hva som er feil på dette bildet?
Er treet verdt rettssak?
Hvis det er vanskelig å komme frem til en felles forståelse, er det lurt å foreslå at begge parter tenker litt på det og snakker om saken på nytt senere.
– Kommer dere ikke frem til enighet og situasjonen er fastlåst, bør du vurdere hvor viktig treet er for deg – stilt opp mot et fredelig naboskap.
Mener du at treet absolutt bør ned, er det i så fall flere mulig utveier. En av dem er konfliktrådet, som er et frivillig og gratis tilbud hvem som helst kan benytte seg av. Og det behøver ikke være høyt konfliktnivå for å ta saken til dit, bedyrer hun.
Kommer dere ikke frem til enighet og situasjonen er fastlåst, kan du eventuelt gå til domstolene med saken. Men da bør du være rimelig sikker på at treet er så viktig for deg at det er verdt det, mener Kheradmandi i Huseierne.
– I domstolene vil det i så fall bli foretatt en helhetsvurdering hvor både treeiers og naboens argumenter og interesse blir vektlagt og veid opp mot hverandre, sier Kheradmandi i Huseierne.
Skulle for eksempel naboens trær føre til at store deler av hytteuteplassen din ligger i skygge, har du en bedre sak enn om trærne bare så vidt kaster skygge på en liten del av eiendommen. Eller dersom det er fare for at trær kan falle over hytta di og dermed medfører en risiko for liv, kan ulempen vektes som så stor at du kan få medhold i å få trærne felt.
Les også: Hallgeir Kvadsheim: lik kan du spare mange tusen kroner i året
Kan bli svindyrt
Skulle du derimot være fristet til å bare felle naboens tre en gang han ikke er på hytta, bør du tenke om igjen, advarer han. For det kan både være ulovlig og straffbart.
– Ulovlig trefelling kan gi naboen et krav på erstatning. Vi er kjent med dommer hvor hytteeiere har måtte betale flere hundre tusen kroner for felling av trær på naboeiendommer, sier han og viser til en dom der en hytteeier i Søgne måtte betale 600 000 kroner i erstatning til naboen for å ha felt 14 furutrær uten lov.
– Rettspraksis er at erstatningen utmåles med utgangspunkt i hva det ville kostet å plante nye trær for å gjenskape slik det så ut før den ulovlige fellingen.
Slik feller du trær selv
– Det er uhyre viktig at ingen setter i gang med å felle store trær rundt hytta, uten å ha erfaring eller opplæring i hvordan man gjør det, advarer senior prosjektleder Geir Myklestad i Skogkurs.
Har du kunnskapen du trenger for å felle et tre, vet du at du aldri skal klatre opp i treet for å kutte og forkorte toppen med motorsag. Da blir du fort stående i en ugunstig posisjon, og risikerer å få toppen du skjærer av, rett på deg. Du vet også at du aldri skal bruke motorsagen til å kappe greiner på stående trær som er høyere enn din egen skulderhøyde.
– Det første du gjør før du starter selve trefellingen, er å få på deg tilstrekkelig verneutstyr. Det inkluderer hjelm med visir og hørselvern, vernestøvler for motorsag og vernebukse, sier Myklestad.
Dernest skal du gjøre den nederste delen av stammen fri for kvister, alltid med stammen mellom deg og sverdet på motorsagen. Etter det er du klar til å lage et felleskår på treet, nærmere bestemt en viklet bit som skjæres ut på den siden av stammen hvor treet skal falle.
– Begynn med å skjære vinkelen ovenfra og bruk siktemidlene på sagen for å sikre retningen. Fortsett med å skjære underskjæret horisontalt til det møter overskjæret inn mot vinkelen, slik at stammebiten løsner og kan tas ut, sier han.
Er treet stort, bør du også kutte bort rotbena – som er den delen av rota som kommer opp fra bakken og strekker seg oppover nederste delen av treet. Dessuten må du passe på at du har fri plass til å løpe unna, dersom noe skulle gå galt.
Les også: Derfor blir tujaen stygg
Når du så er klar til å gjøre hovedskjæret, gjør du dette ved å skjære bakfra, horisontalt inn mot felleskåret – i samme høyde som fremsidens underskjær. Sett gjerne en kile inn i skjæret før du fortsetter, slik at du unngår at sagkjedet kiler seg fast mens du sager ferdig.
– Mellom skjæret bakfra og felleskåret på fremsiden skal det da stå igjen en brøytekant på cirka 3–4 centimeters bredde. Denne fungerer som en viktig hengsel når treet felles.
Hvis treet du skal kappe er lavt, for eksempel maks fire meter, anbefaler Myklestad heller å bruke håndsag enn motorsag. For på små stammer og tynne greiner er det stor fare for at sagkjedet uforutsett tar tak i veden og gir kast på motorsagen, som da kan bli kastet ut av hendene på den som holder den.
– På de minste trærne kan det være til hjelp å lage fellesskår, men det er ikke så katastrofalt om du ikke får det helt til, for treet er såpass lite at det er lettere å få kontroll på det, sier Skogkurs-prosjektlederen.
