Tømmerhytte

Da Marit overtok farfars hytte, måtte hun ta drastiske grep

Etter Marits prosjekt «redd arvehytta», gir farfars lille tømmerkoie fra 1930-tallet stor glede til både henne og resten av familien.

<b>FØR:</b> Som et tyttebær i en tue sto hytta før for vær og vind.
FØR: Som et tyttebær i en tue sto hytta før for vær og vind. Foto: Privat
Publisert

På kanten av et stup, med et vidstrakt utsyn over Lier og Drammensfjorden sender Marit Helgerud takknemlige tanker til sin farfar.

Takket være mange tunge løft fra ham og de andre før henne, kan hun finne roen på denne eventyrlige plassen.

I mange år ble den vesle hytta på 20 kvadratmeter brukt mest til dagsturer av Marit, søstrene hennes Tone og Anne og foreldrene Per og Ellen.

– En hytteopplevelse jeg husker ekstra godt er en tur med faren min i 2014. Da spurte han om jeg ville overta hytta.

Måtte stå tom i ett år

Hytta var da tett omsluttet av skog.

For å gjøre den egnet for ny bruk, måtte hun ta på seg mye jobb, akkurat som farfaren gjorde da han bygget den.

ETTER: Vedlikehold er en viktig del av hyttelivet. Skogen må holdes unna hytta for å unngå at den trekker til seg fukt fra trærne. Når den ligger luftig og fritt som her, går det så fint. Det godt med en hvil i solveggen i en av de gamle stolene.
ETTER: Vedlikehold er en viktig del av hyttelivet. Skogen må holdes unna hytta for å unngå at den trekker til seg fukt fra trærne. Når den ligger luftig og fritt som her, går det så fint. Det godt med en hvil i solveggen i en av de gamle stolene. Foto: Kathrine Sørgård

– Da ble materialene fraktet hit først med traktor, så med hest og slede i en bratt stigning, forteller Marit, som selv fikk fraktet materialer med helikopter da hun bestemte seg for å redde hytta fra forfall.

For at de kunne ta hytta ordentlig i bruk igjen, måtte stokkmaurene slås tilbake, noe Marits far gjorde med en heftig kur med Anticimex i 2014. Så måtte hytta stå tom i ett år. Spenningen var stor, ville stokkmauren holde seg unna?

– Våren 2015 var det heldigvis ikke noe stokkmaur å se. Da fjernet jeg linoleumen og fikk erstattet råtne bord i gulv og vegg. Endelig fikk jeg inn en ovn her, det hadde det ikke vært på 40 år, forteller Marit foran favorittplassen ved de nye vinduene.

Les også (+): Arild (74) bor alene i spøkelsesbygd

Stuen i hele sin prakt, sett fra hemsen. To senger gjør jobben som sofa om dagen, da fylles de med pledd og puter. Bord og stoler har fulgt hytta. 
Stuen i hele sin prakt, sett fra hemsen. To senger gjør jobben som sofa om dagen, da fylles de med pledd og puter. Bord og stoler har fulgt hytta.  Foto: Kathrine Sørgård
Glass i døren var viktig da Marit valgte ovn. Å se bålet er en viktig del av hyttekosen. Ovnen er en Dovre 40CBS. Kjelene Cathrineholm er arvegods, som brukes til å varme vann i. 
Glass i døren var viktig da Marit valgte ovn. Å se bålet er en viktig del av hyttekosen. Ovnen er en Dovre 40CBS. Kjelene Cathrineholm er arvegods, som brukes til å varme vann i.  Foto: Kathrine Sørgård

Minnenes sted

Marits far Per Helgerud rakk å få oppleve sin egen barndomshytte bli totalrenovert av Marit før han døde.
Marits far Per Helgerud rakk å få oppleve sin egen barndomshytte bli totalrenovert av Marit før han døde. Foto: Privat

– Jeg er veldig, veldig glad for at faren min rakk å se hytta før han døde. Han fikk med seg hvor glad jeg og familien er for å være her, etter at jeg pusset opp i 2016, forteller Marit.

Hytta er et blitt et sted det er ekstra fint å minnes faren.

– Vi var her i blåbærsesongen i barndommen. Farfaren min hadde poteter og rabarbra på et område med flott skigard rundt her oppe. Nå sanker jeg mye blåbær, tyttebær, villbringebær, markjordbær og sopp, forteller Marit.

Gjerne sammen med tantebarna, som liker å være med på hyttetur. Barna bader i kulpene i bekken, som også Marit gjorde som barn.

Hemsen er liten, men lys og koselig likevel. Sjakkbrettet tas i bruk av tantebarna. 
Hemsen er liten, men lys og koselig likevel. Sjakkbrettet tas i bruk av tantebarna.  Foto: Kathrine Sørgård

– Den første overnattingen var 2. september 2016 med nevøen min Mads, som da var 5 år. Vi satt ute ved bålpannen til sent på kveld, etter hvert med ham på fanget for høytlesing. Etter frokost i solveggen dagen etter, plukket vi med oss mye god sopp på vei hjemover, forteller Marit.

– Jeg setter pris på de enkle gledene som er tidløse for mange hyttefolk. Som for eksempel å varme opp oppvaskvann på ovnen mens jeg kjapt varmer tevann på gasskomfyren.

Les også: Les også: Du vil ikke tro hvordan det falleferdige naustet ser ut i dag

Godstemningen kommer umiddelbart når Marit tenner opp i ovnen. Hemsen har hun beholdt, den er tantebarna glade i.
Godstemningen kommer umiddelbart når Marit tenner opp i ovnen. Hemsen har hun beholdt, den er tantebarna glade i. Foto: Kathrine Sørgård
Lite men fullverdig, er hyttekjøkkenet. Gassovnen plasseres på kjøkkenbordet under matlagingen. Vedovnen brukes når oppvaskvann skal kokes.
Lite men fullverdig, er hyttekjøkkenet. Gassovnen plasseres på kjøkkenbordet under matlagingen. Vedovnen brukes når oppvaskvann skal kokes. Foto: Kathrine Sørgård
Kjærligheten til hverandre forsterkes i familien når man samles på et slikt sted. Å ha en tante som er en habil hobbyfotograf med et godt blikk, skaper gode minner.
Kjærligheten til hverandre forsterkes i familien når man samles på et slikt sted. Å ha en tante som er en habil hobbyfotograf med et godt blikk, skaper gode minner. Foto: Privat

Nye utfordringer

I 2018 fikk hun plutselig en ny utfordring.

– Da jeg kom opp på årets første tur, lå pipen vannrett på grunn av mye snø på taket den vinteren. Jeg måtte ta en ringerunde for å få noen til å ta bena fatt opp skråningen for å reparere den. Nå håper jeg den står stødig i mange år fremover, sier Marit.

Hun vet det så godt, arvehytta kan plutselig by på en ny utfordring hun ikke ser for seg.

Året etter monterte hun solcellepanel. Tenk om farfaren hennes hadde sett at hun kan kose seg med radio og noen lamper med ledlys. Hadde han sett mobilen stå til lading, hadde han kanskje klødd seg i hodet.

– Hytta håper jeg å ha glede av i mange, mange år fremover. I nærheten forfaller flere gamle hytter, som noen i sin tid nok hadde mye glede av. Jeg skulle ønske de ble satt i stand igjen, slik at vi ble flere som brukte de små stiene i området, så de ikke gror igjen.

Se flere bilder av hytta – både nye og historiske – under:

Selv om hytta langt fra har bilvei helt frem, forstår vi godt at hun vil ta vare på arvehytta. For en beliggenhet, med et storslått utsyn over Lier. Foto: Privat
Selv om hytta langt fra har bilvei helt frem, forstår vi godt at hun vil ta vare på arvehytta. For en beliggenhet, med et storslått utsyn over Lier. Foto: Privat Foto: Privat
Oppussingen foregikk i de mest eventyrlige omgivelser.
Oppussingen foregikk i de mest eventyrlige omgivelser. Foto: Privat
Selv om mye er gjort med hytta, er den seg selv lik. Akkurat når bildet er tatt, vet ingen. Marits farfar Jens døpte hytta for Fossheim, like ved er et det høyt fossefall. Foto: Privat
Selv om mye er gjort med hytta, er den seg selv lik. Akkurat når bildet er tatt, vet ingen. Marits farfar Jens døpte hytta for Fossheim, like ved er et det høyt fossefall. Foto: Privat Foto: Privat
Marits mor Ellen har hatt glede av denne utsikten gjennom et helt voksenliv. Hun kom hit første gang med svigerforeldrene på blåbærtur. De var dyktige til å høste av marka. Kunnskapen om de beste kantarell-plassene er nedarvet fra dem til Marit og søsteren Anne.
Marits mor Ellen har hatt glede av denne utsikten gjennom et helt voksenliv. Hun kom hit første gang med svigerforeldrene på blåbærtur. De var dyktige til å høste av marka. Kunnskapen om de beste kantarell-plassene er nedarvet fra dem til Marit og søsteren Anne. Foto: Privat
Helikopterløftet av materialer opp til hytta var en stor opplevelse for tantebarnet.
Helikopterløftet av materialer opp til hytta var en stor opplevelse for tantebarnet. Foto: Privat
Gode minner har Marit og tantebarna laget mange av allerede! Når man sitter slik og bare skravler foran bålpannen, glemmer man lett tiden. Foto: Privat. 
Gode minner har Marit og tantebarna laget mange av allerede! Når man sitter slik og bare skravler foran bålpannen, glemmer man lett tiden. Foto: Privat.  Foto: Privat
Stuen og hemsen før Marit satte i gang «Prosjekt redde arvehytta». Foto: Privat
Stuen og hemsen før Marit satte i gang «Prosjekt redde arvehytta». Foto: Privat Foto: Privat
FØR Råtne bord i gulv og vegger er nå skiftet ut. De gamle vinduene er erstattet med nye. Foto: Privat
FØR Råtne bord i gulv og vegger er nå skiftet ut. De gamle vinduene er erstattet med nye. Foto: Privat Foto: Privat
Kjøkkenet før oppussingen.
Kjøkkenet før oppussingen. Foto: Privat
Å dele hytta er av den største glede for Marit. Familie og venner setter også pris på det enkle livet foran den makeløse utsikten over Lier. Foto: Privat
Å dele hytta er av den største glede for Marit. Familie og venner setter også pris på det enkle livet foran den makeløse utsikten over Lier. Foto: Privat Foto: Privat
Kjøkkenet er lyst og ledig, enkelt men fullverdig innredet. Alle overflatene ble malt lyse i den lille hytta, som før var ganske mørk. Det gjorde en herlig forskjell. Innredning fra Ikea.
Kjøkkenet er lyst og ledig, enkelt men fullverdig innredet. Alle overflatene ble malt lyse i den lille hytta, som før var ganske mørk. Det gjorde en herlig forskjell. Innredning fra Ikea. Foto: Kathrine Sørgård

Denne saken ble første gang publisert 20/07 2021.

Les også