Strømsparingstips
Svein bruker ikke penger på strøm på hytta: Dette kan spare deg for mye penger
Få tips fra hytteeier Svein, som klarer seg helt uten strøm, og ikke minst: Plukk opp rådene til hvordan du kan få økonomisk støtte hvis du vil gjennomføre egne strømsparetiltak.
Svein Ringstad har virkelig gått inn for å gjøre sparetiltak.
Etter alle grep han har gjennomført, har han og kona Gunhild Bergsaker faktisk klart å bli helt uavhengige av å kjøpe strøm på hytta.
– Listen over strømsparende grep vi har tatt på hytta vår er lang, sier han, og deler gjerne alle de smarte løsningene.
Hytta, som ligger i naturskjønne og øde omgivelser langs Peer Gyntvegen, mellom Gålå og Skei i Sør-Fron kommune, var innflytningsklar i 2012.
Arkitekten som tegnet hytta, la opp til at de skulle få maksimalt utbytte av solen – både som lys- og varmekilde.
Derfor er det store og mange vinduer i hytta.
Spår strømprisene i vinter
For hyttefolk i sør blir nok prisene i vinter vesentlig lavere enn i fjor. Det anslås at strømmen vil koste rett
i underkant av 1 kr per kWh mot fjorårets gjennomsnittspris i vintermånedene på 2,5 til 1,50 kr per kWh før moms og nettleie.
For hytteeiere i nord vil nok prisene stige noe fra i fjor, men vil ligge på tilnærmet samme nivå.
Kilde: Tor Reier Lilleholt er sjefanalytiker hos Volue Insight
Les også: Husker du å gjøre dette før vinteren? Hvis ikke, kan du få uønskede overraskelser
Frostfri kjeller
Ringstad mener allikevel at den frostfrie kjelleren under hytta er noe av det viktigste.
Før kjøleskapet ble oppfunnet, var det i nettopp slike kjellere at man lagret matvarer.
Siden rommet har direkte kontakt med bakken, vil jordas temperatur stabilisere klimaet, slik at det er kjølig om sommeren og frostfritt om vinteren.
– I den frostfrie kjelleren står både varmtvannsbereder, vaskemaskin, trykktank, samt mat og drikke, sier han, og forteller at de også har lagt rørsystemet med fall, og har fått felles vannlås og drenskraner i kjelleren, slik at de ikke trenger å bruke frostvæske.
– Vi lar hytta stå uten varme om vinteren, så det kan fort bli 8–10 kuldegrader inne i hytta. Men det går helt fint, sier han.
For et par år siden fikk Ringstad i tillegg lagt inn nettstrøm på hytta, så de kan bruke strøm hvis de ønsker det. Men de er likevel ikke avhengige av det.
– Vi har solcellepanel, vindmølle og propanaggregat – i tillegg til vedovner. Vaskemaskinen, som står i kjelleren, og brønnpumpen, drives av batteri med inverter. Så vi er ikke på noen som helst måte avhengige av å kjøpe strøm, forteller han.
Solceller og hybridpanel
– Noen tror fremdeles at det er ugunstig med solceller på taket på en snøkledd hytte, men den myten er heldigvis snart lagt død, sier Audun Flaget Aasen, sivilingeniør og energirådgiver hos Kraftkar Energi.
Han er ikke i tvil om at solceller er et smart valg, og at fordelen med solceller er mange – også på vinterhytter. Solceller slipper snøen raskere, og har en større varmekapasitet enn taket i seg selv.
Eiere av solcelleanlegg er også ofte mer ivrige enn andre til å fjerne snø fra takene sine, slik at strømproduksjonen kan starte, hevder han.
Hybridpanel, som er en kombinasjon av solcellepanel og solfangere, er en annen teknologisk nyvinning han har store forventninger til.
Et enkelt hybridpanel kan produsere strøm mens det genererer varmt vann, noe som igjen kan kanaliseres rett inn i et gulvvarmesystem, basseng eller energibrønn, forklarer han.
– Men teknologi alene er nok ikke hele svaret. En bevisst tilnærming til strømbruk, i tillegg til smart styring av elektriske komponenter, er nøkkelen til å få ned strømforbruket. Dette vil gi en mer funksjonell hytte, samtidig som det bidrar til å redusere strømregningen.
Pengestøtte til å kartlegge
Rådet hans til hytteeiere som er usikre på hvor de skal starte, eller hvilke strømsparetiltak som vil gi dem aller best effekt på både kort og lang sikt, er klinkende klart: Bestill en samtale med en energirådgiver.
– Du får hjelp til å kartlegge utgangspunkt og sette mål, og veiledning om de mest kostnadseffektive løsningene for deg.
Kristian Bergsjø, byggingeniør hos rådgivningsbedriften Kløver, har hjulpet mange hytteeiere med å kartlegge tiltak som gjør hytta mer energieffektiv.
Etter å ha befart en hytte, lager han en rapport som viser potensielle tiltak og hva slags effekt de vil ha på hyttas varmetap og energiforbruk.
Erfaringen er at de fleste blir overrasket over hvor stort energisparepotensial de egentlig har.
– Det er også verdt å merke seg at ved å bruke en rådgiver som er sertifisert hos Enova, vil du som hytteeier få 5000 kroner i støtte for kostnaden av rådgiveren, uavhengig av om du velger å gjøre tiltak eller ikke, sier han.
Enova har også åpnet opp for at hytter kan få støtte til å gjennomføre større, utbedrende tiltak for å få ned energibruken – som for eksempel ved å etterisolere, installere solceller eller sette inn ventilasjonsanlegg eller vannbåren varme.
Det er oppgradering av hyttas bygningskropp som kvalifiserer til aller mest støtte – du kan få tildelt så mye som 100.000-150.000 kroner, avhengig av hvor mye du oppgraderer.
For diverse andre tiltak ligger støttebeløpet mellom 2500 og 47.500 kroner.
– I tillegg til at denne støtten vil komme godt med, vil utbedringene du gjør ha en positiv effekt på strømforbruket ditt, samt gi økt komfort på hytta, hevder Bergsjø og viser til at du på den måten kan få både i pose og sekk.
Vi spurte leserne våre på Facebook hva de har gjort for å få ned strømforbruket på hytta. Her er noen av svarene vi fikk:
Marianne Kalstad:
Vi har kjøpt varmepumpe og installert internett på hytta. Det er det lureste vi har gjort. Temperaturen styrer vi hjemmefra og kan regulere den etter utetemperaturen.
Em Mi:
Jeg fyrer mest mulig med ved, og slår av alt i strømskapet når jeg reiser hjem. Jeg har etterisolert hytta og har hverken varmekabler, vaskemaskin, badstu, oppvaskmaskin, TV i hvert rom eller jacuzzi. Strømforbruket mitt er minimalt.
Hilde Syversen:
I den frostfrie kjelleren står det en fryseboks og ellers i rommet plasserer jeg alt annet som bør oppbevares der, men ikke må fryse. Jeg har aldri strøm på i hytta når jeg ikke er der, og jeg varmer opp med ved.
Les også (+): Vi har lyst å ruste opp veien til hytta, men grunneierne sier nei. Hva skal vi gjøre?
Senk temperaturen på hytta - men ikke for mye
Du kan spare store summer på å senke temperaturen på panelovner og varmekabler når du forlater hytta etter endt opphold, men ikke bli for ivrig.
Kronene du sparer på å senke innetemperaturen litt ekstra, kan fort bli ubetydelige sammenlignet med kostnaden for å fikse frosne, sprengte rør.
Rådet er derfor å ikke la seg friste til å la hyttas innetemperatur falle til under ti grader, selv når den står ubrukt i kortere og lengre perioder.
Mange tenker at ti grader er veldig mye, siden vann først fryser ved 0 grader. Men det kan være at rørene ligger i en yttervegg eller på andre kuldeutsatte steder langt fra varmekilden, der temperaturen ikke er ti grader.
Tanken bak anbefalingen er at en grunnvarme på ti grader er akkurat nok til å forhindre at et rør i yttervegg fryser.
Men dersom du vet akkurat hvor rørene går, og at de ligger trygt og godt isolert, kan det kanskje holde med en innetemperatur på fem grader.
Poenget er at du alltid bør holde hytta varm nok til å unngå frostskader. Det er like viktig å huske å skru av hovedvannkranen når du slukker og lukker hytta for en lengre periode.
Gjør du ikke det, og det oppstår vannskader, risikerer du omfattende ødeleggelser og forkortet forsikringsutbetaling.
Kilde: Lars-Erik Fiskum, forskningsleder i SINTEF Community
Enkle og effektive tiltak
Noen ganger viser energirådgiverens rapport at det ikke er hensiktsmessig å gjøre store utbedringer.
– Men også det er det nyttig å få rede på, legger han til.
Likevel betyr det ikke at det finnes mindre og enklere tiltak som kan ha umiddelbar effekt på strømregningen.
Monter for eksempel tettelister rundt vinduer og dører som trekker, for å stoppe unødvendig varmetap.
Slike lister får du som regel for under hundrelappen hos jernvareforhandlere, byggevarehus eller alt-mulig-butikker.
Enda enklere er det å huske på å lukke dører til rom som ikke er i bruk, særlig hvis disse rommene kan holde en lav temperatur, slik at du totalt sett holder oppvarmingskostnadene nede.
– I eldre hytter kan det som regel også være effektivt å sette inn nye vinduer og noe etterisolering, for eksempel av taket opp mot kaldloft. Samtidig kan det være lurt å gjøre slik utbedring trinnvis, spesielt nå som byggekostnadene er så høye. Alt dette vil en energirådgiver kunne hjelpe deg med å vurdere, sier Bergsjø.
