Reagerer på hyttebygging:
– Uten omtanke for gamle hytter
På kort tid kan et øde hytteområde bli til en tettbygd landsby. Hvis planene er i orden, er det lite du kan gjøre med det.
I mange år har vi hatt hytte i et område der vi omtrent har vært alene. Om morgenen har vi kunnet gått ut i pysjen og drikke kaffe helt usjenert, og det har vi virkelig nytt, forteller en hytteeier til Hytteliv.
– Men denne sommeren ble tre tomter rundt oss solgt, deriblant nabotomten. De startet med å hogge ned all skog mellom oss og dem, og dermed ble det slutt på alt som heter privatliv på hytta.
Hun er langt fra den eneste som merker ringvirkningene av at det bygges og bygges i Hytte-Norge. Nye reguleringsplaner og utbygging i stor skala kan endre et område voldsomt, både på godt og vondt.
– Uten omtanke for gamle hytter
– Hadde jeg visst hva jeg vet i dag, ville jeg ikke hatt fritidsboligen vår på Norefjell. Jeg ville kjøpt brukt, og på et sted der det aldri ville bli aktuelt med utbygging, sier hytteeier May-Helen Forsberg.
For få år siden kjøpte mannen hennes tomt i et hyttefelt i det populære hytteområdet, der de så fikk bygget en moderne fritidsbolig.
Men det var først da den sto ferdig, at hun begynte å legge merke til hva den massive utbyggingen i området hadde medført.
– Da jeg gikk rundt der, så jeg at det var noen gamle, flotte hytter innimellom de nye kassene. De må ha stått flott med tanke på skog, stier og dyretråkk i årevis inntil skogen rundt ble hogget ned, gamle stier rasert og myrer gravd opp til fordel for store hytter tett i tett. Utbyggingen har skjedd uten omtanke for de gamle hyttene, og det var først da jeg innså det, at det gikk opp for meg at dette ikke kan ha vært like greit for alle.
– Hva har skjedd med å gå tur på sti?
Forsberg sier hun føler med eierne av de gamle hyttene. Hun synes det er tragisk å se all utbyggingen som skjer på utbyggernes premisser. Det er ofte er rått parti mellom utbygger på den ene siden og natur og gamle hytter på den andre, sier hun.
Hun synes også det er trist når det blir systematikk i at fine skogsveier eller mindre naturstier gjøres om til opparbeidede, brede gangveier og sykkelstier.
– Hva har skjedd med å gå på tur på sti? Det er selvsagt noen fordeler med utbygde hyttefelt. Eldre og uføre får for eksempel vei til hytta, noe som gjør hyttelivet mer tilgjengelig for dem. Men jeg skulle likevel ønske at hyttebyggingen var mer på naturens vilkår.
Ingen eier utsikt og sol
Anders Leisner, advokat hos Huseierne, sier at det er fint lite en enkelt hytteeier kan gjøre med hyttebygging i et område som er regulert for dette – og hvor det foreligger vedtatte reguleringsplaner for byggingen.
– Det kan selvsagt være kjedelig å oppleve at det bygges tett rundt fjellhytta som i mange år har ligget ensomt til på vidda. Men så sant byggingen er i tråd med reguleringsplanen i området, er det stort sett ikke noe du kan gjøre med det, sier han.
Det klare utgangspunktet i Plan- og bygningsloven er at utbyggere skal få ja til prosjektert bygging, så sant planene er innenfor loven og reguleringsplanen, og dermed ikke trenger dispensasjon fra disse.
– Kommer en av de nye hyttene til å stå på tomten nedenfor deg, og ende opp med å ta all utsikten din, så må du faktisk bare akseptere det, sier Leisner. Han understreker at ingen eier utsikt, sol eller lysforhold.
– Ville du sikret deg utsikten, måtte du nok dessverre ha kjøpt tomten selv, fortsetter han.
Les også: Da Marit overtok farfars hytte, var det på tide med drastiske grep
Urimelig skade eller ulempe
Likevel hender det at kommunens plan- og bygningsavdeling ber utbygger om å justere hvor den nye bebyggelsen skal plasseres på de enkelte tomtene. De har nemlig en viss myndighet til å bestemme over dette, påpeker Leisner.
– De kan for eksempel bestemme at hytta skal legges litt lenger mot øst på tomta, dersom det ville gi utbygger like gode vilkår og samtidig ikke gå så hardt utover hyttenaboens utsikt eller lysforhold.
Granneloven kan også av og til trumfe reguleringsplanen, men ifølge advokaten skal det veldig mye til. Det er fordi denne loven bare tar seg av de tilfellene der naboer gjør noe som gir urimelig skade eller ulempe for den andre.
– Det er sjelden urimelig at en som eier en tomt, får bygge på den – selv om den som eier hytta bak, får ødelagt utsikten sin.
Les også: Hytteeier Gry Elisabeth jubler over nye byggeregler
Du kan påvirke reguleringsplanene
De fleste norske kommuner har reguleringsplaner som forteller noe om hva, hvor og hvordan man kan bygge nye hytter og hus. Planene, som kan være veldig forskjellige fra sted til sted, blir med jevne mellomrom revidert eller laget helt på nytt.
– Og det er da, når kabalen legges, at hytteeiere kan ha en mulighet til å påvirke hvordan hytteområdet deres skal se ut i fremtiden, sier Anders Leisner, advokat hos Huseierne.
Involver deg tidlig
Men for at du skal ha noen sjans, må du inn i prosessen så tidlig som mulig: Send innspill, oppsøk åpne debatter eller inviter lokalpolitikerne til innspillsmøte.
– Du må påvirke de politiske aktørene i hyttekommunen før beslutningene er tatt. For når det er gjort, er løpet ofte kjørt, sier Leisner.
Han påpeker samtidig at det er viktig å være klar over at reguleringsplaner grunner i politiske beslutninger i kommunen, og at det derfor er sjelden kommunepolitikerne bryr seg veldig om hva en enkeltperson med hytte i kommunen måtte mene.
– Så det er nok urealistisk å tro at Hvermannsen får stoppet en reguleringsplan som vil åpne for utbygging i et hyttefelt, sier han.
Klarer en derimot å organisere en større gruppe, gjerne en hyttevelforening, som står sammen om velbegrunnede standpunkt, har man lettere for å nå frem. Enda bedre er det om man attpåtil presenterer en konkret, alternativ løsning.
– Men man bør være saklig og løsningsorientert, sier Leisner.
Les også: (+) Arne Næss kjøpte tomt for 150 kroner og bygget det som skulle bli Norges mest berømte hytte
Engasjert velforening
Og det er akkurat det Rauland Hyttevelforening har gjort. I flere år har de på vegne av hyttefolket engasjert seg i problemstillinger som har dukket opp i forbindelse med en ny kommunedelplan for hytteutbyggingsområdet på Rauland.
– Da forslag til ny kommunedelplan ble sendt på høring, opprettet vi en egen arbeidsgruppe som kom med innspill på vegne av hyttevelforeningen. Det endte opp med at planen ble trukket tilbake, og det jobbes nå med en ny utgave. Når den kommer, vil vi gi nye innspill. Vi er opptatt av å få inn viktige prinsipper i kommunedelplanen, i og med at den legger føringer for nye reguleringsplaner som kommer, sier Dag Ausen, leder av Rauland hyttevelforening.
Når det kommer nye eller reviderte reguleringsplaner i området, leverer alltid hyttevelforeningen samlede høringssvar på vegne av medlemmene sine.
– Vi opplever imidlertid at hyttefolkets interesser bare i begrenset grad blir tatt hensyn til. Det er derfor det er viktig for oss å få inn noen prinsipper i kommunedelplanen som kommer, sier han og fortsetter:
– Når det er sagt, vi ønsker å jobbe sammen med kommunen, grunneiere og utbyggere gjennom god dialog og involvering slik at vi utvikler Rauland til det beste for både hyttefolk, lokalbefolkning og næringsliv.
Les også: Deler hytta med 27 andre: Fnyser av hytte-advarsel
Advokat: – Svar på nabovarselet
Dersom hyttenaboen har konkrete planer om å bygge på hytta, sette opp anneks eller utføre andre større arbeid som er søknadspliktig, må han eller hun sende deg nabovarsel før selve arbeidet går i gang. Har du synspunkter på hvordan sluttresultatet blir, bør du gripe anledningen til å si din mening, råder Hyttelivs juridiske ekspert, advokat Harald Ramm.
– Sjekk i første omgang om tiltaket er i henhold til reguleringsplanen i området, i denne kan det nemlig være strenge krav til hvordan bygninger skal se ut når det gjelder høyder, etasjer, størrelse, materialvalg og taktekking, sier Ramm.
Er tiltaket i tråd med planen, har du lite du skulle sagt.
– Stort sett spiller det liten rolle hva du som nabo mener i slike tilfeller, for det er sjelden at denne typen naboklager tas til følge. Men samtidig er det også slik at jo mindre detaljert en reguleringsplan er, jo mer kan du som nabo ha å si – for da er ikke utbyggers rettigheter så klart definert, sier Anders Leisner, advokat i Huseierne.
En klage kan være viktig
Oppdager du at det varslede tiltaket til hyttenaboen er i strid med reguleringsplanen, bør du klage ved å svare på nabovarselet og påpeke det du mener er lovstridig.
– Er naboens byggeprosjekt i strid med planen, må han eller hun få dispensasjon fra kommunen til å gjennomføre. En protest fra deg som er nabo vil i disse tilfeller være viktig, da har du større påvirkningsmulighet, sier Ramm.
Skulle kommunen likevel gi hyttenaboen din dispensasjon fra loven eller reguleringsplan, kan du klage på det.
– Du kan også klage til Statsforvalteren hvis kommunen ikke tar klagen din til følge, og eventuelt også gå til Sivilombudsmannen dersom heller ikke Statsforvalteren gjør det. I visse tilfeller kan du også få prøvet saken i domstolene, sier Ramm.
