Da hytta til Gunhild begynte å synke, fikk søsteren hennes en god idé: «Du synes ikke hytta di er lita, da?»

Vi har gått i drøye to kilometer, gjennom spredt furu- og granskog, langs små myrer og over klukkende bekker.

Gunhild Momraks hytte ligger helt for seg selv, og er fortsatt motstykket til hyttefelthytta. Men hva har skjedd med den vesle, tjære­beisede tømmerkoia?

Foran oss står en dobbelt så stor hytte med svartmalt panel og hvitsprossede vinduer.

– Den er kanskje ikke så koselig som før, men nå har den mye høyere bruksverdi, sier Gunhild.

Egentlig hadde hun ikke tenkt å bygge ut. Men etter noen år viste det seg at grunnarbeidet hadde vært for dårlig.

Hytta var i ferd med å synke, og vannet seg inn. Gulvet nærmet seg jorda og råten truet. Derfor begynte Gunhild å spa unna for å komme ned til grunnfjellet, og fundamentere hytta på nytt.

Da hun kom ned til fast fjell, syntes hun det var ordentlig fint. Var det like fint overalt? Etter å ha skuffet vekk 25 kubikkmeter, kunne hun smile til synet av store partier blottlagt berg.

– Det var da søsteren min kom med det dumme spørsmålet: «Du synes ikke hytta di er lita, da?». Hun mente at jeg nå hadde alle muligheter til å bygge på. Og det hadde hun jo rett i.

Les også: Da familien så en avløpskum på tomta, fikk de en god idé

Gamlehytta er soverom

Denne gangen skulle ikke Gunhild gjøre alt selv.

Den nye fløyen, som i dag utgjør størsteparten av hytta, er bygget sammen med et snekkerfirma fra bygda.

Grovarbeidet ble gjort nede i dalen, og elementene ble siden fraktet opp og montert i løpet av noen vinteruker.

– Det var kaldt, surt og bare moro, husker Gunhild.

Den ti år gamle drømmebua ble så å si innlemmet i den nye hytta.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Gulvet var nemlig ikke det eneste problemet, også taket var i dårlig stand.

– Jeg hadde bomma med den siste delen av taket, så der hadde det begynt å råtne. Nå har jeg gått vekk fra tretakrenner. Det er ikke så viktig at ting skal se gammeldags ut, det må fungere.

Den opprinnelige hytta er nå blitt soverom. Tømmerstokkene er fortsatt eksponert på innsiden, og forteller historien om at dette en gang har vært et selvstendig bygg.

Forbindelsen til hovedhytta går gjennom en dør og et trappetrinn. Her finner vi kjøkken og stuekrok. Her er også hyttas nye hovedinngang. 15 kvadratmeter er nå vokst til 38.

– Hytta er blitt fryktelig stor, da. Når man har mer plass, trenger man ikke lenger være så kreativ. Det er ikke lenger like stort behov for smarte løsninger.

Les også (+): Vaskerommet i kjelleren var verken praktisk eller hyggelig. Se den utrolige forvandlingen

Sover ute hele året

Gunhild sløser likevel ikke med kvadratmeterne.

Hun har for eksempel ikke fast utemøblement, men bærer heller pinnestolene inn og ut når været frister til utelunsj. En vegghengt stige leder opp til en delvis skjult hems der tre madrasser ligger klare.

Nå kan Gunhild tilby sengeplass til 6–7 overnattingsgjester. Selv sover hun ute, også når hun er her alene. Også om vinteren.

Brisken som står inntil gamlehyttas østvegg er den nye favorittplassen. Her kan hun våkne til synet av spankulerende ryper i soloppgang. Vinterkulda plager henne ikke.

– Det er bare bra å puste inn kald luft. Jeg varmer dyna i stua på forhånd, så går det fint. Jeg blir aldri forkjølet.

Les også: Dette må du huske på – kan oppstå mugg og dårlig lukt

Gammelt hytteliv

Selv om den nye hytta har gitt noen nye muligheter, er hyttelivet stort sett ved det gamle.

– Egentlig er det det samme hvordan hytta ser ut. Det er jo plassen jeg er glad i, verdien av å komme opp hit og å være i naturen.

Når hun tar turen «opp i heia», er det ofte med andre. Selv om byggingen av den første drømmehytta var et soloprosjekt, er det ikke noe mål i seg selv å være her alene.

– Jeg liker å glede andre. Det er stas for meg at folk er med på tur og plukker multer, slikt blir jeg glad av.

Nå er nemlig tiden kommet for å høste av innsatsen. Panelet er nymalt, biodoen på stell og sukkulentene og fiolene vokser til på taket.

Men hva skjer med selve skapertrangen nå som hytta er ferdig for andre gang?

– Jeg trenger ikke flere hobbyer nå. Samtidig trives jeg jo ikke så godt med ikke å gjøre noen ting. Jeg liker å ha noe å pusle med.

Og som alle hytteeiere vet, finnes det alltids noe å ta seg til. Hugge ved, dra ørret, reparere et bordben. Små aktiviteter som holder en unna sofaen. Ikke nødvendigvis noe altoppslukende.

– Nei, nå ser jeg ikke for meg flere store prosjekter, sier Gunhild.

Se flere før og etter bilder under:

Skråtak, dører og vinduer gjorde soverommet vanskelig å innrede – sjekk den budsjettvennlige løsningen!

Da Maren og Per-Sigve pusset opp hytta, valgte de å beholde den smarte løsningen i gulvet